Topp 5: Dette er lekkert fra Italia

Forleden kom nyheten at Fiat (nok en gang...)  skal få ny importør i Norge og at det nå skal satses. Skikkelig.

Markedsandelen skal opp fra dagens fattige 0,2 prosent  til 2 prosent – og det fort. For noen er dette knapt en nyhet i det hele tatt. Hvem bryr seg, liksom... For andre, slike som meg, er dette ikke bare spennende, men veldig spennende!

Helt fra siden den dagen fatter'n hentet moren min og meg på fødehjemmet på Lillehammer en bitende iskald januardag i 1965 i en Fiat 600, forsøkte han å overbevise meg om at Fiat, det var verdens beste bil.

Jeg har vokst opp  i baksetet på en Fiat, og har mange Fiat-minner. Den aller første bilmotoren jeg demonterte (men aldri klarte å sette sammen igjen - jeg var vel 10 år den gangen), var fra en Fiat 124. Jeg monterte en Renault 16-motor i en Fiat 850 bilcross-bil som en kompis hadde. Jeg lærte å kjøre bil i en Fiat. I ungdomstiden hadde en god kompis en lekker 124 Coupe. Slik kunne jeg fortsatt ...

Les mer om den nye Fiat-importøren her: 

Ikke så lett som jeg trodde

Så da redaktør Knut i lys av nyheten om ny importør spurte om jeg kunne tenke meg å lage en topp 5-liste over Fiat-modeller, var det ikke nei i min munn. Er jo lett match det, tenkte jeg.

Men det var ikke det, altså. For hvilke modeller velger man egentlig? Tre var helt selvskrevne. X1/9, Dino og 131 Abarth. Men de to siste slet jeg skikkelig med - det var jo så mange som burde vært med og mitt forslag om en topp 17-liste ble avslått av Knut...

Men dette er i alle fall min veldig personlige liste, dog med hovedvekt på 1970-tallet. På mange måter storhetstiden til Fiat. Men også da jeg enda var såpass ung at fattern's hjernevask-forsøk til en viss grad påvirket meg ennå...

Listen er for en stor del også basert på følelser, mer enn på driftsikkerhet, pålitelighet, fremragende design og innovasjoner. Så vet dere det.

Fiat Uno: Ikke en bil du kan stole på

Fiat X1/9

Dette er bilen bare Fiat kunne bygge. En tøff liten rakker som er like upålitelig som en italiensk lommetyv. Men med midtmotor (først på 1300 ccm og senere 1500 ccm) og et av det aller kuleste designene Bertone noen gang har kommet med. Her er det både Targa-tak og vippelykter, man får litt "mini-Ferrari"-følelse av denne.

Mye kjøreglede, selv med liten motor er også for meg en typisk Fiat-greie. Fiat produserte den fra 1972 til 1982. At Bertone da overtok produksjonen og laget den selv som Bertone X 1/9, må jo si litt om at de var fornøyd med den selv også.

Som klassiker har den liksom ikke tatt helt av. Man får greie biler til en hyggelig penge på det internasjonale markedet.

Fiat 131 Abarth

Det må ha vært i 1976, jeg var 11 år. Jeg hadde syklet syv kilometer hver vei for å kjøpe siste nummer av danske Bilen, Motor og Sport hos Narvesen på Lillehammer stasjon.

Nå lå jeg på senga mi og bladde og det var der den dukket opp første gangen. Bildet av bilen jeg syntes var tøffere enn alt annet: Fiat 131 Abarth.

For en med langt framskreden interesse for rally og racing, så var jo Fiaten med bortrenskede støtfangere, utbygde skjermer og tøffe spoilere en åpenbaring.

Kun noen få hundre eksemplarer ble bygget for privat salg. Bilen var jo en ren rallybil. Den bet da også godt fra seg og fikk tre WRC-seiere i henholdsvis 1977, 1978 og 1980.
Det var heller ikke smågutter som satt bak rattet. Vi snakker storheter som Walter Röhrl, Markku Alen, Timo Salonen og ikke minst den franske skjønnheten Michèle Mouton.

Det er ikke mer enn et par år siden jeg seriøst vurderte å kjøpe en. Men fant ut at om jeg skulle ha råd, så måtte Porsche 911-en selges pluss at jeg måtte grave fram ytterligere et par hundre tusen korner. Man bytter jo liksom ikke bort en Porsche i en Fiat - eller kan man det ..?

Fiat 127: Husker du denne raringen?

Fiat Dino

Jeg kan ikke helt gjøre rede for hvorfor, men jeg synes det er noe veldig vakkert over Fiat Dino. Kan det ha noe med aluminiunsfelgene med hjulkapsler å gjøre, eller kanskje luftinntakene på C-stolpen, eller den smale grillen med doble hovedlykter?

Eller kanskje må man under panseret for finne svaret - da i form av tre doble Weber-forgassere, V6-motor fra Ferrari og doble overliggende kamaksler? Jeg vet faktisk ikke...

Apropos motor fra Ferrari: Fiat Dino gjorde det mulig for Ferrari å oppnå det nødvendige produksjonsantall for å homologere Alfredo Ferraris V6-motor for bruk i Formel 2-racing.
Motorene var først på 2-liter og 160 hk.. Senere ble en 2,4-liter med 190 hk puttet inn mellom forskjermene.

Visste du forresten at selveste Nuccio Bertone hadde nettopp en grønn Fiat Dino som sin foretukne privatbil i mange, mange år?

Fiat 500 Abarth

Jeg blir oppriktig glad hver gang jeg møter en langs veien! Jeg skulle bare ønske at det skjedde litt oftere. Men jeg tenker at her har vi en ekte entusiast. En som har trosset venners og kollegers råd om å heller kjøpe en Audi eller BMW og som går sin egen vei, uavhengig av andres mening.

Selv om Fiat 500 av mange, og kanskje ikke helt uten grunn, er sett på som en jentebil , så føler jeg at 500 Abarth på mange måter er tro mot det opprinnelige Fiat - og ikke minst Abarth-konseptet. Nemlig mye moro i liten innpakning.

I tillegg  byr den på mange flotte detaljer allerede fra fabrikk. Vi man i tillegg sette sitt personlige preg på den, finnes det også rikelig med tilbehør å velge i. Dessuten trim-chip om man vi ha enda mer "blås" i den lille, tøffe tassen.

Har du sjekket hva du må betale for disse brukt nå? Ikke... Da burde du kanskje gjør det.

Fiat Argenta: Kan en bil bli mer firkantet enn dette?

Fiat Ritmo 125 TC Abarth

– Herregud - har han tatt med Fiat Ritmo. (Også kjent som Drittmo...) Det er jo en av de dårligste, styggeste og dårligste bilene som finnes, tenker du kanskje?

Det er ikke helt feil om du tenker slik. På den annen side: Jeg har tatt den med mest som et bilde på 80-tallets GTI-bonanza.

Da burde jeg kanskje tatt med 130 TC. Men igjen synes jeg denne utgaven av Ritmoen representerer noe veldig Fiatsk. En bil som ingen andre hadde turt å sette i produksjon. Muligens med unntak av Citroën ...

For når så du en bil med fullstendig usymmetrisk grill, med trill runde dørhåndtak og asymmetriske felger (ikke på Abarth).

På 80-tallet var jo også Ritmo Abarth kjent for å være den barskeste blant GTI-ene.
Dette var tiden Fiat hadde en liten opptur også her i Norge. Både Panda, Uno, Croma og altså Ritmo og Regata solgte brukbart.

Nå som en ny importør kommer, kan det jo være betimelig for alle oss som er glad i det litt sære og spesielle italienske merket å håpe på en ny opptur. En som faktisk varer, denne gangen.

Vi trenger denne fargeklatten av en bil på norske landeveier, innimellom alle sorte BMW-er og grå Audier. Det er denne fargeklatten Ritmoen på min liste representerer.

Fiat 500: Se hva han bruker bilklassikeren til