OVERVÅKET: Stortinget var et av stedende Aftenposten mente at ble overvåket gjennom falske basestasjoner. PSTs etterforskning viste at Aftenposten tok feil. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
OVERVÅKET: Stortinget var et av stedende Aftenposten mente at ble overvåket gjennom falske basestasjoner. PSTs etterforskning viste at Aftenposten tok feil. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen spytter inn mer penger for å få vite mer om basestasjonsaken

Mens PST henlegger saken om falske basestasjoner, bevilger regjeringen penger for å styrke kunnskapen rundt kommunikasjon over nett. – Vi har alt for lite kunnskap på feltet, sier ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

PST henla torsdag saken om basestasjoner etter at deres egen etterforskning ikke kunne konkludere med at det fantes falske basestasjoner i Oslo.

Også IT-selskapet Simula overleverte dem en rapport der det ikke kunne konkluderes med at det var falske basestasjoner – såkalte IMSI-fangere– på ferde i hovedstaden.

En basestasjon er bindeleddet mellom mobilen din og telefonsentralen.

Det betyr at alle signalene fra din mobil går via en eller flere basestasjoner. Med det var det tenkt at disse «fangerne» kunne overvåke all mobiltrafikk innenfor et viss område.

Forvirrende

Det var Aftenposten som slo alarm da de gjennom et større, prisvinnende prosjekt hevdet å ha kartlagt de falske basestasjonene.

Formålet var etter sigende å overvåke politikere og sentral personer i det offentlige Norge, og det var flere falske basestasjoner ved Statsministerens kontor, ved Stortinget og ved ambassadestrøket rundt Parkveien hvor også statsministerboligen holder til. 

Men nå blir alarmklokkene knust.

I hvert fall litt.

– Det fremstår veldig forvirrende når «ekspertene» hevder forskjellige ting, og det bunner i at vi har alt for lite kompetanse på feltet, sier viseadministrerende direktør Kyrre Lekve i Simula til TV 2.

– Observasjoner verdt å sjekke

Selskapet hans Simula er et av de ledende firmaene i Norge på sikker kommunikasjon på nettverk. 

Simula skrev en rapport for PST da sistnevnte startet etterforskning 14. desember i fjor. De ville finne ut om det gjennom disse basestasjonene hadde pågått ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for en fremmed stat. 

Saken er nå henlagt, rubrisert som intet straffbart forhold. Ingen har på noe tidspunkt vært mistenkt i saken.

Selv om rapporten på den måten er knusende, er det likevel ikke en kategorisk konklusjon.

– Det er noen observasjoner som er verdt å sjekke nærmere, sier Lekve. 

Fem millioner

Nå har Simula og Universitetet i Bergen gått sammen for å styrke kunnskapen rundt kommunikasjon over nett. Attpåtil kommer regjeringen og spytter penger inn i prosjektet.

Samferdselsdepartementet har lovet å støtte prosjektet med fem millioner til neste år. 

– Vi synes det er nyttig å satse på den type kunnskapsinnhenting. Vi er opptatt av informasjonssikkerhet generelt. Det offentlige og private går over til digitale løsninger når det gjelder det meste av kommunikasjon – noe som har klare fordeler, men også noen ulemper vi må jobbe med, sier statssekretær Reynir Jóhannesson i Samferdselsdepartementet.

– Hva har dere lært av basestasjonsaken?

– Jeg har ikke noen spesiell kommentar til det, men vi må være oppmerksom på at digitaliseringen fører med seg at man er sårbare på noen områder, og det må vi jobbe med, sier han.

Finne ut mer om mistenkelig aktivitet

– Det er definitivt alt for lite kompetanse på dette feltet. Alt for lite kompetanse, sier Lekve i Simula. 

– Gjennom dette prosjektet skal vi utdanne folk, slik at vi får kompetanse til å finne ut mer om datakriminalitet – eksempelvis slik vi ser med disse basestasjonene. Vi vil kunne beskytte dataene våre og finne ut når mistenkelig aktivitet pågår, sier han.

– Svært skadelig

Lekve forteller at datasikkerhet blir viktigere og viktigere, og peker på at det har vært flere innbrudd av store slag.

Deriblant forteller han om «kidnappingen» av Statens lånekasse. Et virus trengte inn i deres systemer, hvorpå dette viruset krypterte alle dataene og dets rette eier krevde løsepenger for å gi fra seg krypto-koden. 

– Datakriminalitet kan være veldig farlig og svært skadelig for både økonomi og bedrifter. Vi må kunne stole på datasystemene våre, sier Lekve.

Vil ha klarere svar

Selmer-senteret ved Universitetet i Bergen er et av de ledende norske forskningssentrene på informasjonsteori – det vil si hvordan signaler sendes, hva som sendes, hvem som styrer det. 

Når de nå får støtte fra staten håper de å få klarere svar.

– Hele vår motivasjon er bygget på lav kompetanse. Vi må være bedre rustet i fremtiden, sier han.

Saken er oppdatert.