VIL STRAMME INN: Enhetsleder Jan F. Glent i Det nasjonale statsadvokatembetet sier det vil virke preventivt å ha mulighet til å frata norske fremmedkrigere statsborgerskapet. FOTO: BILDEKOLLASJE: AP PHOTO / OLA HARAM / TV 2
VIL STRAMME INN: Enhetsleder Jan F. Glent i Det nasjonale statsadvokatembetet sier det vil virke preventivt å ha mulighet til å frata norske fremmedkrigere statsborgerskapet. FOTO: BILDEKOLLASJE: AP PHOTO / OLA HARAM / TV 2

– Norske fremmedkrigere frykter å miste statsborgerskapet

Statsadvokat Jan F. Glent advarer norske myndigheter mot å være ettergivende mot fremmedkrigere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge har i dag ingen regler som gir mulighet for å frata noen det norske statsborgerskapet.

Å frata norske fremmedkrigere statsborgerskapet har vært diskutert siden 2012, og etter at regjeringen sendte en utredning ut på høring i mars, har det kommet inn en rekke svar.

Den høyere påtalemyndighet sier at det ikke er tvil om at dette kan virke preventivt på fremmedkrigermiljøet i Norge, og advarer mot at norske myndigheter skal være for ettergivende i frykt for gjengjeldelse.

– Det vi alltid har sagt er at de som blir eller tenker på å bli fremmedkrigere er ingen ensartet gruppe. Det er forskjell på hvor faste de er i troen, og vi mener noen av disse vil la seg påvirke av sanksjoner som straff og eventuell tap av statsborgerskap, sier statsadvokat Jan F. Glent til TV 2.

– Avlyttet samtaler

Det nasjonale statsadvokatembetet mener det «ikke er urimelig» at personer med dobbelt statsborgerskap mister sitt norske, hvis de bryter samfunnskontrakten ved å delta i en fremmed militær styrke og skader landets vitale interesser.

– Det er for embetet utvilsomt at en fare for tap av statsborgerskap virker preventivt på enkelte av de som er i «fremmedkrigermiljøet», det vet vi på bakgrunn av samtaler fra blant annet kommunikasjonskontroll, heter det i høringssvaret som er undertegnet av Glent.

Samtalene ble lagt frem av aktor under terrorrettssaken mot Valon Avdyli og Djibril Bashir i Oslo tingrett i mars

– Dette kom blant annet frem i en avlyttet samtale mellom Djibril Bashir og hans svoger om en annen person som ikke turte å reise til Syria fordi han var redd for straff, utdyper Glent overfor TV 2.

– Oppsiktsvekkende

Statsadvokaten går hardt ut mot argumentene i utredningen om at personer som mister statsborgerskapet, eller etter utsendelse vil utgjøre en økt terrorfare fordi de vil hevne seg og fordi de er godt kjent med norske forhold og interesser:

– Det er noe oppsiktsvekkende å hevde at Norge blir sikrere av å ha potensielle terrorister boende i Norge enn å få dem utvist eller nektet innreise, kommenterer Glent.

– Den største faren for Norge i likhet med andre vestlige land ved fremmedkrigerproblematikken er at de returnerer til Norge. Det kan være en fare for hevnaksjoner mot norske interesser i utlandet, men faren ved å la dem bevege seg fritt i vårt åpne samfunn er større. Det er begrenset hvor mange sikkerhetstjenesten kan følge til enhver tid. Det er risiko knyttet til andre enn fremmedkrigere også, men det endrer ikke konklusjonen, sier Glent som var aktor da tre nordmenn ble dømt etter terrorparagrafen i mai.

Borgarting lagmannsrett sier i sitt høringssvar at «tap av norsk statsborgerskap er varig» bør inn i straffeloven, fordi dette er et rettighetstap. Strafferettsutvalget foreslår at dette bør inn som et nytt femte ledd i straffelovens paragraf 58.

Advokatforeningen: Vil skyve ansvaret over på en annen stat

Advokatforeningen støtter ikke lovforslaget, og mener det er tvilsomt om man vil oppnå den ønskede effekten av forslagene. Forslagene om lovendring er «innenfor de rammer som Grunnloven og internasjonale konvensjoner angir», men en person som taper statsborgerskapet vil etter de nye reglene i ettertid «utgjøre en vel så stor sikkerhetsrisiko som en tilsvarende person som beholder sitt norske statsborgerskap».

Dessuten vil tapsregelen «skyve ansvaret for en radikalisering som med stor sannsynlighet helt eller delvis har oppstått i Norge, over på en annen stat», heter det i høringssvaret fra Advokatforeningen.

Utlendingsdirektoratet peker i sitt høringssvar på at «det ofte ikke er enkelt å fastslå om en søker faktisk har flere statsborgerskap. Dette kan skyldes at det kan være problematisk å oppnå en god dialog med andre lands myndigheter om dette. Ofte er det også krevende å få oversikt over andre lands statsborgerregelverk, og ikke minst hvordan dette regelverket i realiteten blir praktisert. I tillegg må UDI ta hensyn til at det kan innebære en sikkerhetsrisiko for personen å ta kontakt med myndighetene i sitt opprinnelige hjemland.»