– 22.juli-senteret blir en belastning for de etterlatte

Thorild Sandvik mistet datteren Marianne (16), og mener senteret ripper opp i vonde sår. AUF mener det er viktig å fortelle hva som skjedde.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På dagen fire år etter terrorangrepene åpner utstillingen om 22. juli i regjeringskvartalet. Der blir blant annet utstyrskofferten Anders Behring Breivik hadde med seg til Utøya, hans falske ID-kort og restene av bombebilen noe av det publikum får se.

– Utstillingen følger en kronologisk linje, der hvert rom forteller i detalj hva som skjedde 22.juli 2011, sier Tor Einar Fagerland til TV2.

Han er fagansvarlig for utstillingen og jobber ved institutt for historiske studier ved NTNU.

– Vi har lagt oss på en dokumentarisk fortellermåte. Vi legger frem bevismateriale fra rettssaken som viktigste kilde.

– En belastning

For enkelte etterlatte blir det for brutalt å se gjenstandene gjerningsmannen brukte 22.juli.

– Dette betyr mye ubehag, det blir en belastning. Saken bli jo aldri ferdig. Vi etterlatte får aldri fred, sier Thorild Sandvik til TV 2.

Datteren Marianne ble skutt og drept da hun forsøkte å svømme fra terroristen på Utøya 22. juli 2011. Hun ble 16 år.

– Kommer du til å dra på dette senteret selv? 

– Nei. 

– Hvorfor ikke? 

– Det er fordi han har ødelagt meg som menneske etter at han tok datteren min. 

Også advokat John Cristian Elden, som representerte flere pårørende og etterlatte, reagerer på utstillingen.

– Så viktig er ikke gjerningsmannen at han fortjener noe eget museum. Det er et problem at ansatte som er forsøkt drept skal gå forbi dette og minnes på det hver dag, sier Elden til TV 2.

Vil vise hva som skjedde

AUF og støttegruppen etter 22. juli, som har tatt initiativ til utstillingen, forstår at det blir reaksjoner. De mener likevel det er viktig å vise hva som skjedde 22. juli og dagene etter terrorangrepene.

– Dagens samfunn skal komme og lære om det som skjedde den dagen, men også om det vakre som skjedde i landet vårt i dagene og ukene etter terrorangrepet. sier leder i AUF Mani Hussaini. 

Harald Føsker var på jobb i 5. etasje i Høyblokka da bomben gikk av. Han ble nesten blind. Føsker mener likevel at utstillingen er et viktig bidrag for å gi kunnskap om terrorangrepet.

– Min første tanke var at dette er bra, dette vil jeg se, sier han. 

– Vi har sendt skoleelever i 40 år ned til tyske konsentrasjonsleire, nettopp for at man ikke skulle glemme.  Det er noe helt annet å se det i virkeligheten enn bare å lese om det eller å se bilder av det, sier Føsker til TV 2.