Tabelltips: – Overraskende at ikke flere tror Chelsea vinner greit

Tabelltips Premier League: Chelsea vant serien i overlegen stil i vår. Ekspertene tror det blir jevnere denne sesongen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se høydepunkter fra forrige sesong i videovinduet øverst!

1. plass: Chelsea

Forrige sesong ledet Chelsea ligaen rekordmange 274 dager. Aldri før hadde et lag ligget øverst på tabellen flere dager i en og samme Premier League-sesong.

Til sammenligning ledet Manchester City, vinnerne sesongen i forveien, Premier League bare 15 dager i 2013/14-sesongen.

Chelseas fullstendig overlegne ligatriumf var så å si aldri truet, og selv om de avga poeng i to av de tre siste kampene vant de med åtte poeng til tabelltoer City.

For femte gang gikk de ubeseiret gjennom en sesong på eget gress, for med 15-4-0 på Stamford Bridge var det som i 2004/05, 2005/06, 2006/07 og 2007/08 ingen lag som dro fra Vest-London med tre poeng.

De scoret også i samtlige av hjemmekampene, noe de sist gjorde i tittelsesongen 2009/10, og med José Mourinho som svinger av taktstokken ble det igjen så å si umulig å innta fortet Stamford Bridge. Det eneste laget som klarte det var utrolig nok League One-laget Bradford, som slo dem 4-2 i FA Cupens fjerde runde.

Verken i ligacupen, som Chelsea vant etter 2-0 mot Tottenham i finalen, og i Mesterligaen, der laget røk ut på bortemål etter to uavgjorte oppgjør mot PSG, var det ingen som klarte å vinne over José Mourinhos lag. 

Dermed var det faktisk kun fire lag som slo Chelsea totalt, fordelt på alle turneringer, i sesongen 2014/15. I tillegg til Bradfords sjokkseier i FA Cupen tapte de nemlig borteoppgjørene mot Newcastle, Tottenham og WBA i Premier League, og det sistnevnte av dem kom sågar etter ligatittelen var i boks. Fire tap i alle turneringer er for øvrig også rekordlavt for et lag i Premier League-æraen.

Selv Arsenals «Invincibles» i 2003/04 tapte flere, da de tapte en kamp i FA Cupen mot Manchester United, begge semifinaleoppgjørene mot Middlesbrough i ligacupen og tre kamper i Mesterligaen mot Inter, Dynamo Kiev og Chelsea. 

Spill Premier League-manager her!

I starten av forrige sesong var det også mange som lanserte idéen om at Mourinho rådet over et nytt «invincibles»-lag, da man etter 14 seriekamper var ubeseiret og blant annet hadde kommet seg unna tøffe bortekamper mot Manchester City og Manchester United med uavgjortresultater i bagasjen. Sunderland hadde også holdt dem til 0-0, mens de resterende elleve kampene hadde endt med tre poeng.

I den 14. runden ble det dog slutt på seiersrekken, da Newcastle slo Mourinhos kommende mestere 2-1 på St. James' Park 6. desember. Resten av måneden gikk man så ubeseiret, før sesongens andre nederlag - og verste enkeltkamp - kom på White Hart Lane mot Tottenham 1. januar. Hele 5-3 vant Spurs, men fra denne kampen og til sesongslutt var de blå utilnærmelige.

2-0 mot Newcastle, 5-0 borte mot Swansea og 1-1 mot tittelkonkurrent Manchester City fulgte i de tre kampene etter braknederlaget på White Hart Lane, og de som trodde at Chelsea-stoget ville stoppe opp fikk aldri rett. Riktignok ble de i løpet av de ti neste rundene ikke spilt en eneste kamp der det ikke endte med enten uavgjort eller ettmålsseier, men så lenge åtte av kampene endte med tre poeng var det jo mer enn godt nok til å dra fra alt som var av konkurrenter.

3-1-seieren borte mot Leicester 29. april fjernet i realiteten all tvil, før siste rest av teoretisk mulighet for at man skulle glippe ble fjernet da Crystal Palace ble overvunnet 1-0 i den 35. runden. Chelsea var ligamester, og selv om det ble 1-1 hjemme mot Liverpool i den neste runden og 0-3-tap borte mot WBA i nest siste kamp, var triumfen på åtte poengs margin til nummer to relativt overlegen.

Dermed tok Chelsea sin fjerde Premier League-tittel, hvorav tre av dem har kommet under José Mourinhos ledelse, og med portugiseren ved roret er de blå de flestes favoritt til å gjenvinne tittelen også kommende sesong.

Keeper:
En av hovedgrunnene til Chelsea-titlene har vært solid keeperspill, og der Petr Cech var den dominante ved de tre foregående måtte tsjekkeren se seg forbigått i keeperkøen på Stamford Bridge forrige sesong. Thibaut Courtois ble nemlig hentet tilbake etter tre sesonger på utlån i Atlético Madrid. 

Den storvokste belgieren gjorde tidlig krav på førstekeeperplassen, og til tross for at Courtois bar draktnummer 13 var det ingen tvil om at Cechs dager som førstevalg i klubben var over. Kun sju ganger kom Cech på banen i Premier League forrige sesong, og ble solgt til Arsenal da sesongen var over, mens Courtois viste at han var en av ligaens beste aktører.

Hadde det ikke vært for at David de Gea hadde en utrolig sesong i Manchester United-buret ville Chelseas nye nummer én trolig vært en klar kandidat til sesongens lag i divisjonen, og 23-åringen holdt nullen i tolv kamper i debutsesongen. Til sammenligning holdt Cech nullen 24 ganger i sin debutsesong i 04/05, men da leverte da også Chelsea ekstremlave 15 baklengsmål totalt på en Premier League-sesong.

De tallene var ikke Courtois i nærheten av forrige sesong, men kjempen på 1,99 leverte flere ganger matchavgjørende redninger og kunne ved sesongslutt legge til både Premier League- og ligacup-triumf på en allerede sterk CV. Som 23-åring har nå han allerede i tillegg vunnet den belgiske cupen og serien, spansk La Liga og cup, Europaligaen, den europeiske supercupen og individuelle priser for både årets keeper i Belgia og Spania, samt plass på Mesterligaens beste ellever i 2013/14.

Ny reservekeeper på Stamford Bridge denne sesongen er Asmir Begovic, som i en årrekke også har vært regnet for å være blant Premier Leagues ypperste målvakter. Bosnieren kommer fra Stoke for rundt 100 millioner kroner, og er i sin tidligere klubb kåret til sesongens beste spiller i to av de tre siste sesongene. I 2013 fikk han også prisen for årets spiller i hjemlandet, og når han nå overtar Cechs gamle draktnummer 1 er det med visshet om at det trolig blir noen kamper innimellom også i hans nye klubb.

Les mer om Begovic - og se scoringen hans fra over 90 meter i 2013/14-sesongen!

Forsvar:
Forsvaret til Chelsea har gjennomgått en del forandringer siden sist José Mourinho var i klubben, men én mann er igjen fra de første glansdagene, nemlig John Terry. Chelsea-kapteinen ble forrige sesong Premier League-historiens mestscorende forsvarsspiller da hans fem ligamål tok ham opp i 39 totalt, og han spilte kanskje sin beste sesong noensinne i en alder av 34.

Veteranen var på banen hvert eneste minutt, og ble med det kun den andre utespilleren i Premier League-æraen som spilte samtlige minutter av en sesong for et tittelvinnende lag. Gary Pallister gjorde det samme i Manchester United i 1992/93, men det var i en alder av 27. Terrys prestasjoner forrige sesong gjorde at han kom med på årets lag i Premier League for fjerde gang i karrieren, men de tre foregående var i 03/04, 04/05 og 05/06. 

På den tiden var han regnet for å være nasjonens kanskje ypperste stopper, fikk prisen for sesongens beste spiller i 2004/05, havnet på VMs lag i 2006 og ble utnevnt til årets beste forsvarsspiller av UEFA både i 2005, 2008 og 2009, men opplevde en liten nedtur da André Villas-Boas skulle revolusjonere Chelsea i begynnelsen av det inneværende tiåret. «Den nye Mourinho» klarte dog aldri å revolusjonere nok, og da Roberto Di Matteo overtok var han tilbake i midtforsvaret der han hørte hjemme.

2012/13-sesongen ble noe ødelagt av både skader og suspensjon, den sistnevnte for rasismesaken der han først ble frikjent i retten for deretter å bli straffet av FA. Denne saken ledet også til hans exit fra det engelske landslaget, og uten landslagsfotball har han kunnet konsentrere seg kun om klubbfotball de siste tre sesongene. Kanskje er det også derfor han har gjenvunnet formen som en av ligaens beste stoppere, og han blir nok en gang Chelseas viktigste mann i de bakre rekker.

Opp gjennom årene har hans stopperpartnere siden debuten i 1998/99-sesongen hett alt fra Marcel Desailly, Frank Leboeuf, William Gallas, Ricardo Carvalho og David Luiz til Robert Huth, Bernard Lambourde, Emerson Thome og Jeffrey Bruma, men de foregående sesongenes partnerskap med Gary Cahill er uten tvil noe av det bedre han har vært del av. 29 år gamle Cahill spilte selv 36 av 38 kamper forrige sesong, og har etablert seg som det soleklare førstevalget ved kapteinens side etter 3,5 sesong i klubben.

Cahill gikk gradene i Aston Villa, der han Premier League-debuterte i 2005/06, men det var først i årene i Bolton mellom 2008 og 2012 han etablerte seg som en av Premier Leagues beste stoppere. Etter tre hele og to halve sesonger på Reebok Stadium ble han solgt til Chelsea for snaut 100 millioner kroner i januarvinduet i 2012, og skuffet ikke på Stamford Bridge. Riktignok tok det litt tid før han fant virkelig roen, men de to siste sesongene er også han tatt ut på sesongens lag i Premier League.

Etter at han sikret seg ligatittelen i mai har han i løpet av tre år vunnet både FA Cupen, Mesterligaen, Europaligaen, ligacupen og Premier League, og ifølge Daily Mail er han den spilleren som har vunnet hvert eneste av de store troféene man kan vinne som toppspiller i England på kortest mulig tid.

Alternativene til Terry og Cahill i Chelsea-stopperparet er ikke mange, men både Branislav Ivanovic og ungguttene Kurt Zouma og Nathan Aké kan nok komme til å opptre der kommende sesong. De to 20-åringene Zouma og Aké fra henholdsvis Frankrike og Nederland blir muligens framtidens stopperpar i den blå delen av Vest-London, og spesielt Zouma ble også brukt en del allerede forrige sesong.

Giganten kom fra Saint-Étienne der han allerede hadde tre sesonger bak seg i Ligue 1, og i debutsesongen i England ble det 15 nye kamper på øverste nivå. I tillegg spilte han også elleve kamper i cupene, blant annet fra start i en defensiv midtbanerolle i ligacupfinalen mot Tottenham. Der viste Mourinho at han til de grader har tiltro til ungguttens egenskaper, og han blir meget spennende å følge kommende sesong.

Jevnaldrende Aké har spilt fem Premier League-kamper, fordelt på 3-1-1 i de tre sesongene han har vært i seniordiskusjonen på Stamford Bridge. Han kom fra Feyenoord som 15-åring i 2010, og debuterte i ligaen som 17-åring i desember 2012. Allikevel har han ikke vært i nærheten av å spille seg til noe som ligner på en plass i laget, og forrige sesong var han også i en måned utlånt til Reading i Championship.

Konkurransen om plassene er nemlig beinhard, og ettersom de fleste av spillerne også spiller hver eneste kamp er det små muligheter for å rullere seg inn på laget. Høyreback Branislav Ivanovic er kanskje den største jernmannen av alle, og har siden en trang start i Chelsea-trøyen spilt henholdsvis 26, 41, 48, 45, 59, 50 og 47 kamper i den ene maratonsesongen etter den andre. Serberen er fremdeles kun 31 år, og kom med på sesongens lag i Premier League både i 2009/10 og 2014/15.

Da klubben vant Europaligaen i 2013 ble han matchvinner og kåret til banens beste, mens han forrige sesong kom med på årets lag i Mesterligaen til tross for at Chelsea røk ut i kvartfinalen. Kun fire av Chelseas offensive spillere leverte flere målpoeng (scoringer og målgivende) enn Ivanovics totalt ni forrige sesong, og han er kjent både for de offensive bidragene og for en knallhard og resolutt forsvarsstil der han ikke tar noen fanger.

Ettersom César Azpilicueta er blitt mer eller mindre fast venstreback, til tross for at han er høyrefotet og kom til klubben som høyreback, blir det i praksis ingen konkurranse om backplassen for Ivanovic i den kommende sesongen. 25 år gamle Azpilicueta er nemlig Chelseas eneste venstreback, etter salget av Filipe Luís. Det kommer trolig minst en defensiv forsterkning til Chelsea-laget i løpet av sommeren, men enn så lenge må de i hvert fall belage seg på at gjengen som er der allerede skal spille nok av kamper. Azpilicueta har spilt snaut 30 ligakamper hver av de tre siste kampene, og utmerket som en av divisjonens mest stabile backer.

Midtbane:
Stabilitet er det til de grader også i midtbaneleddet, der forrige sesongs sentrale duo Cesc Fàbregas og Nemanja Matic i mange øynes var ligaens beste sentrale midtbanespillere. I en alder av 28 år tok Fàbregas sin første engelske ligatittel, over elleve år etter debuten i Arsenal. Spanjolen var også nære ved å slå sin gamle lagkamerat Thierry Henrys assist-rekord i Premier League, men med 18 totalt endte han to bak den legendariske franskmannen.

Det fikk han nok høre av sin tidligere kaptein, som hadde mye å si for Fàbregas' tidlige utvikling. Det samme hadde da 18 år gamle Philippe Senderos, som kunne både engelsk og spansk og hjalp da 16 år gamle Fàbregas å tilpasse seg livet i Nord-London da de to Arsenal-nykommerne bodde sammen fra sommeren 2003. Fábregas var hentet fra Barcelona, og debuterte 16 år og 177 dager gammel som den yngste i Arsenal-historien i oktober 2003. 

Derfra gikk det kun slag i slag for midtbanevirtuosen, selv om han ikke fikk noen ligakamper i debutsesongen og med det heller ikke fikk medalje i sesongen som til nå er Arsenals siste tittelvinnende sesong. Gjennom åtte år i klubben vant han faktisk bare en FA Cup-pokal, men var med på laget som tapte Mesterliga-finalen, ble lagets kaptein, kom med på årets lag i Premier League to ganger og ble kåret til årets unge spiller i Premier League en gang.

I tillegg vant han EM i 2008 og VM i 2010 med Spania, så da gamleklubben Barcelona lokket ham tilbake til Spania sommeren 2011 var det dermed en erfaren 24-åring som pakket sakene og returnerte til hjemlandet. Der ble han i tre sesonger, og vant på ligaen og cupen, før det altså ble retur til Premier League forrige sommer. Arsenal ønsket seg ham etter rapportene ikke, og i stedet signerte han for det som skulle bli José Mourinhos nye mesterlag i Chelsea. 

Debutsesongen startet i hundre, og leverte totalt 15 målpoeng (mål og målgivende) i første halvdel av sesongen. Utover våren ble bidragene færre og færre, men han endte uansett på 18 målgivende og tre mål i debutsesongen. Midtbanekollega Matic bidro på langt nær like mye i denne delen av spillet, med ett mål og tre målgivende, men så er det heller ikke derfor serberen er del av laget.

Giganten på 1,94 gjør dog alt annet, og hans taklinger, løpskapasitet og evne til å bryte ned motstanderne med en enorm tilstedeværelse står ikke tilbake for noen i Premier League. Den nå 27-år gamle sentrale midtbanespilleren kom til Chelsea første gang allerede i 2009, fra slovakiske Kosice. Da var han sett på som playmaker, men fikk aldri gjennombruddet og ble utlånt til Vitesse. Deretter ble han solgt til Benfica, som en del av avtalen som sendte David Luiz til Chelsea.

I Portugal utviklet han seg til å bli et defensivt monster, og da José Mourinho overtok Chelsea igjen sommeren 2013 ble det tidlig klart at han ønsket seg Matic tilbake til klubben. I januar 2014 ble overgangen gjennomført, for i underkant av 250 millioner kroner, og siden den gang har ikke giganten sett seg tilbake. Allerede i comeback-sesongen utmerket han seg som en sentral del av laget, mens han i tittelsesongen i fjor kom med på årets lag i divisjonen.

Matic-Fàbregas-duoen gjorde også sitt til at det ble begrenset spilletid sentralt på midten for John Obi Mikel, som ved siden av Kurt Zouma var det eneste reelle defensive midtbanecoveret. Nigerianeren hadde gjennom sine første åtte sesonger på Stamford Bridge ligget på mellom 35 og 49 kamper, men forrige sesong ble det kun 26 på 28-åringen. Ettersom Marco van Ginkel er utlånt på ny, og man foreløpig ikke har hentet noen nye, blir det trolig til at Mikel allikevel forblir i Chelsea, til tross for rykter om en overgang til blant annet tyrkisk fotball.

Foran den sittende duoen benyttet Mourinho seg forrige sesong stort sett av en treer med to kanter og en offensiv sentral midtbanespiller, og i en av disse tre rollene spilte til enhver tid Eden Hazard. Forrige sesongs store Chelsea-spiller spilte samtlige 38 ligakamper, ble kåret til årets spiller i England av både spillerne og journalistene og var selvskreven på årets lag i divisjonen - for tredje sesong på rad.

24-åringen scoret for andre sesong på rad 14 ganger i ligaen, og har vært en av Premier Leagues mest dominerende spillere siden han kom til Chelsea fra Lille sommeren 2012 for £32 millioner (rundt 350 millioner kroner). Dit kom han etter tre sesonger som Ligue 1s mest dominerende offensive midtbanespiller, og man trenger ikke å se mer enn på Hazards individuelle meritter fra de siste sju sesongene for å skjønne hvor god han har vært de siste årene:

  • 2008/09: Årets unge spiller i Ligue 1
  • 2009/10: Årets unge spiller i Ligue 1, med på årets lag i divisjonen
  • 2010/11: Årets spiller i Ligue 1, med på årets lag i divisjonen
  • 2011/12: Årets spiller i Ligue 1, med på årets lag i divisjonen
  • 2012/13: Med på årets lag i Premier League
  • 2013/14: Årets unge spiller i Premier League, med på årets lag i divisjonen
  • 2014/15: Årets spiller x to i Premier League, med på årets lag i divisjonen

I tillegg er han de to siste sesongene kåret til årets spiller i Chelsea, forrige sesong fikk hele 23 motstandere gult kort for å felle ham og belgieren har virkelig levd opp til merkelappen som «Europas mest ettertraktede spiller» da han ankom England for tre år siden.

I de to andre offensive midtbaneposisjonene forrige sesong var det stort sett tre brasilianere som byttet på å spille ved siden av Hazard. Willian endte på 36 ligakamper, to mål og tre målgivende, Oscar på 28 kamper, seks mål og åtte målgivende og Ramires på 27 kamper, to mål og fire målgivende, men de to sistnevnte spilte også enkelte kamper mer sentralt i banen. Trioen blir uansett viktige også i den kommende sesongen, ettersom Mourinho nok en gang velger å gå for en smal tropp.

Fra og med januarvinduet og ut var også Juan Cuadrado et alternativ i denne lagdelen, men colombianeren fikk kun fire kamper fra start og åtte som innbytter og leverte verken mål eller målgivende pasninger etter overgangen fra Fiorentina. I praksis hadde han erstattet André Schürrle, som gikk til Wolfsburg i samme vindu, og tyskerens bidrag til ligatittelen var desto sterkere, da han scoret tre mål før han forlot klubben i januar.

Også i sesongoppkjøringen har Cuadrado slitt, og i den siste treningskampen mot Fiorentina onsdag leverte han ifølge rapportene en forestilling på den ene vingen som David Copperfield ville vært stolt av. På den andre vingen var det dog en annen kraftplugg som viste at han ønsker å spille en rolle i Chelsea-laget kommende sesong. Victor Moses tar nemlig fatt på sin andre Chelsea-sesong, tre år etter at han ble hentet til klubben. For etter kun ett mål på 23 kamper etter overgangen fra Wigan i 2012 ble det utlån til Liverpool og Stoke i de to neste årene for den nigerianske landslagsspilleren. Nå er han blitt 24 år, og ser ut til å ha blitt gitt en siste sjanse til å skinne i Chelsea-trøyen.

Foreløpig er også etter år yngre Mohamed Salah Chelsea-spiller, men egypterens overgang til Roma blir etter alt å dømme bekreftet i løpet av kort tid. Den lille driblefanten spilte uansett kun tre ganger i ligaen for de blå i fjor, før han forsvant til Fiorentina på lån som en del av avtalen som tok Cuadrado til Vest-London. Andre alternativer i lagdelen er ungguttene Nathaniel Chalobah (20), Bertrand Traore (19) og Ruben Loftus-Cheek (18).

Selv om Loftus-Cheek fikk tre ligakamper forrige sesong er det spesielt Traore som trolig har størst forhåpninger om spilletid denne sesongen, 18 måneder etter at han ble hentet til klubben og umiddelbart lånt ut til partnerklubben i Nederland, Vitesse. Forrige sesong scoret vingen 14 ganger i nederlandsk Æresdivisjon, og mannen fra Burkina Faso har fått beskjed Mourinho at han denne sesongen skal få spilletid for Chelsea. 19-åringen har for øvrig allerede utrolige 24 landskamper for hjemlandet, og debuterte som 15-åring i september 2011.

Angrep:
Forrige sesong handlet Chelsea-angrepet stort sett om én mann, nemlig Diego Costa. I sin debutsesong etter overgangen fra Atlético Madrid scoret «Beistet» 20 ligamål og lå lenge an til å bli toppscorer i divisjonen. Skadefravær gjorde dog at han kun spilte 26 kamper, men det var nok til å komme med på årets lag i divisjonen og å bli nominert til årets spiller.

Se også: Alle målene fra «Beistet»s fantastiske førstesesong

Dermed surfet han videre på suksessen fra sesongen i forveien, da han scoret 27 ganger for Atlético Madrid-laget som vant La Liga foran snuten på stjernene fra Barcelona og Real Madrid. Forut for det året hadde han aldri scoret mer enn ti ligamål for noen lag, men i sin andre periode i Madrid fikk han det virkelig til å svinge. 

De første årene i den spanske hovedstaden var dog tunge, etter overgangen fra portugisiske Braga i 2007, og han var utlånt både til gamleklubben og til Celta og Albacete før han ble solgt til Valladolid i 2009. Der scoret han seks ganger på de første tolv kampene i ligaen, og til tross for at han slet mer siste halvdel av sesongen valgte Atlético å benytte tilbakekjøpsklausulen han hadde i sin kontrakt, og benyttet ham som backup til Sergio Agüero og Diego Forlán på Vicente Calderon.

Etter hvert spilte han seg inn på laget i stedet for Forlán, men var allikevel på vei til å bli solgt til tyrkiske Besiktas sommeren 2011. En kneskade satte dog en stopper for overgangen, og også for sesongstarten 11/12, før han ble utlånt til Valladolid i januar 2012. Da begynte han å score mål, og endte på ti på 16 kamper for klubben, noe som betydde at han i 2012/13 igjen fikk en sjanse i Atlético.

Den fikk han sammen med Radamel Falcao, som hadde scoret 24 ganger sesongen i forveien og var blitt klubbens store stjerne etter at Sergio Agüero forsvant til Manchester City. I 12/13-sesongen ble det ytterligere 28 mål for Falcao, mens Costa bidro med ti, inkludert i den spanske cupfinalen da Atlético slo Real Madrid for første gang siden 1999

Året etter var Falcao borte, og da Costa for første gang fikk spille førstefiolin ble det også toppscorertittel i klubben. Kun Lionel Messis 28 og Cristiano Ronaldos 31 ligamål var flere enn Costas 27, og dermed fulgte altså også en overgang til Chelsea forrige sommer. Der fortsatte han å pøse inn mål, spesielt i starten av sesongen, men det ble etter hvert klart at han langt ifra kunne spille alle kampene.

Sju mål på de fire første kampene var uansett ekstremt imponerende, og Costa var svært sentral i pangstarten som gjorde at Chelsea satte strak kurs mot ligatittelen allerede på høstparten av sesongen. Skadene preget ham dog mot slutten, og i sommer begynte det sågar å svirre rykter om at den brasilianskfødte spanske landslagsspissen ville forlate klubben etter kun én sesong. Spekulasjonene gikk på at han sliter med klimaet og språket i England og heller ikke maten skal være slik han ønsker seg den. I ettertid ble disse overgangsspekulasjonene avvist, og når han nå får sin gamle lagkamerat fra Atlético Madrid til klubben blir det kanskje enda mindre grunn til hjemlengsel for 26-åringen.

Radamel Falcao har nemlig signert en ettårig utlånsavtale med Chelsea, en sommer etter at han signerte en tilsvarende avtale med Manchester United. Debutsesongen i Premier League ble langt ifra noen sukses, da Falcao slet både med formsvikt, skader og dårlig uttelling, og han endte på kun fire mål i løpet av sine 26 ligakamper i Manchester United-drakt.

Se også: Videoen som beviser at Falcao sliter med synet 

Færre mål hadde ikke colombianeren scoret siden sine to første sesonger for River Plate i 2005/06 og 2006/07, og spesielt etter at han kom til Europa har målene stort sett kommet på løpende bånd. De fire første sesongene på europeisk jord endte med 41 mål på 51 kamper i Porto og 52 på 68 i Atlético Madrid, før han opplevde motgang for første gang i karrieren da skadene tok ham etter overgangen til Monaco sommeren 2013.

Allikevel nettet han ni mål på 17 kamper i debutsesongen og to på tre før utlånet til Manchester United forrige sesong, og tar vi med 25 landslagsmål på 61 kamper for et såpass sterkt landslag som Colombia så vet vi at vi har å gjøre med en spiller som har scoret mye mål de siste sesongene. Knærne har dog jobbet mot ham lenge, helt siden han skadet leddbåndene for første gang i november 2005.

Fra januar til september 2006 var han for første gang ute i lang tid etter en kneoperasjon, men det skulle gå mange år før han igjen mistet store deler av en sesong på grunn av knærne. Da skaden først kom, kom den sågar også på verst tenkelige tidspunkt. I januar i fjor, et halvt år før VM i Brasil der Colombia var regnet som en av outsiderne, røk nemlig flere av leddbåndene i kneet. Selv om han forsøkte i det lengste å bli rehabilitert til mesterskapets start, måtte han innse at det ble med drømmen. Uten sin største stjerne tok Colombia seg allikevel til kvartfinalen, og man kan bare spekulere i hvordan det hadde gått med en skadefri Falcao.

På grunn av kneproblemene skal også Manchester United ha sikret seg en mulighet til å bryte forrige sesongs låneavtale dersom kneproblemene skulle oppstå på ny. Allikevel ble han værende, men hadde en skuffende sesong og fikk ikke fornyet sitt opphold på Old Trafford. José Mourinho har dog tro på at han skal få Falcao tilbake til gammel form, og har uttalt at han ønsker å hjelpe colombianeren tilbake til hans gamle nivå.

Falcao erstatter klubblegenden Didier Drogba og overtar 9er-drakten etter Fernando Torres på Stamford Bridge. Forut for forrige sesong var de to alternativene til Diego Costa, men den siste dagen i august hentet de blå også en ny spiss til Stamford Bridge. Loïc Rémy ble nemlig hentet inn da Torres ble utlånt til AC Milan, og franskmannen gjorde seg ikke bort i sin første sesong i Vest-London. På kun åtte starter og 13 innhopp fant han veien til mål sju ganger i Premier League, og var med det kun bak Costa og Hazard på toppscorerlisten i klubben forrige sesong.

28-åringen kom til Chelsea etter å ha feilet den medisinske testen i Liverpool tidligere samme sommer. Merseysiderne ønsket ikke å ta sjansen på spissens medfødte hjertefeil, noe som hadde vært påvist hele fem år i forveien da han ble solgt fra Nice til Marseille. I januar 2012 gikk turen videre fra Ligue 1 til Premier League og QPR, der hans seks mål på 14 kamper ikke var nok til å unngå nedrykk. Den neste sesongen ble han dermed utlånt til Newcastle, der det ble 14 ligamål på kun 26 kamper, før forrige sesong altså så ham score sju på 21 i Chelsea-drakten.

Det betyr rimelig respektable 27 Premier League-mål fordelt på kun 61 kamper, hvorav kun 45 av dem har vært fra start. Også Rémy mistet for øvrig en måned av forrige sesong med skade, noe som betyr at alle de tre etablerte Chelsea-spissene har vært skadeplaget i nyere tid. Ungguttene Dominic Solanke og Isaiah Brown er begge kun 17 år, og det har vært rykter om at Mourinho vil komme til å forsterke ytterligere før vinduet stenger.

Trener:
Foreløpig har det portugisiske fotballgeniet dog nøyet seg med Falcao på lån av offensive forsterkninger, og han er etter hvert blitt kjent for å ha små tropper i løpet av sin trenerkarriere. Den karrieren er også en av de mest suksessrike som finnes det siste drøye tiåret. Utviklingen som er foretatt siden han kom inn i fotballen som en tolk for Bobby Robson og etter hvert fikk en analysestilling under Louis van Gaal i Barcelona 1997 er nemlig ekstrem.

Les også: Mourinho er juvelen i van Gaals «manager-akademi»

Fem år tidligere hadde han fått jobb som tolk for Bobby Robson i Sporting, og fulgte engelskmannen videre til Porto og Barcelona. Mourinho opptrådte både som assistent, tolk på pressekonferansene, han planla treningsøkter og han drev taktisk analyse av motstanderlaget. Særlig det defensive lå portugiserens hjerte nære, og selv om Robson forsvant ble han værende i Barcelona under Louis van Gaals styre.

Der fortsatte han å utvikle seg og fikk også nye impulser, før han selv i september 2000 fikk sin første trenerjobb da Benfica ansatte ham som klubbens nye sjef. Det ble dog kun med ni kamper, og den neste managerjobben kom påfølgende sommer i União de Leiria. Der ble det også kun et kort opphold, men denne gangen fordi en enda større klubb ønsket hans tjenester.

I januar forlot han nemlig den relativt lille klubben Leiria, som da lå på 3. plass på tabellen, til fordel for den underpresterende storklubben FC Porto. De lå helt nede på 5. plass, men Mourinho guidet dem til tredje etter elleve seirer og kun to tap på de siste 15 kampene av sesongen. Den påfølgende sesongen ledet han dem så til ligatittelen, hele elleve poeng foran eks-klubben Benfica, og satte med 86 poeng ny poengrekord etter omleggingen til tre poeng per seier. Han ledet også laget til seier i UEFA-cupen, før den kommende sesongen skulle bli enda bedre.

I 2003/04 opplevde nemlig Porto tidenes suksessesong, da de allerede fem uker før sesongslutt var seriemestere. Laget vant 17 av 17 hjemmekamper i ligaen og herjet også i Mesterligaen. Under Mourinhos ledelse slp de ut både Manchester United, Lyon og Deportivo i viderespillet før Monaco ble overvunnet 3-0 i finalen. Jubelscenene til Mourinho langs Old Trafford-gresset i 8-delsfinalen er ikke noe som glemmes med det første.

Les også: Ferguson: – Mourinho er litt av en karakter

Den påfølgende sesongen skulle det engelske fotballpublikummet også bli så veldig mye bedre kjent med det portugisiske trenergeniet. Fra han satte seg i sjefsstolen og på pressekonferansen der han ble introdusert for det engelske pressekorpset og titulerte seg selv som «The Special One» første gang og fram til den dag i dag har Mourinho vært et yndet mål for enhver engelsk journalist.

Les også: Her er Mourinhos mest minnerverdige sitater

Selv om han etter 3,5 sesong i Chelsea forlot England til fordel for Inter og Real Madrid, har han hvert eneste år figurert i engelsk presse, og da han kom tilbake til England sommeren 2013 så visste man at det kun var et tidsspørsmål om når han ville vinne ligaen på ny. Her er nemlig Mourinhos CV for de elleve sesongene som har gått siden han ankom England første gang:

  • 2004/05: Chelsea, 1. plass i Premier League, seier i ligacupen
  • 2005/06: Chelsea, 1. plass i Premier League
  • 2006/07: Chelsea: 2. plass i Premier League, seier i FA Cupen, seier i ligacupen
  • 2007/08: Ga seg i Chelsea i september.
  • 2008/09: Inter: 1. plass i Serie A
  • 2009/10: Inter: 1. plass i Serie A, 1. plass i Mesterligaen, 1. plass i cupen
  • 2010/11: Real Madrid: 2. plass i La Liga, 1. plass i cupen
  • 2011/12: Real Madrid: 1. plass i La Liga
  • 2012/13: Real Madrid: 2. plass i La Liga
  • 2013/14: Chelsea: 3. plass i Premier League
  • 2014/15: 1. plass i Premier League, seier i ligacupen

Det er også verdt å merke seg Mourinhos ekstreme hjemmebane-statistikk. Mellom februar 2002 og april 2011 ledet han sine lag i 150 ligakamper på rad på hjemmebane uten å tape. Da Sporting Gijón slo hans Real Madrid 2. april 2011, gikk han sågar inn i garderoben deres etter kamp og gratulerte dem.

VIDEO: Se Frode Gryttens Mourinho-hyllest

I tillegg til alle pokalene hans klubber har vunnet har også Mourinho selv fått mange priser opp gjennom årene. FIFA har gitt ham prisen for årets trener i verden en gang, i den utrolige trippelsesongen med Inter i 2010, mens IFFHS har gitt ham prisen for årets beste klubbtrener hele fire ganger. I tillegg har han vunnet sju priser som sesongens manager i landene han har vunnet ligaen i, og La Gazzetta dello Sport gav ham sågar prisen som årets sportsmann i 2010.

Forrige sesong vant han altså sin tredje Premier League-tittel, og tangerte med det Arsène Wenger på listen over de managerne i engelsk fotball med flest ligatitler. Denne sesongen vil han nok gjøre alt for å forbigå det som etter hvert er blitt sett på som hans erkefiende i engelsk fotball. 

Ekspertenes vurdering:
Kun to av totalt åtte Premier League-eksperter i TV 2s panel tror faktisk at Chelsea gjenvinner tittelen, som det første laget siden Manchester United i 2009, men sju av dem er enige om at det blir topp-to-plassering og dermed er det allikevel Chelsea som blir gjennomsnittsvinneren på TV 2 Sportens tabelltips.

– Jeg er litt overrasket over at det kun er to av oss som tror det, og at ikke flere tror at de vinner greit. De vant enkelt forrige sesong, og i mine øyne er de store favoritter igjen denne gangen. Selv om det blir jevnere nå så mener jeg fremdeles ikke at noen av de andre managerne kommer til å være i nærheten av Mourinho, sier Trevor Morley.

Til tross for at Arsenal, som havner på 2. plass på det gjennomsnittlige tipset, slo Chelsea 1-0 i Community Shield i helgen, mener Morley at dette ikke har negativ innvirkning på Mourinhos lag.

– Jeg tror ikke den Wembley-kampen mot Arsenal vil ha noen som helst negativ innvirkning, og om noe så blir de bare vanskeligere å slå. Det er mer åpent, og det blir nok jevnere, men jeg tror Chelsea vinner serien igjen, sier TV 2s Premier League-ekspert.

Den tidligere Premier League-spissen tror ikke den tynne troppen slår negativt ut for Mourinhos Chelsea denne sesongen heller, men antyder at det kan komme i hvert fall en defensiv forsterkning før vinduet stenger.

– Vi vet at Mourinho er desperat etter en forsvarsspiller, men vi vet også alle at han er vant til å jobbe med små tropper. De har noen unge spillere, som kan slå gjennom, men det er hans greie å ha en liten tropp. Selv store signeringer, som ikke starter nok kamper, blir solgt. Han kommer ikke til å hente noen kun for å ha dem der. Se på Mata, Schürrle og Felipe Luis. Mourinho velger heller å få så mye penger som mulig tilbake så raskt han kan, sier Morley.

Den andre i TV 2s ekspertpanel som spår gjenvinning av Premier League-pokalen er Øyvind Alsaker. Også han tror det kommer en overgang i løpet av den neste måneden.

– Hvordan forsterke et perfekt lag? Det er dilemmaet Jose Mourinho står overfor når Chelsea skal forsvare ligagullet. Jeg tviler litt på at det holder å hente inn cover på keeper- og backplass, så jeg ser for meg en stor signering til for de blå. Stammen i laget ble kjørt knallhardt forrige sesong, og det kostet utover våren. Dessuten er det dårlig nytt at Diego Costa starter med vondt i hamstringen, for Rémy og Falcao er ikke fullgode erstattere, sier Alsaker.

Til tross for at han retter en advarende pekefinger mot det som skjer på spissplass, tror TV 2s kommentator allikevel altså at Chelsea kan forsvare tittelen.

– Det er uansett vanskelig å se for seg at denne gjengen under sin kyndige og kyniske manager ikke blir å finne på en av de to øverste plassene. Mourinho har skapt en kultur for å skvise ut de nødvendige resultatene, og som laget viste i fjor høst; ingen spiller bedre fotball enn Chelsea når det virkelig sitter. Mourinho har også uttalt at det blir beintøft å forsvare ligatroféet. Det tror jeg han får rett i. «Will it go to the wire? Let´s hope so!» sier han engasjert.

Alle de andre TV 2 kommentatorene spår derimot 2. plass for Mourinho og Chelsea denne sesongen.

– Det er vanskelig å gjenskape suksess og Mourinho har en kjempeoppgave der. De har så å si ingen forsterkninger og da er det vanskelig å bevare sulten. Det har vist seg mange ganger tidligere. Diego Costas hamstring kan bli et stort problem, for Falcao har mye å bevise som erstatter og ser ikke ut som om Rémy er god nok til å fylle de støvlene, sier Kasper Wikestad.

– Chelsea vil naturlig nok være favoritter hos de aller fleste, men både Chelsea og Mourinho tok en aldri så liten «gamble» forrige sesong med liten og kompakt stall. Det ble fullklaff. Velger de den samme linjen også denne gang? Hva om noen av de sentrale får lengre perioder ute? spør Per-Jarle Heggelund seg.

– Chelsea er en naturlig favoritt, men kan svekkes dersom Costa pådrar seg en skade. Her blir Matic og Fàbregas helt sentrale, sier Jørgen Klem.

TV 2s nye kommentator, Simen Stamsø Møller, trekker også fram et annet aspekt ved den kommende sesongens Chelsea-lag i sin begrunnelse for 2. plass.

– Siden forrige sesong er jeg noe bekymret for midtstopperne til Chelsea. Da var de stort sett solide, men Terry er straks 35 og Cahill har en tendens til å kløne det til for seg selv, sier han.

Som de fleste andre er han allikevel sikker i sin sak: Chelsea er helt oppi der også i mai neste år.

– Eden Hazard er kanskje den aller beste spilleren i ligaen og Willian så meget fin ut i Community Shield-kampen. Men ettersom han, Fàbregas og Oscar kun virker å være skikkelig gode i perioder, og Costa er mye skadet, er Hazard den eneste garantisten i skrivende stund. Jeg er uansett overbevist om at Chelsea kommer til å kjempe om nok et seriegull, sier han.

Den eneste som plasserer Chelsea utenfor de to øverste plassene er Erik Thorstvedt.

– Chelsea var ikke så gode på våren. De vant suverent, fordi de andre skjøt seg litt i foten underveis. Jeg tror det blir tyngre for dem denne sesongen. Mourinhos tredjesesonger har ofte vært tynne. Det har skjedd før, og det kan skje igjen, sier han.

TV 2 Premier League-ekspert har også et siste formanende ord, til alle dem som har fulgt våre tips de siste ukene.

– Det er bare en ting som er sikkert, og det er at tipsene mine ikke går inn. Det er den eneste garantien jeg gir, sier han.

PS! Tidligere i saken ble det nevnt at Chelsea kun tapte fire kamper hele forrige sesong. Et artig poeng med disse fire tapene er at motstandernes managere alle hadde etternavn som startet med bokstaven P. De var nemlig Newcastles Alan Pardew, Tottenhams Mauricio Pochettino, Bradfords Phil Parkinson og WBAs Tony Pulis.

Tror du de fire P'ene får overtaket på Mourinho på ny? Hvor ender Chelsea? Ta diskusjonen!