REDDET PLASSEN: Sunderland-keeper Costel Pantilimon og kaptein John O'Shea klemmer hverandre etter at Premier League-plassen ble sikret med 0-0 borte mot Arsenal på Emirates Stadium i mai. Foto : Mike Egerton
REDDET PLASSEN: Sunderland-keeper Costel Pantilimon og kaptein John O'Shea klemmer hverandre etter at Premier League-plassen ble sikret med 0-0 borte mot Arsenal på Emirates Stadium i mai. Foto : Mike Egerton

Tabelltips: Han har to døve foreldre og blir lagets viktigste mann

Tabelltips Premier League: Sunderland har reddet seg med skippertak tre år på rad. Det blir trolig en ny sesong i motvind.

16. plass: Sunderland

En god kollega i TV 2 Sporten, Thomas Cruickshanks, har ved juletider de siste sesongene vært overbevist om at Sunderland kom til å rykke ned ved sesongslutt. Hvert eneste år har han tatt feil.

For selv om Sunderland de siste årene har byttet manager hyppigere enn de fleste, har sesongene i Premier League hver eneste gang endt med hodet over vannet. Og faktum er at de nå tar fatt på sin niende strake sesong i det gjeveste selskap, en rekke vi må tilbake til 50-tallet for å matche i klubbens historie.

Det har allikevel vært alt annet enn stabilitet å spore i nordøst-klubben de siste sesongene, og siden opprykket i 2007 har ikke mindre enn ni mann (inkludert to midlertidige sjefer) ledet «The Black Cats» fra sidelinjen på engelsk fotballs øverste nivå.

Store navn som Roy Keane, Steve Bruce og Martin O'Neill opplevde alle vekslende suksess, før sirkuset for alvor startet da Paolo Di Canio ankom manesjen i mars 2013.

Undertegnede var selv til stede som reporter i England i avslutningen av sesongen det året, og foretok sågar sitt aller første manager-intervju i en engelsk spillertunnel med nettopp Di Canio etter hans første hjemmekamp som endte med 1-0-seier over David Moyes' Everton. En spennende, nervøs og utrolig opplevelse, som heldigvis gikk bra til slutt. Litt som med Sunderland de siste sesongene, med andre ord.

Måten italieneren stod igjen alene på gressteppet etter kampslutt, der han slo seg til brystet og mottok hyllest fra et euforisk Stadium of Light, er ikke som ikke glemmes med det første. Da hadde han uken i forveien ledet laget til 3-0-seier borte mot Newcastle i TyneWear-derbyet, og folket i Sunderland var sikre på at Di Canio kom til å lede dem til nye høyder.

Les også: Di Canio har snudd vinden i Sunderland: – Under denne manageren kunne vi vunnet serien

Den sterke sluttspurten sikret riktignok ny kontrakt, men fem kamper ut i den neste sesongen var det slutt for Di Canio i Sunderland. Da stod de rødhvite med ett poeng etter fem Premier League-kamper, en rekke som strakk seg videre til åtte under midlertidig manager Kevin Ball og nyansatte Gustavo Poyet (ansatt i oktober 2013).

2013/14-sesongen var faktisk så ekstrem at Sunderland lå under nedrykksstreken fra august til siste runde i januar. En ny 3-0-seier borte mot Newcastle 1. februar 2014 ledet dem så helt opp på 14. plass på tabellen, før en grusom rekke fulgte. På åtte kamper fra 8. februar til 12. april tok de kun utrolige ett poeng, noe som betød 20. plass og en posisjon som avskrevet hos de fleste da seks runder gjenstod.

Så skjedde det plutselig ting i Poyets mannskap. Titteljagende Manchester City, som fram til da hadde vunnet 17 av 18 hjemmekamper, ble holdt til 2-2 på Etihad. Tre dager senere dro Poyets lag til Stamford Bridge, der José Mourinho aldri hadde tapt som manager i Premier League. Det endte med 2-1-seier for de nederlagsdømte, som dog fremdeles var under streken.

Etter at de så uken etter smadret Ole Gunnar Solskjærs Cardiff 4-0 og klatret over streken igjen med tre runder igjen var det knapt nok noen som hevet øyenbrynene da også Manchester United ble slått på Old Trafford 3. mai. Poyets gutter var i flytsonen, og med 2-0 mot WBA i nest siste runde var plassen også teoretisk sett sikret.

Men klarte man denne gangen å surfe videre på en sterk sesongavslutning inn i en ny sesong? Nja. Ikke akkurat. Sunderland-ble sett på som uavgjortekspertene i starten av forrige sesong, da fem av de første seks og elleve av de første 19 kampene til Poyets mannskap endte med ett poeng til hvert lag.

Scoringene uteble, og da 2014 ble til 2015 lå de på 14. plass, fire poeng over streken og hadde kun satt ballen i motstandernes nett 16 ganger på 19 kamper. Noen grufulle måneder fulgte, og med kun én seier på de første ti kampene av kalenderåret måtte Poyet ta sin hatt og gå etter 0-4 hjemme mot Aston Villa i mars.

Nå nærmet også nedrykksstreken seg faretruende, og da Dick Advocaat overtok managerjobben 17. mars gjenstod det ni kamper. Kun én seier på de første fire var nok ikke det Sunderland-fansen trengte for å få troen på at nederlenderen var dette årets redningsmann, til tross for at den kom mot erkerivalene fra Newcastle, og etter 1-1 borte mot Stoke i 33. runde var man plutselig under streken for første gang hele sesongen.

Da så det også ut som om alvoret også slo inn for laget, som igjen hevet seg da det gjaldt som mest. 2-1 mot Southampton, 2-0 borte mot Everton og 0-0 mot både redrykksrivalene Leicester og borte mot Arsenal fulgte i de fire neste kampene, og dermed kunne man nok en gang juble for sikret plass én kamp før sesongslutt.

Det fikk ikke bare skeptikerne til å måpe, men også en rørt Advocaat til å ta til tårene. Men hva skal til for at han ikke må gråte på ny denne sesongen?

Keeper:
Costel Pantilimon må i hvert fall fortsette storspillet mellom stengene. Rumeneren kom engelsk fotball i 2012, var Manchester City-reserve i to sesonger og vant både serien ig cupen før han ankom Sunderland forrige sommer. Der skulle han ta opp kampen med Vito Mannone, årets spiller i klubben sesongen i forveien, om førstekeeperplassen.

Den så det opprinnelig ut til at den 2,03 høye burvokteren fra Draculas hjemland ville tape, men ti kamper ut i sesongen og med 0-8 mot Southampton og 0-2 mot Arsenal i oktober ble det duket for Pantilimon mellom stengene. Den plassen mistet aldri den storvokste.

Med sine 2,03 er han en ruvende skikkelse på enhver Premier League-bane, og i ungdommen spilte han faktisk spiss. Keepertalentet ble oppdaget av den rumenske fotballtrollmannen Gheorghe Hagi, som kjørte ham rett inn på A-laget til Politehnica Timisoara som 19-åring, og etter hvert spilte Pantilimon seg også til landslagsplass.

I denne sammenhengen har han også uttalt seg til media om sine foreldre, som faktisk begge to er døve. Burvokteren ser på det som sårt at ikke hans foreldre har hatt muligheten til å høre nasjonalsangen når sønnen representerer landet deres.

Noe som er sikkert er uansett at vi kommer til å høre mer fra den 2,03 høye mannen denne sesongen, når han nå endelig starter en sesong som førstevalg. Bak seg i rekken har han fremdeles Mannone, samt unggutten Jordan Pickford som kommer fra eget akademi.

Forsvar:
Også blant spillerne i lagdelen foran Pantilimon finner man tidligere Premier League-mestere i Sunderlands rekker. Den tidligere Manchester United-duoen Wes Brown (sju) og John O'Shea (fem) har til sammen tolv ligamesterskap på CVen, samt titler fra både hjemlige og europeiske cuper å vise til. De to ankom Sunderland sammen i 2011, og O'Shea er kaptein for klubben.

Forrige sesongs Tottenham-kaptein Younès Kaboul blir alternativ til de to tidligere røde djevlene, for den franske granittblokken forlater White Hart Lane etter seks sesonger og 110 ligakamper i Nord-London. 29-åringen var faktisk nære en overgang til Sunderland allerede i 2008, men den gangen uttalte hans agent at Kaboul «ikke ville gått til Sunderland om det så var jordskjelv».  Så gjenstår det å se hvordan mottakelsen blir når Kaboul nå, sju år etter, er klar for klubben.

Flere av de andre i bakre rekker har også erfaring fra storklubbene, uten å inneha den samme rutinen. 24 år gamle Sebastián Coates var utlånt fra Liverpool forrige sesong, en overgang som nå i sommer er gjort permanent i nordøst. Uruguayaneren fikk tolv ligakamper på Anfield og plukket også med seg en ligacuptittel fra sine tre sesonger i Liverpool.

Venstreback Patrick van Aanholt har en fortid i Chelsea, selv om han gjennom sine fem år på Stamford Bridge stort sett befant seg helt andre steder enn nettopp Stamford Bridge. I 2009/10-sesongen var han utlånt til både Coventry og Newcastle i Championship, i tillegg til at han fikk to ligakamper for de blå fra Vest-London, mens han sesongen etter kun spilte ligakamper for Leicester på nivå to. 2011/12 ble det nye utlån, til Wigan og tre kamper i Premier League og Vitesse i nederlandsk toppdivisjon. Der spilte han også to fulle sesonger til, før han forrige sommer ble Sunderland-spiller for rundt 20 millioner kroner. Nederlenderen gjorde venstrebacken til sin forrige sesong.

På motsatt side blir det trolig en kamp mellom Billy Jones og nyankomne Adam Matthews. Den walisiske backen Matthews kommer fra Ronny Deilas Celtic, og blir direkte erstatter for den franske veteranen Anthony Réveillère som ikke fikk fornyet sin ettårskontrakt etter overgangen fra Napoli. I denne lagdelen finner man også Valentin Roberge, som er tilbake etter utlån i franske Reims.

Midtbane:
For å fortsette evalueringen av troppen med et blikk på ligatitler som er vunnet, bør det nevnes at man også i midtbaneleddet besitter to tidligere Premier League-mestere i denne troppen. Nå var ikke Jack Rodwells fem kamper for Manchester City i 2013/14 akkurat direkte utslagsgivende for at det ble lyseblå suksess, men 24-åringen som i sin tid i Everton ble spådd en selvlysende karriere har uansett erfaring å vise til.

Det samme har Adam Johnson. 27-åringen havnet forrige sesong i søkelyset av helt andre enn sportslige grunner, da han i mars ble arrestert, mistenkt for å ha hatt seksuell omgang med en 15 år gammel jente. Da han møtte i retten for å svare for seg i mai, erklærte han seg ikke skyldig. Sunderland-framtiden er uansett fremdeles usikker for kantspilleren som har tolv landskamper for England og ligatittel fra sin tid i Manchester City på CVen, men han har deltatt i treningskamper i sommer.

En annen som har spilt treningskamper i sommer, og imponert, er Emanuele Giaccherini. Den 30 år gamle italienske landslagsspilleren har ikke helt slått til etter overgangen fra Juventus, hvor også han vant to ligatitler. Skader ødela forrige sesong, men nå er han revansjesugen og klar for å vise hvorfor han var med i den italienske troppen som tok EM-sølv i 2012 og bronse i Confederations Cup året etter.

I midtbaneleddet finner vi også en annen rutinert 30-åring med landskamper på samvittigheten. Sebastian Bengt Ulf Larsson, som er «Seb»s fulle navn, har foreløpig 74 landskamper for Sverige, og tar fatt på sin femte Sunderland-sesong. Forut for det hadde han også seks gode sesonger i Birmingham bak seg, samt tre ligakamper for Arsenal som var hans første klubb i engelsk fotball. Forrige sesong ble mannen med den dødelige frisparkfoten kåret til årets spiller i klubben av Sunderland-supporterne, og vi kan nok forvente flere gode prestasjoner de neste ti månedene.

En annen vi kan forvente mye av, i hvert fall i form av kort, er Lee Cattermole. 27-åringen (ja, han er faktisk ikke eldre!) bokførte ikke færre enn 14 gule kort forrige sesong, noe som var tangering av Premier League-rekorden. Alle 14 kom for fellinger, og Cattermole står nå med 92 gule og åtte røde i karrieren. 92 er for øvrig to færre enn 94, som var antallet gule kort Sunderland fikk i ligaen forrige sesong. Det er mest i Premier League-historien. I sommer skrev mannen som sørget for flest av dem, som faktisk også er en meget god fotballspiller, under en seksårskontrakt med klubben, og flere mener han snart bør få sjansen på det engelske landslaget.

Les også: Han er sesongens verste grisespiller

Andre spillere det er verdt å merke seg på Sunderland-midtbanen er eks-Brighton-duoen Will Buckley og Liam Bridcutt, som begge ble hentet av sin tidligere Brighton-sjef Gustavo Poyet da uruguayaneren var sjef i nordøst. Bridcutt spilte 18 kamper og Buckley 22 kamper for «The Black Cats» forrige sesong, noe som var totalt 40 kamper mer enn det Charalampos Mavrias gjorde.

Grekeren var nemlig utlånt til Panathinaikos i hjemlandet, og det gjenstår å se om det blir nye muligheter for 21-åringen i år. Eleganten Jordi Gómez må også nevnes når man snakker om midtbanespillere på Stadium of Light. De iskalde straffene og den rolige stilen kjennetegner spanjolen, som med sine fire ligamål faktisk kun var ett unna å dele toppscorertittelen i klubben forrige sesong.

Angrep:
På angrepsplass skortet det nemlig voldsomt i Sunderland-laget i 2014/15-sesongen. Totalt ble det kun scoret 31 ganger på 38 kamper, og de fire spissene man benyttet seg av fant ikke veien til nettet mer enn 15 ganger til sammen. Steven Fletcher og Connor Wickham endte på fem hver, noe som var nok til å dele toppscorertittelen på klubbens interne bankett etter sesongslutt.

Da var det trolig sesongavgjørende at man fikk inn Jermain Defoe fra canadiske Toronto i januarvinduet, for selv om den tidligere Tottenham-storscoreren har rukket å fylle 32 år så viste han i det minste prov på en viss målteft. Det ble fire scoringer, inkludert den uforglemmelige matchvinnerscoringen mot Newcastle, på mannen som har 19 landslagsmål på 55 kamper for England.

Med sine totalt 128 Premier League-mål har Defoe faktisk kun ti mann foran seg på listen over de mestscorende i ligaens historie. Både i 2001/02, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2011/12 og 2012/13 scoret Defoe tosifret i Premier League, og det spørs om 32-åringen ikke må gjøre det igjen dersom Sunderland skal holde seg over streken når kalenderen viser mai 2016. Klatrer Defoe inn til en plass blant de ti mestscorende er nok mye gjort. Robin van Persie innehar 10. plassen der med 144 scoringer per dags dato.

Utrolig nok får Jermain selskap av Jeremain i Sunderland-laget når den nye sesongen trår til. Jeremain Lens er nemlig hentet fra Dynamo Kiev, for i overkant av 100 millioner kroner. Det 27 år gamle landslagshurtigtoget spilte under manager Dick Advocaat i PSV, og har scoret åtte ganger på 29 landskamper for Nederland. Da er det neppe like gledelig å lese statistikken i ukrainsk fotball. Lens scoret kun ti ganger på 49 kamper for storklubben i Kiev.

En som bør score mer enn han har gjort de siste sesongene, for å være fornøyd, er Danny Graham. 29-åringen scoret endelig sitt første Sunderland-mål, over to år og tre måneder etter at han ble hentet til klubben, i 2-0-seieren borte mot Everton i mai. Da ble han attpåtil truffet av et skudd fra Jordi Gómez, og ante nok lite om at ballen gikk i nettet før den faktisk lå der. Perioden i nordøst har vært preget av både måltørke og utlån til lavere divisjoner, men kanskje løsner det når det nå endelig er blitt hull på byllen. Debutsesongen i Premier League, for Swansea i 2011/12, var i hvert fall upåklagelig. Da scoret han hele tolv ganger.

Trener:
Rutine er nevnt i flere lagdeler, og det skal i hvert fall ikke stå på rutine på trenerbenken til Sunderland denne sesongen. I hvert fall ikke så lenge Dick Advocaat får bli sittende i jobben. 67-åringen har i løpet av snart 30 år som trener hatt hovedansvaret for – hold pusten nå – HFC Haarlem, SVV, Dordrecht, Nederland (to ganger), PSV (to ganger), Glasgow Rangers, Borussia Mönchengladbach, Emiratene, Sør-Korea, Zenit, Belgia, AZ Alkmaar (to ganger), Russland, Serbia og nå altså Sunderland.

Opprinnelig var han kun ansatt på et korttidsengasjement ut sesongen i nordøst, der han altså klarte jobben med å holde laget i Premier League, men 4. juni ble det klart at han tar enda ett år i sjefsstolen. Nederlenderen har i hvert fall skrevet under en ettårskontrakt.

Så skal det også nevnes at siden han ga seg som sjef for Belgia i april 2010, har Advocaat trent AZ i ti måneder, Russland i to år, PSV i ett år, Serbia i fire måneder og Sunderland i to måneder. I samme periode har Sunderland-eier Ellis Short kvittet seg med Steve Bruce, Martin O'Neill, Paolo Di Canio og Gustavo Poyet.

Ekspertenes vurdering:
– Sunderland er jeg veldig i tvil om. Dick Advocaat kom inn, og det kan gå bra igjen. Det er en gjeng med bunnlag nedi der som nesten alltid ligger der og bytter litt på plassene. Men Sunderland har flørtet med nedrykk i noen sesonger nå, og de har ikke det beste laget, sier Erik Thorstvedt.

Han plasserer Sunderland på 18. plass på sitt tips, og er dermed en av tre eksperter som tror de går ned.

– Jeg er veldig i tvil, men det kan godt hende at de ryker denne gangen. Det er ikke så lett å plukke andre nedrykkskandidater, i og med at jeg tror at to av tre av de nyopprykkede lagene greier seg, sier han.

TV 2s nye Premier League-kommentator Simen Stamsø Møller er enig. Han plasserer laget fra nordøst på 19. plass.

– Jeg synes Sunderland har vært ett av de dårligste lagene i Premier League i en god stund, og akkurat nå er de det laget som står dårligst utenom de som rykket opp. Det kan godt hende de finner en flytsone, men jeg ser for meg at det er ett av de fem dårligste lagene. Jeg har egentlig aldri helt skjønt hva som skal gjøre dem bra, sier han og tar for seg spillertroppen.

I den mener han at for mange av spillerne er over middagshøyden og at det er lite rom for positiv utvikling hos alle de sentrale utenom muligens Jack Rodwell.

– Det er mye dødkjøtt og de har mange spillere som jeg ikke ser for meg at kan bli så veldig mye bedre enn det de er nå. For å statuere et eksempel, så hentet de jo Younès Kaboul for å ordne opp bakover. Det synes jeg er helt sprøtt å gjøre. Offensivt så kommer ikke Jermain Defoe til å bli noe bedre enn det han har vært før og jeg ser ingen klasse i Connor Wickham. De bør ha minst en spiss til, og jeg tror de kunne funnet noen om de gransker markedet godt. Heldigvis er det lenge til vinduet stenger, forklarer han.

Kun én mann får positiv omtale av Stamsø Møller, nemlig gigantkeeperen fra Romania; Costel Pantilimon.

– Hele sentrallinjen bærer preg av at de ikke kan bli bedre, muligens med unntak av keeperen. Han er meget bra, og kan kanskje også bli enda bedre. Han tror jeg blir deres klart viktigste spiller, sier kommentatoren.

Kasper Wikestad mener Dick Advocaats inntreden løftet Sunderland i vår og trekker fram det faktum at nederlenderen fortsetter som en viktig grunn til at han har tippet dem på 16. plass.

– Jeg tror det er viktig at Advocaat tar en sesong til. Det var morsomt å se hvordan Sunderland-spillerne jobbet helt annerledes under ham. Under hver eneste kamp var Jermain Defoe nesten like mye nede ved eget hjørnespark for å klarere som han var ved motstanderens mål. Det har man aldri sett Jermain Defoe gjøre før. Han har implementert en arbeidsmoral som man ikke har sett før, sier kommentatoren.

Han tror også at Sunderland kommer til å forsterke ytterligere, og ser i motsetning til sin kollega på de allerede foretatte grepene i spillerstilen som positive.

– Advocaat har nok helt sikkert fått lovnader om finansiell backing. Det viser sommeren så langt også. Jeg tror for eksempel at Kaboul kan være en veldig stor forsterkning. Han har sine feil og mangler, men du vil alltid få en som går foran, sier Wikestad.

Han trekker også fram mannen helt bakerst som en viktig mann i kampen for å holde hodet over vannet.

– De har en god keeper. Han har en enorm rekkevidde og er relativt reaksjonssterk. Jeg synes han har vokst, ikke fysisk…, med oppgavene som førstekeeper. Han har blitt veldig trygg, og samtidig er han en av få keepere som jubler for redninger som spisser jubler for mål. Det er veldig morsomt å se, sier han.

Men selv om Wikestad tipper at Sunderland holder plassen, forklarer han at det fremdeles er ting ved troppen som taler imot dem. Kommentatoren påpeker også hvor viktig det er at laget får en god stand.

– De kommer til å slite på feil halvdel av tabellen igjen. Troppen inneholder mye dødkjøtt og det er mangel på gode målscorere. Danny Graham er Danny Graham og Connor Wickham er Connor Wickham. Man er også veldig avhengige av ikke å komme inn i en ond spiral igjen, og jeg tror Sunderland-supporterne føler seg som et litt «prøvet folkeslag». Det er ikke altfor mye som skal til for at det skal spre seg en negativ stemning igjen, så en god start er man ganske avhengig av, sier han.

Per-Jarle Heggelund er den av ekspertene som har Dick Advocaats mannskap høyest oppe på sitt tips. Kommentatoren spår 15. plass.

– Forklaringen på hvorfor jeg er den av våre eksperter som har Sunderland høyest er nok at jeg har veldig tro på Jeremain Lens. Jeg husker å ha kommentert ham for PSV i Europaligaen for noen sesonger siden, og han var virkelig bra. En hel sesong med Jermain Defoe lukter også 15-20 mål, og selv om vi har Charlie Austin i bakhodet og vet at den slags ikke er noen garanti for at et lag holder plassen, så ser jeg på det som svært sannsynlig at Sunderland styrer unna denne sesongen. Defensivt synes jeg Sebastián Coates var veldig bra mot slutten av forrige sesong, og jeg tror han kommer til å dra lasset, og i tillegg har de fremdeles bunnsolide Cattermole sentralt, sier Heggelund.

Kommentatoren trekker også fram manager Advocaat som en sentral grunn for sitt positive tips. Nå håper han nederlenderen gjenreiser Stadium of Light.

– Dick Advocaat er en slu rev, som kan gamet. Han ville bli i klubben, noe som viser at han har sulten til å gjøre noe og ikke bare ligge på 19. plass og vake. Nå må han gjøre Stadium of Light om til et ordentlig fotballfort igjen. Det å spille der skal være noe av det verste du gjør. Der skal du virkelig få juling, avslutter han.

PS! Kollega Cruickshanks spår at Dick Advocaat får sparken to kamper før bortekampen mot Newcastle til våren. 

Hva tror du? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under!