VIKTIG TRIO: Sergio Agüero, Yaya Touré og Vincent Kompany jubler for ligatittelen i mai 2014. Neste år kan de gjøre det på ny. Foto: Andrew Yates/AFP
VIKTIG TRIO: Sergio Agüero, Yaya Touré og Vincent Kompany jubler for ligatittelen i mai 2014. Neste år kan de gjøre det på ny. Foto: Andrew Yates/AFP

Tabelltips: – City blir enten ligamester eller nummer fire

Tabelltips Premier League: Her ser du grunnene til hvorfor ekspertene spår slik de gjør.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

3. plass*: Manchester City (Justert fra opprinnelig 4. plass da tipset ble presentert)

Manchester City er blitt nummer én eller to i Premier League de siste fire sesongene, men har aldri havnet på samme plass to sesonger på rad.

Etter at de for første gang på 44 år klatret til øverste plass i engelsk fotball i 2011/12, virket de mette og havnet langt bak erkerivalene i Manchester United den påfølgende sesongen. I 2013/14 var de tilbake på toppen, mens de forrige sesong så ut til på ny å havne i metthetsfellen da de endte åtte poeng bak den suverene mesteren Chelsea.

City-laget ledet kun ligaen to ganger, men leverte allikevel sporadiske opptredener som viste prov på gammel storhet gjennom hele sesongen.

3-1-nedsablingen av forrige sesongs tittelkonkurrenter fra Liverpool allerede i 2. serierunde trodde man var et signal om at forrige sesongs City absolutt ikke var mette, men da seieren ble fulgt opp med 0-1 hjemme for Stoke kun dager senere så skjønte man at ting ikke var som de skulle være på Etihad.

Tittelkandidatene Arsenal og Chelsea lurte deretter begge med seg poeng fra Manuel Pellegrinis mannskap i de to neste kampene, noe som betød at man etter fem serierunder var nede på 6. plass på tabellen og allerede hadde en fem-poengs luke å tette til tabelltoppen.

Den luken klarte de faktisk å tette, for fra runde seks til 20 var det kun tre lag som tok poeng fra de lyseblå. 4-1 mot Tottenham, 1-0 mot Manchester United og 3-0 borte mot Southampton var kanskje høydepunktene i en 15-kampsrekke der kun West Ham, QPR og Burnley tok poeng fra dem. Dermed var de faktisk helt likt på tabelltopp med Chelsea etter at 1. nyttårsdag gav City 3-2-seier mot Sunderland samtidig som Chelsea tapte 3-5 mot Tottenham.

Matchvinner i denne kampen var Frank Lampard, som absolutt ikke tok sitt ene år i Manchester som nedtrapping. Veteranen scoret seks ganger, og flere av scoringene var direkte matchavgjørende, som den mot gamleklubben Chelsea som sikret poeng tidlig i sesongen.

Dessverre for Manchester City-fansen var det flere andre spillere i laget som virket betraktelig med «nedtrappende», og profiler som Vincent Kompany og Yaya Touré var dessverre skygger av seg selv utover i sesongen. Etter seieren mot Sunderland i januar ble det kun tre poeng på fire kamper, og blant annet tapte de nok en gang på hjemmebane da Arsenal kom på besøk i januar.

Mer enn to hjemmetap i en og samme sesong har de ikke hatt siden 5. plassesongen i 2009/10, og etter hvert som våren skred fram ble det faktisk spekulert i fra ekspertvis at City igjen kunne komme til å havne utenfor det gode Mesterliga-selskap. Det ble stilt spørsmålstegn ved psyken til City-spillerne, som hadde tapt 0-1 mot Burnley i mars, og da det ble tap mot Crystal Palace og Manchester United i de to første kampene i april, var de lyseblå også nede på 4. plassen.

I stedet for at ballongen sprakk helt, så hevet dog City-stjernene seg de siste seks kampene, og selv om drømmen om den tredje Premier League-tittelen for lengst var knust, så kjørte de over det som var av motstandere og avsluttet sesongen med seks strake seirer og 18 scoringer fordelt i nettmaskene til West Ham, Aston Villa, Tottenham, QPR, Swansea og Southampton.

2. plasser er dog ikke det man samler på i Manchester, og Manuel Pellegrini levde farlig til tross for at han hadde ledet City til tittelen i sin første sesong. Tidlige exiter i både ligacup og FA Cup, samt nok et tap i 8-delsfinalen mot Barcelona i Mesterligaen, hadde heller ikke hjulpet, men Pellegrini beholder jobben og tar fatt på sesong nummer tre i engelsk fotball.

Keeper:
Det gjør han i visshet om at hans lag forrige sesong var det eneste som ikke var involvert i en eneste 0-0-kamp. Allikevel holdt de nullen 14 ganger, og Joe Hart viste til tider hvorfor han er soleklart førstevalg på det engelske landslaget. 28-åringen har nå vært førstevalget på Etihad siden 2007/08, kun avbrutt av en sesong på utlån i Birmingham, og er den keeperen som har holdt nullen flest ganger i Premier League i fire av de siste fem sesongene.

Både i 2009/10 og 2011/12 kom han på årets lag i divisjonen, og i begge tittelsesongene har han vært svært utslagsgivende med en rekke matchavgjørende redninger. Siden 2008 er det også blitt 52 landskamper for England, og trolig vil han forbli førstevalget for The Three Lions også i en årrekke framover. Forrige sesongs store høydepunkt kom, til tross for at oppgjørene endte med tap, i Mesterligaens åttedelsfinaler mot Barcelona. I den første kampen reddet han straffespark fra Lionel Messi, mens han i den andre stod kanskje Mesterliga-historiens beste kamp da han sørget for at det kun ble 0-1-tap i returen på Camp Nou.

Bak Hart i rekken blir det nok en sesong på reservebenken for Willy Caballero. 33-åringen fra Argentina ble hentet til klubben av Pellegrini forrige sommer, etter en tilværelse som førstekeeper under chilenerens ledelse i spanske Málaga. To ligakamper ble det dog forrige sesong, men da Hart skjerpet seg i sesongavslutningen blir det nok nye måneder med backup-virksomhet for Caballero.

Forsvar: 
Forrige sommers store forsvarssignering, Eliaquim Mangala, skulle nok kanskje ønske at han satt mer på benken til tider i debutsesongen. Den franske landslagsspilleren brukte tid på å tilpasse seg livet i Premier League-forsvaret, og ble til stadighet tatt på det som så ut til å være en ukonsentrert og uryddig spillestil. 24-åringen kom fra Porto for over 300 millioner kroner, men klarte ikke å leve op til godordene han fikk av BBC etter debuten mot Chelsea i september.

Han bar nok også preg av at mannen ved siden av ham, Vincent Kompany, langt ifra var i den formen han tidligere har vist i Premier League. Belgieren var en koloss og kaptein med stor K i begge de to sesongene ligatittelen kom til Manchester, men har slitt med store skadeproblemer og til tider sett ut som om han absolutt ikke burde vært i Citys bakre rekker. 29-åringen ble kåret til årets spiller i hjemlandet allerede i 2004, og har siden den gangen plukket opp en rekke priser på veien mot å bli rangert som en av fotballverdenenes ypperste midtstoppere. Både i 2010/11, 11/12 og 13/14 kom han med på årets lag i Premier League, og han fikk også Barclays pris for sesongens spiller i divisjonen i 2011/12.

Martín Demichelis er også klar for en ny City-sesong, og 34-åringen har overkommet en tung start etter overgangen fra Málaga i 2013. Argentineren er langt ifra den raskeste i Citys bakre rekker, men tar mye igjen på fotballklokhet, plasseringsdyktighet og lesing av spill. I tillegg er han knallhard i duellene, og var etter hvert en av de viktigste årsakene til at City-forsvaret var tett nok til å vinne ligagullet for drøyt ett år siden. Vinnerinsinktet skal heller ikke undervurderes hos en spiller som vant Bundesliga fire ganger med Bayern mellom 2004 og 2010, men han blir absolutt ikke yngre med årene.

Les også: Manchester Citys vonde eldrebølge

På backene har man også rutine, og dobbel dekning som overgår de fleste - om ikke alle - i divisjonen. Pablo Zabaleta har nemlig etablert seg som en av ligaens sterkeste i høyrebackleddet siden han ankom fra Espanyol i 2008, og den argentinske 30-åringen er også en av dem som er viktigst for å holde oppe humøret i City-garderoben. Alternativet til å bruke ham er Bacary Sagna, som riktignok satt mye på benken i sin første City-sesong etter overgangen fra Arsenal forrige sommer. 32-åringen viste dog gjennom sju sesonger i Nord-London at også han er en av ligaens beste høyrebacker når han har dagen.

På motsatt side er det også en tidligere Arsenal-back, Gaël Clichy, som figurerer. 30-åringen startet 23 ligakamper forrige sesong, noe som var sju mer enn det Aleksandar Kolarov fikk starte. Clichy ble ligamester med Arsenal så langt tilbake som i 2003/04, men var i sine første år mer en backup for Ashley Cole enn et førstevalg i Wengers bakre rekker. Etter åtte sesonger ble han så City-spiller i 2011, og på fire sesonger i Manchester har det blitt mer trofeer å juble for.

To nye ligatitler og en ligacuppokal har han kunnet skrive på CVen, til tross for at konkurransen om plassen i laget har vært tøff. Serbiske Kolarov har nemlig også figurert mye på venstrebacken siden han kom til klubben fra Lazio i 2010. 29-åringen med den fryktede venstrefoten har scoret 17 ganger på fem sesonger, og vil nok få muligheter til å skyte frispark også den kommende sesongen - så lenge ingen stjeler dem fra ham.

Midtbane:
Sentralt på midtbanen vil det stort sett igjen være avhengig av hvilken Yaya Touré man stiller opp med. Om det er den 32 år gamle ivorianske landslagsspilleren som har sett seg lei, virker umotivert og ikke klarer å prege kampene, kan det bli en tung sesong å være Manchester City-supporter. Om det er den 32 år gamle ivorianske landslagsspilleren som er revansjesugen, lysten på å vise at han trolig er ligaens mest komplette midtbanespiller når han fungerer og som i så fall er så å si umulig å forsvare seg mot, vil det bli en betraktelig mer lystig sesong å heie på lyseblått i.

Touré har vært City-spiller siden sommeren 2010, da man hentet ham etter to strake ligatitler med Barcelona. I Spania vant han også Mesterligaen, og i sin første sesong i City-drakt ble han den store helten ved å avgjøre både semifinalen og finalen i FA Cupen. Det påfølgende året var han gigantisk på ny og en av hovedgrunnene til at klubben sikret seg sitt første ligatrofé på 44 år.

Både i den sesongen og i 2013/14 var han selvskreven på sesongens lag i Premier League, og i den siste av de to scoret han hele 20 ligamål fra midtbaneplass. Derfor var forrige sesong ti en liten nedtur, men selv i en dårlig sesong leverte han altså tosifret som midtbanespiller og hadde med det kun Eden Hazard og Nacer Chadli foran seg av målscorende midtbanespillere i Premier League. Spilleren som er blitt kåret til årets spiller i Afrika fire av de siste fem årene har i hvert fall et ekstremt potensial.

Ved siden av Touré blir det en eller to av de to Fernandoene som skal holde i de defensive reimene. Fernando Francisco Reges, bedre kjent som Fernando, eller Fernando Luiz Roza, bedre kjent som Fernandinho, er nemlig begge sentrale midtbanespillere fra Brasil som Manchester City kan velge blant. Fernando ankom Etihad Stadium for rundt 150 millioner kroner fra Porto forrige sommer, men 28-åringen ble ikke noen åpenbaring.

Da var Fernandinho en større suksess i sin debutsesong, etter at han ble hentet fra Sjakhtar Donetsk i 2013. Allerede i debutsesongen ble han ligamester, og 30-åringen er trolig fremdeles foran sin landsmann i diskusjonen både om en plass på landslaget og på City-laget. Citys nummer 25 var med i VM-troppen i hjemlandet forrige sommer, og spilte seg etter hvert inn på laget som til slutt endte på 4. plass.

En som veldig gjerne vil gi de to brasilianerne kamp om den sentrale midtbaneplassen på Etihad neste sesong er Fabian Delph. 25-åringen er hentet fra Aston Villa, i en overgang som skapte mye furore. Det ble nemlig først opplyst om at han hadde ombestemt seg og ikke møtt opp til den medisinske sjekken, men kun dager senere ble han altså allikevel City-spiller. Forrige sesongs Villa-kaptein har vært snakket om som ett av Englands største midtbanetalenter siden dagene i Leeds, men det er først de tre foregående sesongene at han virkelig har fått skinne.

I september i fjor fikk han landslagsdebuten mot Norge, etter en strålende sesong som endte med årets spiller-prisen hos Aston Villas supportere. Den prisen fikk han også denne sesongen, etter en sesong som så ham skrive under ny fireårskontrakt i januarvinduet. Den inneholdt dog en utkjøpsklausul på kun åtte millioner pund, som altså ble aktivert i sommer, og dermed tar han fatt på sin første sesong i City-drakt.

Uansett hvordan City velger å løse midtbanekonstellasjonen er det garantert plass til eleganten David Silva. Spanjolen har vært blant klubbens absolutt beste spillere helt siden overgangen fra Valencia i 2010, og mange vil si det er utrolig at den eneste gangen han har kommet på årets lag i Premier League var i 2011/12. Ett VM-gull og to EM-gull har 29-åringen også sikret seg, i tillegg til de to ligatitlene, og 29-åringen kommer til å prege Premier League også kommende sesong.

Ved siden av Silva blir det trolig plass til enten Samir Nasri eller Jesús Navas. Nasri var Arsenals største stjerne og kom på årets lag i 2010/11, før han ble snappet opp av City for rundt 300 millioner kroner den påfølgende sommeren. Ligatittel i første sesong ble beviset på at han hadde lyktes med sin overgang, ettersom denne var framprovosert som et resultat av at han ønsket å vinne troféer. Til tross for at han spilte 58 ligakamper under ham, ble han dog ingen favoritt hos Roberto Mancini, og da City og Nasri vant sin andre Premier League-tittel i 2014 så brukt franskmannen tid på å komme med et stikk til nettopp Mancini. Forrige sesong slet han med både kne-, lyske- og leggskader, og fikk kun 24 Premier League-kamper.

Da ble det flere for Jesús Navas, som spilte hele 35 av Citys 38 ligakamper forrige sesong. Spanjolen er blant ligaens hurtigste, og var som Silva også del av de spanske troppene som vant VM i 2010 og EM i 2012. Etter ti sesonger i Sevilla tok han endelig sjansen på å forlate trygge omgivelser i hjemlandet sommeren 2013, og ble belønnet med Premier League-tittelen i sin første sesong som City-spiller.

Et annet alternativ i lagdelen, forut for eventuelle nye signeringer, er portugisiske Marcos Lopes, som forrige sesong var utlånt til Lille. Den brasilianskfødte 19-åringen scoret tre ganger i Ligue 1 forrige sesong. Patrick Roberts er også en spennende mann, som kan figurere både på kanten og som spiss. 18-åringen er hentet fra Fulham, og Sky Sports spekulerte i at man måtte betale rundt 150 millioner kroner for ham. Unggutten fikk to Premier League-kamper for Fulham i 2013/14.

Angrep:
City-laget scoret totalt 83 ganger i Premier League forrige sesong, noe som var mest i ligaen. Dermed har de lyseblå vært de mestscorende i tre av de fire siste sesongene, men for første gang siden 2011 hadde de også toppscorere forrige sesong. Sergio Agüeros 26 scoringer i ligaen (32 totalt) var nok til at han ble den første City-spillerne siden hans landsmann Carlos Tévez i 2011 til å stikke av med toppscorerlisten i Premier League.

Til tross for at det var Diego Costa og Harry Kane som kanskje kapret de største overskriftene, og også plassene på sesongens lag, var nemlig Agüero giftigere enn samtlige andre forrige sesong. 26 mål var ni mer enn i tittelsesongen året i forveien og tre mer enn i 2011/12-sesongen.

Totalt har argentineren nå 78 Premier League-mål, og det kun på 120 ligakamper etter overgangen fra Atlético Madrid i 2011. Ti av disse har for øvrig kommet mot Tottenham, som han kun har møtt sju ganger. Forrige sesong scoret han alle fem målene City satte i nettet mot de liljehvite fra Nord-London.

I løpet av de fire sesongene har han også hatt nok av spisspartnere, og må igjen forholde seg til nye menn i angrepsrekkene denne sesongen. De to første årene var det Mario Balotelli, Carlos Tévez og Edin Dzeko som var kollegene, før Stevan Jovetic og Álvaro Negredo ble hentet til klubben sommeren 2013. I januarvinduet kom også Wilfried Bony, mens man denne sommeren altså har hentet Raheem Sterling til Manchester.

Balotelli og Tévez er som kjent allerede historie, og denne sommeren ble også Negredos overgang til Valencia gjort permanent, mens Jovetic er utlånt til Inter. Spekulasjonene rundt Dzeko svirrer også, noe som gjør at det i denne presentasjonen konsentreres rundt Bony og Sterling.

Wilfried Bony var nemlig januarvinduets store signering, da han kom fra Swansea for drøye 300 millioner kroner. Ivorianeren hadde dunket inn 25 ligamål på 1,5 sesong på Liberty Stadium, og bevist med sin tilstedeværelse, knallharde skudd og strålende evne til å møte innlegg at han hadde målscoreregenskapene som skulle til på øverste nivå i England. Før den tid leverte den nå 26 år gamle spissen på løpende bånd for Vitesse, med hele 46 scoringer på 65 kamper i nederlandsk æresdivisjon.

Det var nok til at Swansea hentet ham til Wales, der han etter hvert viste seg som en av ligaens dødeligste spisser. 14 mål på 42 landskamper for Elfenbenskysten har han også, men etter at han returnerte fra Afrikamesterskapet i januar med både mesterskapstittel og City-kontrakt i bagasjen så stoppet det noe mer opp. Kun to mål på ti kamper ble det, men så var da også kun to av disse kampene fra start.

Kommende sesong kan det tenkes at Bony får flere muligheter, men konkurransen er ekstremt hard. Der har nemlig også hurtigtoget Raheem Sterling kommet til, og skal tilføre den bakroms-og kontringsstyrken som laget muligens har manglet litt på det siste året. 20-åringen kommer fra tre sesonger som etablert i Liverpool-laget, men har vist seg noe ineffektiv og har kun scoret 18 ligamål på 95 kamper. I starten var han riktignok mest å finne på vingen, mens han forrige sesong inntok en mer sentrert rolle til tider. I desember i fjor fikk han prisen for årets unge spiller i Europa, en pris som hans nye lagkamerat Agüero tidligere har vunnet, og nå håper han nok også på å kopiere Agüero på annet vis i den lyseblå delen av Manchester.

Trener:
Dersom Sterling finner målformen, kan det også godt hende at trener Manuel Pellegrini har funnet årets sommerkjøp. Pellegrini har i hvert fall investert store penger i engelskmannen, som føyer seg inn i rekken av storkjøp chileneren har foretatt siden han kom til klubben. I sitt første vindu brukte han over over en milliard på Fernandinho, Navas, Negredo, Jovetic og Demichelis, og ble belønnet med sin første europeiske ligatittel.

61-åringen har vært i Europa siden 2004, da han overtok Villarreal etter å ha vunnet ligatitler med både San Lorenzo og River Plate i Argentina. Med Villarreal var han nære ved å gå hele veien til Mesterliga-finalen i 2006, men tapte semifinalene etter tette oppgjør mot Arsenal, og to sesonger senere fikk han det anerkjente Miguel Muñoz-troféet, da hans Villarreal-lag ble nummer to i La Liga. Den påfølgende sesongen ble man nummer fem, men det var nok til at Pellegrini fikk trenerjobben i Real Madrid.

Med over 250 millioner euro å hente spillere for, og Cristiano Ronaldo, Kaká, Xabi Alonso og Karim Benzema blant dem som kom inn portene, stilte Real Madrid-ledelsen voldsomme krav til chileneren i hans debutsesong. Her skulle både La Liga-tronen og Mesterligaen gjenvinnes, og da Mesterliga-drømmen brast allerede i 8-delsfinalen og Barcelona viste seg fra en umenneskelig side i hjemlig serie så ble det med det ene året. 96 poeng av 114 mulige, ny klubbrekord, og en målforskjell på 102-35 var ikke nok til å vippe umulige Barcelona av tronen. Dermed fikk Pellegrini sparken, etter at José Mourinho plutselig var ledig på markedet.

Turne gikk videre til Málaga, som hadde fått en dårlig start på sesongen og trengte ny mann ved roret i november. Pellegrini loset dem til 11. plass, og i sin første hele sesong tok han dem til en svært imponerende 4. plass og klubbens første sesong i Mesterligaen noensinne. Der gikk de helt til kvartfinalen, der kun dramatiske overtidsminutter mot Borussia Dortmund stod i veien for en historisk semifinale i debutsesongen. Prestasjonene var uansett nok til at Pellegrini nok en gang kunne lete på øverste hylle blant nye arbeidsgivere, og 30. mai ble han annonsert som ny City-sjef.

Debutsesongen i City endte altså med både ligatittel og ligacuptrofé, i en sesong der City allerede i januar hadde scoret totalt 100 mål i alle turneringer. I den vanskelige andresesongen ble det som nevnt tidligere exiter i alle cupene, samt 2. plass i ligaen, men nok en gang scoret de altså mest. Det at de blir nummer to i en sesong der så mange er skuffet, viser også hva som bor i laget.

Ekspertenes vurdering:
Potensialet i City-laget er nemlig enormt, og er hovedgrunnen til at ekspertene er såpass spredt i synet på hvor de skal plassere dem. Ingen tror nemlig de blir nummer to eller tre, men tre mann har dem som ligamestere og fem spådde 4. plass ved de opprinnelige tips-innleveringene. En av dem som foreløpig har satt dem helt øverst er Petter Myhre.

– Jeg har gode argumenter for at alle jeg har på topp fire kan bli ligamester, og det kan   hende jeg endrer rekkefølge innen sesongstart, men her er argumentene for at City tar tittelen:

  • – De underpresterte mest av topplagene forrige sesong, men endte allikevel nærmest Chelsea. 
  • – Jeg tror Kompany og Yaya er klare for å revansjere de svake prestasjonene forrige sesong, og at de igjen vil være blant Premier Leagues beste i sine posisjoner. I så fall vil de ha en sentrallinje med Hart, Kompany, Toure, Silva og Agüero, som ikke står tilbake for noen av de andre topplagene sine sentrallinjer.
  • – Agüero skadefri er Premier Leagues beste spiss og målscorer.
  • – Sterling tilfører fart, samt den kontring- og bakromstrusselen som City har manglet.
  • – Hele klubben er i angrepsposisjon slik de var da de vant i 2012 og 2014.

Myhre ser dog at det er usikkerhet også rundt City, og trekker fram Pellegrini som grunnen til dette.

– Det største ankepunktet jeg ser for City er managersituasjonen. Pellegrini på utgående kontrakt kan skape trøbbel, og være nok til at han mister den nødvendige autoriteten ovenfor en erfaren og maktsterk spillergruppe, sier han.

Erik Thorstvedt har dem også øverst, og tror både de og Manchester United tar tilbake hegemoniet fra London-klubbene som ble spådd øverst forrige sesong.

– City er blitt nummer en eller to de fire siste sesongene, så at vi har de to på topp er ikke noen bombe. Jeg tror på sult, og City har hatt en greie med at de ikke greier å gjenskape suksess. Samtidig er det slik at når de kommer i utfordrerposisjon, så er de veldig gode. Totalt sett er de et meget bra fotballag, de kom på 2. plass forrige sesong og de hadde toppscoreren i ligaen. Det er ikke mye galt i det laget der, og hvis de får røsket unna noe av den negativiteten som preget dem, spesielt i Mesterligaen, så blir det bra. Den sulten som de har nå kan ta dem helt til topps, sier han.

Den tidligere Premier League-eksperten trekker også fram usikkerheten rundt sentrale og rutinerte spillere, men spår at nysigneringen Raheem Sterling vil lykkes.

– Det gjenstår jo selvsagt å se hvilken Yaya Touré vi får se. Han skulle jo bort, men nå skal han plutselig bli. Har han tatt kvelden? Hvis han finner tilbake til sitt gamle jeg, og Agüero greier å holde seg på beina gjennom hele sesongen, så blir det fantastisk. De har så mange gode spillere, og nå har de Sterling i tillegg. Jeg tror det er et bra kjøp, og det slutter sannsynligvis ikke der heller, mener han.

Jørgen Klem spår dem også på topp, og ser også til angrepet for å begrunne sitt valg.

– De er sugne på revansje etter forrige sesong, og vi må huske at laget har Yaya Touré, David Silva og Sergio Agüero. Denne trioen er ligaens beste offensivt. I tillegg har de hentet inn Raheem Sterling til en svimlende sum, og nettopp Sterling kan få ut det lille ekstra han sitter inne med når han nå har verdensstjerner rundt seg i hver eneste kamp.

– Hva er det som gjør de offensive spillerne så gode?

– Finnes det en mer komplett spiller enn Touré? Han har alt. Han har driv, pasninger, avslutninger. Så har de Silva i mellomrommet, som kan frustrere motstanderne med sine pasninger. Han er ligaens smarteste offensivt, og når han og Sergio Agüero finner hverandre er det ikke mange som holder følge. De kan spille mange pasninger, og plutselig kommer det et temposkifte i angrepet. Timingen mellom disse to er unik, sier kommentatoren.

Han trekker allikevel fram et par negative aspekter, og er ærlig på at han er i tvil om sitt valg. Allikevel er det den magefølelsen han sitter med per dags dato.

– Kompany var forrige sesong plaget av skader, men i tillegg viste han svakheter i spillet sitt. Han gjorde en rekke individuelle feil, og han må heve seg i en forsvarsrekke som i tillegg begynner å dra på årene. Defensivt bør de forsterke, og i hvert fall en ny stopper bør hentes inn. Manchester City er av mange en liten outsider, og jeg tror de kan slå tilbake og ta ligagullet, men da bør det hentes inn en forsvarsspiller eller to, sier Klem.

Øyvind Alsaker er blant dem som har plassert dem på 4. plass, men mannen som står bak det som i Norge er tidenes mest kjente Manchester City-øyeblikk lanserer også muligheten for at Agüero-Agüero-Agüero kan runge på ny.

– Hvis Kompany finner tilbake til gammel form, Yaya Touré finner igjen motivasjonen og Agüero unngår skader, kan City meget vel gjenerobre PL-tittelen. Sterling blir et friskt pust offensivt i et lag som hadde stivnet litt i formen og jeg liker også Delph og tror han vil gi et løft, hvis skaden han sliter med slipper taket tidsnok, sier han.

Som Petter Myhre trekker dog kommentatoren fram usikkerheten rundt Pellegrini som hovedgrunnen til at han plasserer dem nederst av de fire lagene han tror kaprer Mesterliga-plass.

– Pellegrini er under press og stadige historier om at Pep Guardiola ankommer neste sommer kan undergrave den sittende manageren hvis resultatene uteblir. De to Manchester-klubbene er i mine øyne de største spørsmålstegnene blant topplagene, og City har, sammen med Chelsea, det største potensialet til å vinne ligaen. Men da må stammen i laget, gjengen som brakte det første seriegullet på 44 år til den blå delen av Manchester, levere som i glansdagene, sier Alsaker.

TV 2s nye Premier League-kommentator, Simen Stamsø Møller, setter dem også som nummer fire.

– Jeg ser for meg at det blir tett som hagl oppe i toppen der. Det var innmari tøft å skille Manchester-lagene, men navnene tatt i betraktning ble jeg oftere skuffet enn imponert over City forrige sesong. Med United i oppadgående kurve tror jeg på en bykamp bak mine to favoritter. Når det er sagt så er Sergio Agüero i sin beste alder. Dersom han kan holde seg skadefri og i storform sesongen gjennom kan de muligens gå helt til topps, sier Stamsø Møller.

Kun Trevor Morley er klokkeklar på at han ikke tror City kan bli ligamestere.

– Manchester City peaket for et par år siden, og jeg vet ikke om Sterling kommer til å gjøre noen stor forskjell heller. I tillegg så tror jeg heller ikke Manuel Pellegrini kan slå José Mourinho, og da blir det ikke ligatittel, sier eksperten.

Kommentator Per-Jarle Heggelund har dem også som nummer fire, og virker ikke nevneverdig overrasket over at det enten er der eller på 1. plass de lyseblå plasseres.

– For City sin del så er tenker vel noen av oss at det handler om å revansjere seg, mens andre igjen tenker at laget er mett og over den berømte åskammen. Derav en eller fire, sier kommentatoren.

Hva tror du? Hvor plasserer du City? Ta diskusjonen!