UNDERHOLDERE: Både Alan Pardew og Yannick Bolasie ga publikum grunn til å heve øyenbrynene forrige sesong. Foto: Owen Humphreys/Scanpix
UNDERHOLDERE: Både Alan Pardew og Yannick Bolasie ga publikum grunn til å heve øyenbrynene forrige sesong. Foto: Owen Humphreys/Scanpix

Tabelltips: To eksperter spår 7. plass for Palace: – De må ha drukket

Tabelltips Premier League: Under Alan Pardews ledelse var Crystal Palace kun to poeng fra Mesterliga-form i vår. Nå har de sikret seg en av ligaens beste spillere de siste årene.

12. plass: Crystal Palace

Crystal Palace tapte fire av de seks siste kampene i Premier League forrige sesong, men allikevel var det ingen som var nervøse.

Plassen var sikret, for andre år på rad, stemningen var god og ørnene fløy høyt under manager Alan Pardew.

Og ser en nærmere på tabellen etter Pardew overtok, er det virkelig grunn til å smile.

Topp sju-tabellen for de siste 18 kampene av sesongen - den perioden Alan Pardew ledet Palace - så nemlig slik ut:

  1. Arsenal - 42 poeng
  2. Chelsea - 41 poeng
  3. Manchester City - 33 poeng
  4. Manchester United - 33 poeng
  5. Liverpool - 33 poeng
  6. Crystal Palace - 31 poeng
  7. Tottenham - 30 poeng

Til tross for fire strake tap i april og mai, hadde man altså under Pardew tatt flere poeng enn laget som endte som nummer fem, kun to færre enn to av lagene i topp-fire og var kun én seier unna selv å bokføre «Mesterliga-form».

Etter Pardews inntreden etter nyttår hadde laget slått blant annet Tottenham og Manchester City på eget gress, og for andre sesong på rad levert en mesterlig snuoperasjon midtveis i sesongen. For etter at de rykket opp til Premier League i 2012/13 har det virkelig stormet på Selhurst Park.

Ian Holloway tok dem opp, men ga seg etter kun tre poeng på de første åtte kampene i 13/14-sesongen. En måned under Keith Millen førte ikke til særlig bedring, og først da Tony Pulis kom inn som redningsmann ble Palace-skuten ført på riktig kurs.

Les mer om Pulis i WBA-tipset her!

Waliseren ledet klubben til trygg grunn og en imponerende 11. plass, noe som også betød at Palace for første gang hadde klart å unngå nedrykk fra Premier League. På sine fire foregående forsøk hadde det blitt nedrykk i første forsøk, inkludert i ligaens «dåpssesong» i 92/93 da man gikk fra 10. plass året før til 20. plass og nedrykk i denne. Forut for forrige sesong startet dog dramatikken, da Pulis trakk seg kun dager før seriestart.

Igjen fikk Millen det midlertidige ansvaret, før eks-manager Neil Warnock overtok i august. Han ledet dem blant annet til den imponerende 3-1-seieren mot Liverpool i november, men en måned senere fikk han som den første Premier League-manageren forrige sesong sparken da Palace lå på 18. plass på tabellen. 

Pardew kom inn, som den fjerde permanente Palace-manageren på 14 måneder, og så seg aldri tilbake i klubben han også var i som spiller. Starten kunne ikke blitt bedre, med to avansement i FA Cupen og 2-1 i Premier League-ilddåpen mot Tottenham. I motsetning til snuoperasjonen under Pulis sesongen i forveien, var det dog ikke kun på eget gress Pardews Palace skulle imponere.

De tre første bortekampene han ledet dem i Premier League endte med 3-2-seier mot Burnley, 1-0-seier mot Leicester og 3-1-seier mot Southampton, mens man hjemme tapte 0-1 mot Everton, spilte 1-1 mot Newcastle og tapte 1-2 mot Arsenal. Palace imponerte stort, og selv om det første bortetapet under Pardew kom med 0-1 i Southampton 3. mars, så styrte man trygt unna bunnplassene.

Fire strake seirer mot QPR, Stoke, Manchester City og Sunderland gjorde at man virkelig pushet for en plassering på øvre halvdel av tabellen, men denne så ut til å gå fløyten da de fire tapene etterfulgte disse. To nye triumfer - 3-1 borte mot et Liverpool-lag som har utviklet seg til å bli deres favorittmotstander - og 1-0 hjemme mot Swansea i serieavslutningen, sørget allikevel for at Pardews Palace hadde endt på 10. plass - historisk høyt i Premier League-sammenheng og deres høyeste ligaplassering siden 1992.

48 poeng var tre mer enn det de hadde endt på året før under Pulis, men en ting var merkbart annerledes: Måten poengene var tatt på. Under Pulis scoret de kun 33 ganger, hadde -15 i målforskjell og sikret plassen takket være en defensiv trygghet, mens man under Pardew endte på målforskjellen 47-51. Forskjellen i at man også tok betydelig flere poeng borte er også nevnt, og Palace endte faktisk på 5. plass på den totale bortetabellen i Premier League forrige sesong (og på 3. i perioden under Pardew, kun ett poeng bak Chelseas og Arsenals 19).

Keeper:
Helt bakerst tar Juliàn Speroni fatt på sin tolvte sesong i Palace-buret. Argentineren er en vaskeekte legende på Selhurst Park og har vært førstekeeper de siste åtte sesongene. I mai fikk han sin testimonial-kamp, mot gamleklubben Dundee, fire dager etter at han hadde signert en ny ettårsavtale med Palace. I denne kampen var for øvrig manager Alan Pardew en av spillerne publikum fikk se i aksjon. 36-åringe Speroni er blant de mest populære spillerne klubben har, og har vunnet supporternes pris for "årets spiller" i Palace hele fire ganger.

Argentineren har vært klubbens første valg helt siden Gábor Király forsvant i 2007, og selv om Wayne Hennessey gav ham solid konkurranse forrige sesong var klubblegendens plass aldri truet. Forrige uke hentet dog Pardew inn Alex McCarthy fra QPR som nytt keeperalternativ, og med en fireårskontrakt underskrevet av den tidligere Reading- og QPR-målvakten og en prislapp på over 40 millioner kroner blir det spennende å se hvorvidt Speronis plass som førstekeeper for første gang på mange år kan bli truet i løpet av sesongen.

Forsvar:
Foran seg får Speroni i hvert fall gutter som vil gjøre alt som står i deres makt for å unngå baklengsmål, og betraktelig med kilo og centimeter til å stå i veien med. Stopperne Damien Delaney og Scott Dann er ensbetydende med at det skal gjøre vondt å spille spiss mot Palace også den kommende sesongen, mens en ikke ukjent Brede Hangeland er alternativ til de to.

Spesielt Dann viste forrige sesong prov på hvorfor han for fire-fem år siden ble lenket til betraktelig større klubber enn Birmingham da han endelig tok turen til øverste nivå etter flere sesonger med strålende stopperspill for Coventry og Walsall. Og selv om han sammen med Roger Johnson dannet ett av Premier Leagues beste stopperpar i debutsesongen i Birmingham og det ble ligacuptriumf i sesong to, så endte også sesong nummer to med nedrykk for klubben. Dann gikk videre til Blackburn, men rykket også her ned, men har etter overgangen til Palace for 1,5 år siden nå holdt seg to sesonger på rad i Premier League.

Adrian Mariappa, som kommer direkte fra Gold Cup-suksess med Jamaica, er også et alternativ både som stopper og back, men blir neppe førstevalg noen av stedene. Backene okkuperes nemlig av Joel Ward, som kun har stått over tre Premier League-kamper siden opprykket for to år siden, og Martin Kelly, som ble hentet fra Liverpool av Tony Pulis forrige sommer - dagen før Pulis trakk seg som manager. 25-årige Kelly så ut til å kunne spille seg inn på Liverpool-laget for et par sesonger siden, men fikk aldri ordentlig tillit på ny etter at en korsbåndskade satte ham ute av spill i over ett år mellom september 2012 og september 2013.

Et annet alternativ i denne lagdelen finner vi i senegalesiske Pape Souaré, som ble hentet fra Lille i januarvinduet for å bekle venstrebacken, men en noe uryddig spillestil begrenset 25-åringen til kun ni ligakamper, hvorav sju av dem kom fra start. Tidligere kaptein Paddy McCarthy er også tilbake, etter utlån i Bolton, mens Zeki Fryers returnerer fra et tilsvarende opphold i Ipswich og kan også være et alternativ både som stopper og venstreback dersom Pardew velger fortsatt ikke å forsterke i denne lagdelen.

Midtbane:
Det eneste kjøpet Pardew har gjort så langt, på utespillerfronten, finner vi nemlig i midtbaneleddet. Men der har han til gjengjeld virkelig slått på stortrommen. Yohan Cabaye er nemlig hentet til klubben, direkte fra en tilværelse i Paris Saint-Germain. Den elegante 29-åringen var en av de definitive nøkkelspillerne til Pardew i Newcastle, hvor han gjennom 2,5 år ble regnet for å være en av Premier Leagues beste midtbanespillere.

Sist han skiftet fra fransk til engelsk fotball var sommeren 2011, da han ble hentet til Tyneside etter å ha vært del av Lille-laget som vant både serie og cup i hjemlandet. Sesongen i forveien hadde han scoret hele 13 ligamål fra midtbaneposisjon, og kom til Premier League med rykte på seg for å være en av fransk fotballs mest spennende midtbanespillere. Og Cabaye så seg ikke tilbake, for også Premier League-publikummet fikk så absolutt æren av å se hans skuddfot og ærgjerrige midtbanestil.

På St. James' Park ble han en virkelig publikumsfavoritt, før han i januar i fjor ble hentet tilbake til hjemlandet av hardtsatsende Paris Saint-Germain for over 200 millioner kroner. Der sikret han seg to ligatitler på 1,5 år, men fikk aldri den samme nøkkelspillerrollen som han hadde hatt både i Newcastle og på det franske landslaget. At en spiller med 39 landskamper for Frankrike nå skal bli Crystal Palaces nye midtbanestjerne er intet annet enn meget spennende, og Palace-fansen kan gå en god sesong i møte dersom Cabaye finner tilbake til storformen han viste sist han trådte de engelske fotballbanene.

I midtbaneleddet på Selhurst Park har man nemlig også mange gode kvaliteter fra før. Kaptein Mile Jedinak ble kåret til "International Footballer of the Year" i Asia i 2014, en pris Yuto Nagatomo (Inter) og Shinji Kagawa (Manchester United) hadde vunnet før ham. Australia, som Jedinak også er kaptein for, er som kjent blitt del av den asiatiske fotballkonføderasjonen (AFC), noe som gjorde 30-åringen til potensiell mottaker av den prisen. Jedinak kom til Palace i 2011 etter flere sesonger i tyrkisk fotball og Genclerbirligi og Antalyaspor, og har de siste årene utmerket seg som en av Premier Leagues tøffeste spillere, i tillegg til at han har en frisparkfot som blant annet Liverpool fikk unngjelde for forrige sesong.

Andre alternativ sentralt er James McArthur, som etter overgangen fra Wigan forrige sommer ble en av Palaces viktigste menn, og Joe Ledley, som var en av de viktigste brikkene i snuoperasjonen for 1,5 år siden da Tony Pulis hentet ham fra Celtic kun minutter før overgangsvinduet stengte i januar 2014. Ledleys venstrefot er blant ligaens mest presise, og i tillegg har den 28 år gamle walisiske landslagsspilleren en arbeidsinnsats som få i Premier League matcher.

Forrige sesongs januarsignering Jordon Mutch hadde ikke like stor innflytelse og kun fikk sju kamper etter overgangen fra QPR midtveis i sesongen, men 23-åringen viste sesongen i forveien for Cardiff at han har egenskaper som er nyttige på dette nivået. I sesongen Ole Gunnar Solskjær ledet waliserne ned fra divisjonen scoret Mutch sju ganger fra midtbaneposisjon, før han ble solgt til QPR forrige sommer og altså videre til Palace under et halvår senere.

Alternativene sentralt er altså flere og gode, og ser man på kantspillerne i klubben er det ikke få kvalitetsspillere å spore her heller. Yannick Bolasie er kanskje den mest åpenbare, og 26-åringen var forrige sesongs kanskje største underholder i Premier League.

Se video: Bolasie tok gatekunst til Premier League-arenaen med finter man aldri har sett

Landslagsspilleren fra Den demokratiske republikken Kongo leverte forrige sesong noen detaljer som man aldri før har sett maken til i Premier League, og fikk gutter og jenter rundt hele verden til å dra ut på fotballbaner for å forsøke å utføre nettopp de triksene han dro fram fra ermet i løpet av sesongen. Mot slutten av sesongen var han på alles lepper, spesielt etter hat tricket mot Sunderland i april, og hele Fotball-England venter nå på å se om han kan levere på ny når sesongen trår til igjen i august.

På motsatt kant er det Wilfried Zaha som skal regjere, og dersom de to slår til i full blomst kan det bli morsommere å dra på Selhurst Park enn på veldig mange andre Premier League-arenaer den kommende sesongen. 22-åringen er permanent tilbake i Palace-drakten etter den mislykkede overgangen til Manchester United, og viste forrige sesong prov på hvorfor Sir Alex Ferguson bladde opp over ti millioner pund for ham som 20-åring i januar 2013. Under David Moyes fikk han kun spille to Premier League-kamper og ble utlånt til Cardiff i januarvinduet, uten nevneverdig suksess der heller.

Det var først da han var tilbake i Palace-drakten forrige sesong, først på lån og deretter permanent fra februar av, at Zaha igjen blomstret og viste noe av teknikken, farten, rykket, eksplosiviteten og uforutsigbarheten som hadde gjort ham til en publikumsfavoritt i Palaces opprykkssesong fra Championship i 2012/13. Den sesongen fikk han for øvrig også sin debut for England, da han erstattet Raheem Sterling i det som også var Sterlings debut i treningskampen mot Sverige i november 2014.

Som om ikke Zaha/Bolasie-kombinasjonen er nok, har Palace også en mann i sitt midtbaneledd som var klubbens nest mestscorende forrige sesong i Jason Puncheon. 29-åringen har endelig slått seg til ro, etter en tilværelse som klubbnobade og spill for både Barnet, Plymouth, Milton Keynes Dons, Southampton, Millwall, Blackpool, QPR og Crystal Palace de siste åtte sesongene. Forrige sesong scoret mannen med den dødelige venstrefoten seks ganger i Premier League, og de fleste av dem kom mot de beste lagene. Både Liverpools, Manchester Uniteds, Manchester Citys og Tottenhams keepere måtte plukke baller ut av nettet grunnet Puncheon-susere forrige sesong.

Av andre spillere Pardew har å velge mellom har man sørkoreanske Lee Chung-Yong, som kom fra Bolton forrige sesong, samt Barry Bannan, som ble lånt ut til samme klubb som en del av avtalen, men nå er tilbake i London. Både Lee og Bannan har erfaring fra Premier League å vise til, der sistnevnte huskes best fra sin tid i Aston Villa. Jonathan Williams er et annet alternativ i denne delen av laget, men til tross for at det er blitt snakket lenge om 21-åringens gjennombrudd på øverste nivå, har dette latt vente på seg. Tre ulike utlån til Ipswich har preget de siste sesongene for en spiller som fikk gjennombruddet som 17-åring og var forventet ville ta Premier League med storm.

Angrep:
En som garantert får muligheten til å ta Premier League med storm kommende sesong er Patrick Bamford. 21-åringen er hentet på lån fra Chelsea, og skal for første gang spise kirsebær med de aller største når han nå tar fatt på sitt fjerde låneopphold siden Chelsea hentet ham fra Nottingham og skrev femårskontrakt med ham i januar 2012. Den notoriske målscoreren har siden den gang scoret 18 mål for Milton Keynes Dons i League One og åtte for Derby i Championship, før han forrige sesong dunket inn hele 17 ligamål for Middlesbrough i samme divisjon. 

Nå skal han altså prøve seg i Premier League, hvor det også er flere andre Palace-spisser som gjerne vil vise seg fram. Forrige sesongs toppscorer, Glenn Murray, er i hvert fall bedre forberedt på en Premier League-tilværelse nå enn det han var forrige sommer. Målsniken ble nemlig lånt ut til Reading i starten av forrige sesong, noe som i utgangspunktet var utenkelig ett år i forveien. I opprykkssesongen fra Championship var Murray nemlig Palaces talisman, scoret 30 ganger i ligaen og var hovedgrunnen til at opprykket i det hele tatt kunne finne sted, men skadet kneet stygt i opprykkssemien mot Brighton og måtte vente helt til februar året etter for sin Premier League-debut.

Ett mål på 14 kamper var ikke nok til å overbevise det som forrige sommer var Palace-manager Neil Warnock om at Murray hadde det som skulle til for å lykkes på øverste nivå, og dermed ble Palace-fansens helt lånt ut til Reading fram til nyttår. Der ble det åtte mål på 18 kamper på nest øverste nivå, og da Pardew overtok Palace ble spissen hentet tilbake og var etter hvert en av managerens mest betrodde menn. Utover våren begynte også scoringene å komme, og Murray endte på habile sju Premier League-mål på 17 kamper.

Det var tre mer enn Fraizer Campbell, som i debutsesongen etter overgangen fra Cardiff stoppet på fire Premier League-mål i Palace-drakten. Tre av disse kom sågar i løpet av de første åtte rundene, og sist Campbell scoret i Premier League var mot Newcastle i februar. 27-åringen må allikevel kunne karakteriseres som en suksess, i hvert fall sammenlignet med de andre spissene som kom til klubben forut for forrige sesong. Lånespillerne Kevin Doyle og Yaya Sanogo endte begge på null ligamål, og det samme gjorde Shola Ameobi som kom til klubben i januar og Andrew Johnson som ble gitt en mulighet til å skinne i eks-klubben, men aldri kom på banen i Palace-comebacket.

Blant alle de rutinerte Palace-spissene som ikke har lyktes de siste årene er det dog en som kan se seg noe mer fornøyd enn de andre, nemlig Marouane Chamakh. 30-åringen ble aldri en stor hit i Arsenal etter overgangen fra Bordeaux i 2010, og lyktes heller ikke på utlån i West Ham, men fant veien til nettmaskene fem ganger for Palace i 2013/14-sesongen og ble belønnet med ny kontrakt forrige sommer. Forrige sesong ble det noe tråere, men marokkaneren scoret i det minste to ganger. Det spesielle med disse to målene var at de kom i 1-3-tapet hjemme mot West Ham i runde to og i 1-0-seieren hjemme mot Swansea i runde 38, altså scoret han både det første og det siste Palace-målet på Selhurst Park i ligaen forrige sesong.

Sistemann som er verdt å nevne i Palaces angrepsrekke er lynhurtige Dwight Gayle. 25-åringen har hatt en kometkarriere etter at han ble frigitt av Arsenal som 19-åring og startet opp igjen karrieren langt nede i divisjonssystemet i miniklubben Stansted på 9. nivå. Der scoret han hele 57 ganger i 2010/11-sesongen, og ble solgt til Dagenham & Redbridge i League Two. Den kommende sesongen skulle han dog ikke spille ligafotball, men ble umiddelbart utlånt til Bishop's Stortford på 6. nivå, der han svarte med 42 scoringer i 2011/12-sesongen.  I 2012/13 kom endelig ligadebuten, og etter sju mål på 18 kamper på fjerde nivå hentet Peterborough ham på lån til Championship hvor han svarte med 13 mål i debutsesongen.

Det var mer enn nok til at Palace bladde opp klubbrekordhøye 4,5 millioner pund (mellom 50 og 60 millioner kroner) for å sikre seg Gayle da de hadde rykket opp til Premier League i 2013, og to år etter at han hadde vært på nivå ni nettet han sju ganger i debutsesongen på øverste nivå. Forrige sesong fulgte han opp med ytterligere fem, og spesielt Liverpool har måttet tåle Gayles vrede ved flere anledninger. Av hans totalt tolv Premier League-mål i karrieren har hele 25 prosent av dem kommet mot nettopp dem.

Trener:
Også trener Pardew har for øvrig en god statistikk mot nettopp Liverpool. I sesongens nest siste runde ledet han dem til bare sin andre seier på Anfield i ligaen noensinne. Den første kom i 1991, og da var Pardew en del av Palace-laget. Samme mann scoret også seiersmålet da Palace slo Liverpool i semifinalen i FA Cupen i 1990, i det som var hans høydepunkt i karrieren som spiller.

Midtbanespiller Pardew nådde nemlig aldri de store høydene, og tilbrakte flere år tidlig i karrieren som deltidsspiller i klubber som Whyteleafe, Epson & Ewell, Corinthian Casuals, Dulwich Hamlet og Yeovil Town, før han ble hentet av Palace i 1987 og var med på både opprykk til øverste nivå, nevnte FA Cup-run som endte med finaletap etter omkamp mot Manchester United, samt 3. plass i ligaen - Palaces beste plassering noensinne - i 1990/91. 

Det var derfor kanskje ikke så rart at Pardew grep muligheten til å overta nettopp Palace da denne bød seg ved nyttårstider, til tross for at han i utgangspunktet da var manager for en klubb med større både fanbase og historie i Newcastle. Fansen var dog snudd seg mot ham - les mer om dette i analysen av Newcastle - og til tross for en sterk 5. plass i 2011/12 hadde man begynt å miste troen på at den elegante manageren var riktig mann i nordøst.

POPULÆR TYPE: Her er Alan Pardew avbildet som spiller under Julian Speronis testimonial i mai. Foto: John Walton/Scanpix
POPULÆR TYPE: Her er Alan Pardew avbildet som spiller under Julian Speronis testimonial i mai. Foto: John Walton/Scanpix

I London var det dog liten tvil om at Palace og Pardew passet som hånd i hanske, og hans bragder med laget etter overtakelsen tidlig i januar er allerede nevnt. Palace er for øvrig Pardews tredje London-klubb som manager, etter at han ledet West Ham fra 2003 til 2006 og Charlton fra 2006 til 2008. Førstnevnte sted rykket han opp fra Championship og ledet laget til 9. plass i Premier League og finaletap i FA Cupen før det deretter buttet imot, mens han i Charlton ikke klarte å redde klubben fra nedrykk til tross for at laget hevet seg. 

Nedrykket med Charlton i 2006/07 var hans første i karrieren, og etter 1,5 sesong i Championship fikk han også sparken derfra i november 2008. Sommeren etter tok han over Southampton, som slet økonomisk og måtte starte sesongen i League One med ti minuspoeng, men til tross for dette klarte han nesten å lede dem til playoff. Allikevel fikk han sparken høsten etter, grunnet konflikter med styreformann Nicola Cortese, men var ikke ute av jobben lenge ettersom Newcastle trengte hans tjenester i desember 2010

Ekspertenes vurdering:
De trøblete årene i Newcastle er nå historie for Pardew, og spørsmålet nå er hva han kan gjøre videre med dette Palace-laget. Det er et område der TV 2s eksperter er svært delte i synet, og Palace tippes mer variert enn noen av de andre lagene i ligaen.

– Vi kan bare se på "Alan Pardew-tabellen" for å se hvor gode Crystal Palace var i den perioden Alan Pardew ledet dem i Premier League. Det sier sitt, om hvor nære de har vært. Jeg er en av dem som er uhyre fan av Yohan Cabaye, og man kan bruke statistikk for å se på hvor mye poeng Newcastle mistet da de mistet ham. Han var selve ryggraden i Newcastle, han har spilt under Pardew, han har spilt i ligaen før og han er kapabel til å være ryggraden i et Palace-lag som har en solid oppbygging, sier Kasper Wikestad.

TV 2s kommentator tipper Palace helt oppe på 7. plass i sitt tips, og tror med det kun forrige sesongs topp seks-lag kommer over Pardews Palace til slutt.

– Det mangler en stabilitet i lagene etter topp seks, så derfor synes jeg det er vanskelig å tippe etter topp seks. Fra 7. plass så er alt «up for grabs», og jeg tror fort det kan bli Crystal Palace som tar den. De har en ekstremt solid sentral midtbane i Jedinak, Cabaye, McArthur og Joe Ledley. Når man kan krydre det med Zaha og Bolasie, så er man bare en skikkelig toppscorer fra å være i hvert fall topp ti i Premier League, fortsetter Wikestad.

Kommentatoren er spent på å se Alan Pardew som Palace-manager fra sesongstart, og tror kombinasjonen av ham og Cabaye igjen kan være ensbetydende med suksess.

– Pardew har vært veldig opp og ned tidligere, men det kom mye som et resultat av at man solgte Cabaye. Hvis han fortsatt har det i seg, så tror jeg han kan lede Crystal Palace til veldig mange gode resultater. De slo mange gode lag forrige sesong, de viste at de var konkurransedyktige da de slo blant Manchester City, Liverpool og Tottenham forrige sesong. De avsluttet ikke sesongen superbra, men jeg tror de kan etablere seg som et av «midt på treet-lagene». De kan likeså vel som noen andre ta den 7. plassen, sier han.

Også Per-Jarle Heggelund plasserer Palace på 7. plass, men Trevor Morley blir nærmest rystet når han får høre sine kollegers tips.

– De har sett ut som et lag med selvtillit siden Pardew tok over, og de har en ganske spennende tropp. Jeg ser ikke for meg at de skal havne i problemer denne sesongen og hjemmepublikummet inneholder kanskje de beste supporterne i ligaen, men at de skal bli topp sju? Jeg tror Per-Jarle og Kasper må ha drukket. De må ha vært på pub sammen og tatt seg «a couple of pints», for det kommer ikke til å skje. Det kommer ikke til å skje. Jeg ville elske om det skjedde, men det gjør det ikke.

– Statistikken viser at de er sjette best siden Pardew tok over?

– Skal vi se slik på det, så er det vel bare å se på Leicesters sesonginnspurt. De bør tippes på toppen av tabellen da, bør de ikke? Palace blir ikke nummer sju, sier Morley og plasserer dem på 13. plass på sin egen tabell.

Det mener selvsagt Heggelund, som altså også hadde dem på 7. plass, er altfor langt nede.

– Jeg tror Trevor bør gå seg en liten tur og få seg litt luft. Han er tydeligvis litt svimmel. Crystal Palace har gjort den så langt beste signeringen i Premier League i Yohan Cabaye. Yohan Cabaye til Palace er på lik linje med Zico til Udinese på 80-tallet. Når de nå også får inn Patrick Bamford og skal slippe ham løs i Premier League, kombinert med at Bolasie skal bli enda bedre, så blir dette veldig bra. Pardew hadde et poengsnitt som tilsa at han ledet ett av de beste lagene, de har gode midtstoppere og de vet hva de driver med. I tillegg har de fantastiske fans, analyserer kommentatoren.

Wikestad og Heggelund er dog alene om å spå så høye plasseringer, og Palaces gjennomsnittstips er på 10,875. Petter Myhre tipper dem også så lavt som 14. plass.

– Jeg er nærmere Trevor enn det jeg er Per-Jarle og Kasper. De har gjort en knallsignering i Cabaye, som selvfølgelig vil være et pluss, men jeg er usikker på om de har så mye mer å gå på enn det de viste forrige sesong under Pardew. De hadde et kjempeløft der, i likhet med kjempeløftet under Pulis sesongen i forveien, men jeg mener spillertroppen er litt dårligere enn «midt på tabellen»-lagene, men litt bedre enn de som skal kjempe for å unngå nedrykk. Det er hovedsaken til at jeg har plassert dem litt i mellomsjiktet. Jeg tror det er større sjanse for at de detter noen plasser ned enn at de kommer opp mot 7.- og 8. plassene som noen av de andre har tippet, sier eksperten. 

Hva tror du? Hvor havner Palace? Ta diskusjonen under!