JUBLET MER ENN NOEN ANDRE: Harry Kane scoret til sammen 31 mål i Tottenham-drakten forrige sesong. Foto: Adam Davy/Scanpix.
JUBLET MER ENN NOEN ANDRE: Harry Kane scoret til sammen 31 mål i Tottenham-drakten forrige sesong. Foto: Adam Davy/Scanpix.

Tabelltips: – Kane kommer ikke til å gå på vannet en sesong til

Tabelltips Premier League: Da forrige sesong startet var Harry Kane et ungt og lovende tredjevalg. Nå er han mannen man belager seg på i den liljehvite delen av Nord-London.

6. plass: Tottenham

Tottenham har havnet innenfor topp seks i Premier League de siste seks sesongene, og i åtte av de siste ti. Så mange topp seks-plasseringer på rad har ikke klubben fra Nord-London hatt siden perioden fra 1959/60 til 1964/65. 

I denne perioden var man sågar en av Englands ypperste klubber, tok den første double-seieren noensinne i 1960/61, repeterte FA Cup-triumfen året etter og nådde semifinalen i serievinnercupen og vant cupvinnercupen, men til tross for at man i perioder også i årene etter har hatt gode mannskap har klubben altså ikke vært så stabil blant de beste som nå siden den virkelige storhetstiden.

Derfor er det kanskje også verdt å se litt på dette når man kritiserer Spurs for ikke å havne i topp fire, en bragd de tross alt også har klart i to av de siste seks sesongene. Det er én gang mer enn Liverpool som vant Mesterligaen for ti år siden, da Tottenham jublet for 9. plassen i Premier League. 

Allikevel er det lett å tenke hva som "kunne vært" hos Tottenham, som de årene man ikke har klart å kvalifisere seg for Mesterligaen har mistet sine største stjerner og til stadighet mislyktes i å erstatte dem på godt nok vis. Spillere som Dimitar Berbatov, Michael Carrick, Luka Modric og senest Gareth Bale har i ettertid briljert i Mesterliga-vinnende andre klubber, og i så måte blitt stående som symboler på at Tottenham har "solgt seg bort fra suksess".

Spesielt Bale-pengene fra sommeren 2013 virker til å ha blitt utnyttet dårlig på det som langt ifra viste seg å være noen «magnificent seven» eller «7th heaven», all den tid både rekordkjøpene Erik Lamela og Roberto Soldado ikke har slått til, mens Paulinho, Etienne Capoue og Vlad Chiriches allerede nå i sommer er borte fra White Hart Lane. 

De to siste blant de sju som ble hentet for pengene som gjorde Bale til verdens dyreste fotballspiller, var dog to av de tre mest profilerte Spurs-spillerne forrige sesong, i form av Christian Eriksen og Nacer Chadli. Danske Eriksen scoret ti ganger og Chadli elleve ganger i ligaen, men de havnet begge ekstremt i skyggen av forrige sesongs store komet i engelsk fotball, Harry Kane.

For selv om Spurs for første gang i Premier League-historien hadde både en spiller som scoret 20+ i samme sesong som man hadde to andre som scoret 10+ i ligaen, var det få som snakket om Chadlis elleve mål og fem målgivende eller Eriksens ti Premier League-mål i oppsummeringene av Tottenham-sesongen 2014/15. Harry Kane scoret nemlig 21, noe kun Teddy Sheringham og Gareth Bale har gjort før ham i Premier League-historien.

Det var det ingen som hadde trodd på, all den tid den nå 22 år gamle Premier League-stjernen forrige sommer var et 21-årig tredjevalg på topp for et Tottenham-lag som under sin nye manager Mauricio Pochettino tok fatt på en usikker sesong uten forsterkninger i de offensive rekker. 

Kanskje ble man lurt av en god sesongstart, da West Ham ble slått 1-0 borte og QPR 4-0 hjemme i de to første kampene, for selv om Liverpool vant hele 3-0 på White Hart Lane dagen før Deadline Day holdt man seg til Tottenham å være svært i ro på overgangsvinduets siste dag. Den defensive midtbanespilleren Benjamin Stambouli var alt som ble hentet inn, og trolig stolte man på at Emmanuel Adebayor, som hadde scoret i nedsablingen av QPR, og Roberto Soldado skulle være nok til å henge med i toppen.

Det var i hvert fall ikke mye som tydet på at Kane ville bli gitt Premier League-tillit, da han måtte nøye seg med innhopp fra benken i fem av de første ni kampene i ligaen, helt uten å score mål. Samtidig hadde han scoret åtte mål på seks cupkamper i Europaliga og ligacup, så da han endelig åpnet målkontoen med å bli matchvinner som innbytter borte mot Aston Villa i den tiende Premier League-runden var det mange som mente at det var duket for en startplass for den unge spissen. Adebayor hadde nemlig kun to ligamål, og Soldado null, og hadde det ikke vært for Nacer Chadli og Christian Eriksens bidrag i denne perioden ville Spurs vært betraktelig mer akterutseilt enn den 11. plassen de lå på etter ni serierunder.

Med Kane fra start tapte man allikevel neste kamp mot Stoke, men kampen markerte allikevel et vendepunkt. Fra og med denne var nemlig Kane førstevalget i Spurs-angrepet, og startet hver eneste en av de resterende 28 kampene. Scoringene begynte å rulle inn, og sakte men sikkert klatret også Tottenham på tabellen. I den tøffe desembermåneden scoret Kane i 2-1-seirene mot både Swansea, Burnley og Leicester, før sesongens første store høydepunkt kom 1. nyttårsdag. Anført av en sensasjonell Kane knuste Tottenham kommende seriemester Chelsea hele 5-3, i et oppgjør Kane scoret to, hadde en målgivende og ble felt på straffesparket som gav 3-1.

Spurs var oppe på 5. plass, kun to poeng fra Mesterliga-plass, men enkelte mente at Kanes form snart måtte stoppe opp. Men Premier Leagues mest målhungrige spiss på den tiden lot seg absolutt ikke stoppe. For selv om Tottenham tapte neste kamp 1-2 mot Crystal Palace, var det Kane som scoret målet, og etter å ha gått målløs av banen i en 2--1-seier mot Sunderland var det han som dunket inn to i 3-0-seieren borte mot WBA i runde 23.

Så var det duket for sesongens andre høydepunkt, hjemmeoppgjøret mot Arsenal. Harry Kane hadde scoret utrolige åtte mål på de åtte foregående oppgjørene før derbyet, og selv om Mesut Özil sendte gjestene i ledelsen på White Hart Lane satt de fleste med en fornemmelse om at Kane ville ha et ord med i laget. Og det ville han definitivt. Like før timen var spilt utlignet han med en tap-in fra kloss hold, før han deretter fem minutter før slutt steg til værs og stanget inn 2-1 med en avslutning som minnet om en blanding av Jürgen Klinsmann og Peter Crouch i glansdagene.

For den forestillingen vil nok Kane uansett for alltid ha en plass i Tottenhams historiebøker, og scoringene sendte faktisk Spurs forbi Arsenal på tabellen etter den 24. Premier League-runden. Bortetap mot Liverpool og uavgjort hjemme mot West Ham fulgte, noe som betød at man nok en gang viste tegn på manglende stabilitet til å henge med der oppe, men Kane scoret (selvsagt) i begge kampene. 

VARIERENDE HELL: Tre er solgt, to har imponert og to har til gode å forsvare overgangssummen, blant de sju spillerne Tottenham hentet for å erstatte Gareth Bale sommeren 2013. Foto: Digitalsport/Twitter.
VARIERENDE HELL: Tre er solgt, to har imponert og to har til gode å forsvare overgangssummen, blant de sju spillerne Tottenham hentet for å erstatte Gareth Bale sommeren 2013. Foto: Digitalsport/Twitter.

Da man så røk ut av Europaligaen i slutten av februar, var det mange som trodde at Spurs bare ville bli enda bedre i hjemlig serien. Kane-formen ville i hvert fall bare ikke ta slutt, og spissen vant prisen for månedens spiller i Premier League i både januar og februar. Mars startet med finaletap i ligacupen mot Chelsea, men i serien begynte måneden på perfekt vis for de liljehvite, med 3-2 mot Swansea og 2-1 mot QPR, hvor Kane igjen scoret to i den siste av kampene, før oppgjøret mot Manchester United på Old Trafford 15. mars skulle bli definerende for hvorvidt man faktisk kunne henge med helt inn i kampen om Mesterliga-plass.

Før kampstart var det ti runder igjen, og 6. plasserte Tottenham hadde ett poeng opp til Liverpool, tre til Manchester United og fire til Arsenal. Etter runden hadde de fire til Liverpool, seks til Manchester United og sju til Arsenal. Måten Spurs fremstod på på Old Trafford i det som var oppgjøret som skulle vise hvorvidt de var klare for å ta opp kampen eller ikke var til de grader avslørende: Mannskapet var ikke klart. Harry Kane var plutselig usynlig, Michael Carrick tok fullstendig luven av Christian Eriksen og de røde djevlene dominerte fullstendig i det BBC omtalte som den beste kampen under Louis van Gaals ledelse.

Kane fikk sin personlige revansje med karrierens første hat-trick mot Leicester i en 4-3-seier i den neste runden, men det var akkurat som om Manchester United-tapet gjorde noe med energien i Tottenham-laget. Borte mot Burnley og hjemme mot Aston Villa i starten av april hadde man muligheten til å tette luken mot toppen på ny, men skapte knapt en sjanse på 180 minutters fotball og endte med resultatene 0-0 og 0-1.

Reelt sett var kampen om Mesterliga-plassene i ferd med å svinne ut, til tross for ny Kane-scoring i 3-1-seier borte mot Newcastle og 2-2 borte mot et Southampton-lag man kjempet om plasseringene med, og da Manchester City vant 1-0 på White Hart Lane 3. mai og Stoke deretter slo Pochettinos lag hele 3-0 i den tredje siste runden var i hvert fall alle Mesterliga-drømmer knust. De to siste kampene av sesongen ble det allikevel seirer, noe som betød at 5. plassen ble sikret, og at Spurs slipper kvalifiseringsspill til kommende sesongs Europaliga.

Så spørs det om enkelte deler av fansen helst ville sluppet hele turneringen. 

Keeper:
Tottenham starter trolig kommende sesong uten sin førstekeeper, Hugo Lloris, mellom stengene. Franskmannen, som i store deler av sesongen bar kapteinsbåndet i Younès Kabouls skadefravær, pådro seg et brudd i hånden tidligere i sommer og er i hvert fall usikker til serieåpningen mot Manchester United 8. august. Den 28 år gamle franske landslagskapteinen blir også Spurs-kaptein i sommer, i det som er hans fjerde sesong i klubben.

I løpet av de tre foregående har han rukket å utmerke seg som en av ligaens absolutt ypperste, til tross for at hans noe utradisjonelle sweeper-stil til stadighet er blitt satt under lupen. Under samme lupe kan Michel Vorm komme til å bli satt. Nederlenderen er nemlig backupen i laget, og fikk fire Premier League-kamper i Lloris' skadefravær forrige sesong. 31-åringen viste gjennom sine tre sesonger i Swansea at han er en habil målvakt, men slapp inn tre i Premier League-debuten for klubben mot Leicester forrige sesong. 

Forsvar:
Det faktum at det ikke ble forsterket offensivt forrige sesong er nevnt, men i de bakre rekker gjorde Pochettino grep allerede da og har gjort det igjen. Ben Davies, Eric Dier og Federico Fazio kom inn dørene på White Hart Lane forrige sommer, mens man lot Kyle Naughton og Benoit Assou-Ekotto forlate klubben i løpet av januarvinduet da også DeAndre Yedlins overgang til klubben ble iverksatt. Denne sommeren har man handlet ytterligere, med Kieran Trippier, Kevin Wimmer og Toby Alderweireld inn, og kvittet seg med Younés Kaboul og Vlad Chiriches, og det er tydelig at Pochettino mener forsvarsleddet trenger en oppstramming.

Det tyder jo også forrige sesongs antall baklengsmål,  53, på at han gjør rett i. Kun QPR, Newcastle, Aston Villa og Leicester slapp inn flere mål enn det i Premier League i 2014/15. Landslagsspillerne Wimmer (Østerrike) og Alderweireld (Belgia) vil begge skape fornyet konkurranse om stopperplassene der Jan Vertonghen, Eric Dier og Federico Fazio finnes fra før, mens Trippier og Yedlin vil kjempe om høyrebacken med Kyle Walker. På venstresiden opplevde Danny Rose en slags renessanse etter kjøpet av Ben Davies, og fikk sitt gjennombrudd i forrige sesongs Spurs-lag, nesten fem år etter den vanvittige debuten mot Arsenal i 2010.

Midtbane:
På midtbanen brukte Pochettino store deler av første halvdel av sesongen med å finne den perfekte konstellasjon. Både Mousa Dembélé, Ètienne Capoue, Nabil Bentaleb, Benjamin Stambouli og Paulinho ble prøvd ut, før manageren 27. september tok sjansen på å gi Ryan Mason Premier League-debuten borte mot Arsenal ved siden av Capoue. Den sjansen lot ikke den da 23 år gamle midtbanespilleren gå fra seg, og klamret seg etter hvert til en fast plass på laget.

Ved siden av ham ble det etter hvert klart at det var Nabil Bentaleb som var den foretrukne. Den franskfødte algirske landslagsspilleren fikk sitt gjennombrudd sesongen i forveien under Tim Sherwood, men at han i en alder av 20 (som han fylte i november) skulle bli nøkkelspilleren sentralt ved siden av Mason var det få, om noen, som hadde sett for seg. 

De to får nok garantert muligheter sammen på ny denne sesongen, men ettersom Pochettino har kvittet seg med både Stambouli, Capoue, Paulinho og Lewis Holtby er det også forventet at det hentes etablerte erstattere også i denne lagdelen. De to som er kommet inn er nemlig Tom Carroll (23 år), som er tilbake fra utlån i Swansea, og Dele Alli (19 år), som kommer fra League One med MK Dons.

Offensivt i midtbaneleddet har man fremdeles spørsmålstegnet Mousa Dembélé, som til tider kan være fantastisk, men også frustrere supportere til langt inni beinmargen om han ikke er på. Belgieren har en styrke, en balanse og en slepen teknikk som få andre matcher, men virker til tider uengasjert og lite konsentrert, noe som også gjorde at han ikke fikk noen nøkkelrolle i sesongen som var.

Det gjorde dog til gangs Christian Eriksen og Nacer Chadli, som med henholdsvis ti mål og to assists og elleve mål og fem assists var de viktigste bidragsyterne foruten Kane i forrige sesongs Spurs-lag. De to blir viktige på ny, og gjør trolig beslag på to av de tre plassene bak Kane. Den tredje blir igjen en duell mellom Érik Lamela og Andros Townsend, så lenge duoen fremdeles blir værende i klubben. 

Klubbens rekordsignering Lamela, hentet for over 300 millioner kroner fra Roma sommeren 2013, har på samme måte som Dembélé en evne til å frustrere på seg det meste av supportere. På enkelte dager kan han være fenomenal, og mange trodde at dette skulle bli gjennombruddssesongen da han dominerte fullstendig allerede i 2. serierunde mot QPR forrige sesong. Som de fleste sikkert vet, var ikke QPR representative for hvordan man skal spille Premier League-forsvar, og dermed ble det med sporadiske høydepunkter som rabonaen i Europaligaen og drømmemålet mot Burnley for en Lamela, som tross bedring i det defensive arbeidet fremdeles har mye å gå på hva gjelder effektivitet i spillestilen sin. Han endte som klubbens assistkonge med sju i ligaen, men må ta store steg i 2015/16 om prislappen skal kunne forsvares.

Alternativet Townsend hadde også en svakere sesong enn mange hadde håpet på, etter at gjennombruddet kom i 2013/14. Høyt tempo og en god fot er dog ikke alltid forenlig med effektivitet i spillestilen, og 24-åringen spilte aldri 90 minutter i ligaen forrige sesong. Ti kamper fra start hvor han i alle ble byttet ut og sju fra benken var nok ikke det den engelske landslagsspilleren hadde sett for seg forrige sommer, og tar vi med at det kun ble to mål og to målgivende totalt på disse 19 kampene så skjønner vi at effektiviteten må opp.

Det samme gjelder Aaron Lennon, om han blir værende i klubben han har spilt for siden 2005. I vår var han utlånt til Everton, men har i ti år vært en av Spurs' mest sprudlende offensive spillere, tross kritikk for at han sjelden leverer den ferdige varen. 26 mål og 50 målgivende er kanskje ikke all verden på 267 Premier League-kamper. Ryktene sier at det jobbes mot en permanent overgang til Everton for 28-åringen, som har bokført 21 landskamper for England.

Et annet alternativ i en av de offensive midtbanerollene kan være Alex Pritchard, som returnerer fra et meget suksessfullt utlån i Brentford. 22-åringen, som har vært i Tottenham siden han var 16, scoret tolv ligamål og kom med på årets lag i divisjonen for det som ved siden av Bournemouth var forrige sesongs store positive overraskelse i Championship, og er tilbake på White Hart Lane der han håper på å kunne spille seg inn i førstelagsdiskusjonen denne sesongen. For Spurs har han kun sju minutter i Premier League, nemlig de siste sju av 2013/14-sesongen, men når vi vet at Pochettino liker å gi de unge muligheten så er det trolig sjanser for at dette antallet mangedobles denne sesongen.

Angrep:
Mye er allerede skrevet om Harry Kane, siden mye av sesongen handlet om nettopp ham. Her tar vi derfor kun med noen harde fakta om det den engelske landslagsspissen, som han jo nå også er etter scoring kun 79 sekunder ut i debuten mot Litauen, leverte forrige sesong. 

  • Harry Kane vant 24 poeng for laget sitt med scoringene sine forrige sesong, mer enn noen annen.
  • Harry Kane ble den første Tottenham-spilleren som scoret over 30 mål totalt, fordelt på alle turneringer, siden Gary Lineker i 1991/92. Kane endte på 31. Lineker 35.
  • Harry Kane ble den tredje yngste i Premier League-historien som scoret 20 Premier League-mål i en og samme sesong. Robbie Fowler (to ganger) og Chris Sutton var yngre.

De andre spissalternativene Roberto Soldado og Emmanuel Adebayor kunne det vært skrevet side opp og side ned om, men en ting er i hvert fall sikkert: Det er langt ifra garantert at de begge er Spurs-spillere ved sesongstart. 30 år gamle Soldado kom til klubben sommeren 2013, etter 59 ligamål på tre sesonger for Valencia og et rykte som en av Europas hotteste spisser, men står med sju ligamål på to sesonger i England, mens Adebayor havner oftere i overskriftene for voodoo, heksekunst og påstander om at hans familie forsøker å ødelegge karrieren hans enn noe annet for tiden.

31-åringen har uten tvil fotballferdigheter til å havne i overskriftene av helt andre ting, noe spill for storklubber som Monaco, Arsenal, Manchester City og Real Madrid beviser, og i sin første sesong utlånt til White Hart Lane-klubben var han strålende i Harry Redknapp-laget som endte på 4. plass i 2011/12-sesongen. Dessverre for Spurs-fansen har han på de tre sesongene siden den gang, som permanent Spurs-spiller, kun scoret 18 totalt i ligaen.

Trener:
Hvorvidd Adebayor er Spurs-spiller ved sesongstart gjenstår å se, men manager Mauricio Pochettino gav ham tillit fra start - mot alle odds - forrige sesong. Når argentineren nå har en Spurs-sesong bak seg har han allikevel større forutsetninger for å lede sin tropp, i det som er hans andre Premier League-klubb i karrieren.

43-åringen kom til England og Southampton i januar 2013, som den andre argentinske Premier League-manageren i historien. Den første, Osvaldo Ardiles, var selv en legende som spiller i Tottenham, og etter at Pochettinos Southampton imponerte med 8. plass allerede i hans første hele sesong lokket Spurs den tidligere midtsopperen til sjefsjobben forrige sommer.

Der har han fått muligheten til å bygge opp sitt eget lag, i en klubb som de siste sesongene har vært preget av store utskiftninger både på spiller- og managersiden. Fra Spurs-laget som spilte Mesterliga-fotball i 2011 er det kun Aaron Lennon som er igjen, og selv han var utlånt til Everton siste del av forrige sesong. (Danny Rose, Kyle Walker og Andros Townsend var også i klubben, men ikke sentrale og spilte ikke i Mesterligaen).

Måten Pochettino bygget Southampton-laget på var imponerende, og om han får til noe av det tilsvarende i Spurs kan det bli spennende år å følge laget fra Nord-London. Pochettinos eneste managerjobb utenfor England er for øvrig fra La Liga og Espanyol, som han ledet fra nedrykksstrid til 10. plass i sin første halve sesong. Etter 11., 8. og 14. plasser de tre neste, og en dårlig start på 2012/13-sesongen da laget lå sist i november, fikk han sparken i klubben han også spilte for mellom 1994 og 2000 og 2004 og 2006.

Spillerkarrieren så ham også opptre for Newell's Old Boys, Paris Saint-Germain og Bordeaux, i tillegg til i 20 landskamper for Argentina. Blant annet var han med i VM-troppen i 2002, og laget straffespark da han felte Michael Owen i en innledende gruppespillkamp mot England. Fram til januar 2013 var det også det eneste engelskmennene visste om ham, men nå har det definitvt endret seg.

Ekspertenes vurdering:
TV 2s eksperter er også imponerte over jobben argentineren har gjort, men kun Trevor Morley tror Tottenham forsvarer forrige sesongs 5. plass.

– Jeg er veldig fan av ham. Alle har Liverpool på 5., men jeg har dem på 6. Jeg tror at Tottenham får en god sesong, og at de blir bedre enn de var forrige sesong. Pochettino har et ungt og godt lag, han får lov til å bygge videre, og han tar tak i det defensive. Han har blant annet signert en veldig god spiller i Alderweireld, sier den tidligere Premier League-spissen.

Resten har dem som nummer seks, blant andre tidligere Tottenham-spiller, Erik Thorstvedt.

– Jeg kommer ikke til å være kjempekritisk til klubben om de ramler fra femte til sjette. Nå har de gitt sjansen til en lagbygger, og ikke en som kjøper og selger så mye. Men derfor tror jeg også at sjansen er større for at Liverpool klatrer et hakk akkurat denne sesongen. Tottenham er blitt topp seks de siste seks årene og det er kommet inn en ny stabilitet i klubben. Det å ta teget fra femte-sjette og opp til topp fire er nesten vanskeligere enn å ta steget fra 12.- til 6. plass. De havnet foran Liverpool i fjor, men de har handlet så sinnssykt mye nå at det vil være et kjempenederlag om de havner bak Tottenham igjen, sier han.

Men selv om TV 2s ekspert tror gamleklubben detter en plass ned fra forrige sesong,  mener han ikke at det er krise akkurat i den kommende sesongen.

– Supporterne vil alltid at du skal gjøre det litt bedre, og ta et nytt steg hvert år, men det er vanskelig. Det er større sjanse for at de ramler ned, men hvis de nå greier å holde seg der, og de gir Pochettino en langsiktig byggejobb, så har jeg tro på dette prosjektet. På overgangsmarkedet viser de nå litt nøysomhet, de konsentrerer seg om å få spillere ut og ikke inn. Samtidig så vet vi jo at Daniel Levy alltid er aktiv mot slutten, så jeg tror nok det kommer noen signeringer til. Jeg tror uansett at det blir en bra sesong, sier Thorstvedt.

Per-Jarle Heggelund tror ikke forrige sesongs supermann, Harry Kane, får en like god sesong. Kommentatoren tror også at Spurs kan komme til å måtte på keeperjakt dersom det allikevel skulle skje noe på Old Trafford.

– Tottenham vil så gjerne slå seg inn blant topp fire, men jeg er ikke helt sikker på at Harry Kane går på vannet også denne sesongen. Og selv om Levy er møkk lei av å forhandle med Manchester United, så er det noe som sier meg at Lloris kan havne inn portene på Old Trafford om De Gea forsvinner, sier han.

Kollega Øyvind Alsaker skjønner at Pochettino har valgt å forsterke i de defensive rekkene.

– Alderweireld inn vil nok styrke et forsvar som var lekk forrige sesong. 53 baklengs var desidert mest på øverste halvdel av tabellen og på nivå med to av lagene som gikk ned i vår. Nå ryddes det opp bak, og så blir spørsmålet om det er nok for Pocchettino, sier han.

Kommentatoren er heller ikke overbevist om at Harry Kane får en like god sesong, men mener Spurs har mindre press på seg enn de andre lagene som ønsker å henge med i kampen om Mesterliga-plass.

– Harry Kane var en åpenbaring sist sesong, og det kan bli vanskelig å følge opp nå. Bak ham virker det tynt i Spurs. Med Eriksen, Lamela, Chadli og så videre så vil vi nok se et Tottenham som underholder i mange matcher, men foreløpig virker laget for svakt til å være med blant topp fire. Det gir mulighet til å slå nedenfra, og vi kan få en spennende sesong på White Hart Lane.

Hva tror du? Blir det en spennende sesong? Hvor havner Tottenham? Ta diskusjonen under!