Russisk Oslo-diplomat sto i kontakt med spiondømt professor i Danmark

Samme år som spionsaken ble kjent, var den russiske diplomaten allerede på plass i Oslo.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved den russiske ambassaden i Oslo skal Russland ivareta sine interesser i Norge, og utvikle samarbeidet mellom Norge og Russland.

Så sent som 8. mai var det invitert til selskapeligheter, i forbindelse med markeringen av frigjøringsdagen.

Men ved ambassaden i Drammensveien jobber også noen med ulovlig etterretning. Spionasje, under dekke av å være diplomater.

Forlot Danmark, kom til Norge

I september 2010 ble en professor pågrepet på S-toget fra København, på vei til et møte med en russisk diplomat på en pizzeria.

Han hadde til hensikt å gi opplysninger om fire forskere fra Center for militære studier, ifølge ham selv var de Arktis-eksperter. I vesken hans fant PET en liste over statsvitenskapsstudenter.

Timo Kivimäki, da ansatt ved Københavns universitet, hadde gjennom flere år levert informasjon til russiske diplomater. Saken ble offentlig kjent i april 2012, og i juni ble han dømt til 5 måneders fengsel etter den såkalt «milde spionparagrafen».

Han ble funnet skyldig i å ha utlevert dokumenter med referat og samtaler fra forskjellige konferanser, CVene til de fire forskerne, en rapport og en pressemelding. Han ble også funnet skyldig i forsøk på å gi videre dokumentene han hadde i vesken. I trusselvurderingen samme år trakk PET frem den økende spionasjeaktiviteten rettet mot de arktiske områdene den siste tiden.

Kivimäki ønsker ikkje å stille til intervju, men står fast på at dommen var feil.

En av de russiske diplomatene som var involvert i saken, forlot Danmark da Kivimäki ble arrestert. 

I dag er han høytstående diplomat ved ambassaden i Oslo.

Faksimile av diplomatlisten som ble sendt til Utenriksdepartementet.
Faksimile av diplomatlisten som ble sendt til Utenriksdepartementet.

Mannen som var med på markeringen den 8. mai, kom til Norge i 2012. Han står på diplomatlisten som Utenriksdepartementet mottok fra Russlands ambassade i november 2012.

Hva gjør han i Norge? Den russiske ambassaden har ikke besvart TV 2s forespørsel om intervju.

Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Foto: TV 2
Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Foto: TV 2

PST: – Godt kjent med Kivimäki-saken

– Vi er godt kjent med Kivimäki-saken. Det jeg synes er spesielt verdt å merke seg, er at han er dømt uten å ha levert fra seg gradert informasjon. Og det er nok en utbredt misforståelse og blant nordmenn, man tenker at spionasje og etterretningstjenestene kun er på jakt etter gradert informasjon. Det er ikke tilfellet.

– Det de ofte gjør er at de samler inn mye informasjon som i seg selv kanskje ikke er direkte sensitivt, men som danner et totalt bilde som er nyttig for en etterretningstjeneste, sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i Forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Kivimäki-saken er et klassisk eksempel på hvordan russisk etterretning jobber, sier PST. Mye foregår under diplomatisk dekke.

– Jeg ønsker ikke å gå inn på noe antall som bedriver den virksomheten fra Norge og den russiske ambassaden i Norge. Men det er et betydelig antall etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke også her, sier Haugstøyl.

Leter etter unge

Etterretningsoffiserene leter ofte etter unge mennesker, godt utdannet, som kan få en viktig posisjon i fremtiden.

– Ofte starter det ved at de tar kontakt i forbindelse med møter, konferanser. De blir fulgt opp videre, tatt med ut på lunsjer og middager. Der blir de kultivert etter alle kunstens regler. I håp om at de etterhvert skal bli en så god kontakt at de gir sensitiv informasjon, sier Haugstøyl.

Tirsdag fortalte TV 2 historien om en russisk etterretningsoffiser som nylig ble avslørt av PST.

Men omfanget er stort og situasjonen alvorlig, sier sikkerhetstjenesten.

– Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Aktiviteten fra russisk etterretning er høy, så det er et omfattende omfang, sier seksjonssjef Haugstøyl.

Mellom 1945 og 1995 ble 47 diplomater, de fleste sovjetiske, erklært persona non grata og utvist. Ifølge historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen fortsatte den russiske etterretningsvirksomheten i stort omfang også etter den kalde krigen: Både i 1991 og i 1998 ble fem russiske diplomater erklært uønsket i Norge.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK