Her blir den russiske agenten avslørt på åpen gate av PST

Russisk etterretning jakter på norske opplysninger som i verste fall kan brukes til sabotasjeformål.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mannen til høyre på bildet over, med ryggen til i blå dress og svart skulderveske, er russisk etterretningsoffiser.

Ved Youngstorget i Oslo blir han stoppet av en som håndhilser og forteller at han er fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

– Vi har kunnskap om at du er på vei til et møte med en norsk kontakt, sier mannen fra PST.

Russeren forstår at han er avslørt, og møtet han planla, kan vanskelig gjennomføres.

Jakter på forsvarsopplysninger

At vi er fredsommelige og tillitsfulle, gjør oss også sårbare. Trusselen er vanskelig å få øye på. Ulovlig etterretningsaktivitet, eller spionasje, er en av de alvorligste truslene mot Norge, sier PST.

– Hva er det de er på jakt etter?

AVSLØRT: Spaningsbildet fra Youngstorget i Oslo sentrum viser en PST-ansatt i det han oppsøker den russiske etterretningsoffiseren som skal møte en norsk kontakt. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
AVSLØRT: Spaningsbildet fra Youngstorget i Oslo sentrum viser en PST-ansatt i det han oppsøker den russiske etterretningsoffiseren som skal møte en norsk kontakt. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste

– Informasjon om vårt forsvar, vår sikkerhets- og beredskapssektor, NATOs aktivitet, strategier og kapasiteter. Det er jo en trussel som har et potensiale i seg til å kunne bli misbrukt, særlig i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon. Og som i verste fall kan brukes til sabotasjeformål, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til TV 2.

Mange kjenner bildet fra Wien i august 1983, av Arne Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksander Lopatin. Men russisk agentvirksomhet var ikke et 80-talls- eller kaldkrigsfenomen.

– De jobber på samme tradisjonelle måte i dag, sier PST.

Bildet PST nå har offentliggjort på TV 2s forespørsel, viser kontraetterretningsarbeid i praksis. For noen ganger velger sikkerhetstjenesten å ta direkte kontakt og si «vi vet hva du driver med».

– Hvordan vurderer dere russiske spioners suksess og evne til å lykkes med oppdraget sitt?

– Fra tid til annen avdekker vi pågående etterretningsoperasjoner fra russisk etterretning, og da har det jo pågått en tid. Så lenge den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er slik den er, er det ingen grunn til å tro at den russiske etterretningsvirksomheten mot norsk forsvar, norske forhandlingsposisjoner og NATOs aktivitet vil avta, sier PST-sjefen.

E-sjefen: Vi angripes fortløpende

Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, sa i mars i år at Russland angriper fortløpende norske myndigheter. I mai 2014 sa PST-sjefen at Ukraina-krisen har ført til at russiske etterretningsoffiserer i Norge har «spisset aktiviteten» mot petroleumssektoren og beslutningstakere.

Ifølge det svenske sikkerhetspolitiet Säpo er Russland den største etterretningstrusselen mot Sverige.

– De ser ikke ut som man tror. Det er ikke frakk, hatt og bart. De er velutdannede, yngre enn spionene var under Sovjet-tiden. De er sosialt kompetente og har et utstrakt nettverk.