Grensevokter Haakon (19) frykter ikke Putin

Putins aggresjon plager ikke 19 år gamle Haakon Agnalt, som vokter den norsk-russiske grensen.

Publisert , oppdatert .
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Haakon Agnalt er 19 år gammel og vokter den 196 kilometer lange norsk-russiske grensen. Han er grensejeger, og er nå på patrulje sammen med kompiser og medsoldater i Pasvikkompaniet. 

Hindre lovbrudd

– Primært så er vår oppgave å hindre lovbrudd. Hindre at noen krysser grensen, forteller han til TV 2 om bord på patruljebåten, som brukes når de cruiser opp og ned Pasvikelva.

Men oppdraget handler også om å hevde norsk suverenitet i en tid der vår nabo i øst ruster opp, og styrker sin militære tilstedeværelse i nord. I følge amerikanske kilder skal de tidligere i år ha øvd på en hurtig invasjon av Nord-Norge.

– Vi merker ikke noe spesielt til det, vi gjør jobben vår, sier Agnalt.

– Dere tenker ikke på storpolitikk?

– Nei, det er over vårt nivå, sier han.

Putins aggresjon er en snakkis

Men når en norsk etterretningssjef, vår statsminister og vår forsvarsminister snakker høyt og klart om utviklingen i Russland, et den selvsagt også et tema blant befal og soldater i den nye leiren som nå er innflyttet i Svanvik.

Det handler om å forholde seg til ei virkelighet, og Putins aggresjon i Ukraina og troppeoppbyggingen på Kola-halvøya er en snakkis. Det bekrefter Lars Einar Kjøren, sjef for Pasvikkompaniet ved Garnisonen i Varanger.

– At naboen vår til enhver tid har en helt annen kapasitet enn det norske forsvaret er jo en kjennsgjerning, men derifra til  å ha vilje til aggresjon, det tror jeg er et godt stykke.

– Snakker dere med soldatene om det?

– Helt klart at vi snakker i lag om den saken der. Det er noe som opptar de fleste, sier han.

Flyktninger er en ny utfordring

Haakon Agnalt var i likhet med samtlige som søker seg til Garnisonen i Sør-Varanger topp motivert for en fysisk og psykisk tøff tjeneste. Nå vet han hva det egentlig dreier seg om. Nå snakker han av erfaring.

– Det kan være krevende, spesielt når det er veldig kaldt om vinteren. Det er jo mørkt også. Mørketid og minus 40 merkes, forteller han.

Men det handler altså å løse et oppdrag, nå også med et nytt fokus. Nemlig et  økende antall folk på vandring. Mennesker som flykter fra krig, nød og fattigdom.

– Vi er oppmerksom på folk som ønsker å ta seg til Norge, og krysse grensen.

– Vi snakker om flyktninger?

– Det er det vi gjør.

 

Artikkelen er oppdatert