«Hanne» (23) skal ha levd i en krigslignende situasjon hjemme 

 Skal ha blitt slått, bitt og klort av sin egen mor  Far skal ha børstet tennene med Zalo  Forteller at hun ble låst inne i boden da hun forsøkte å rømme 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Oppveksten til «Hanne» og hennes fire søsken skal ha vært preget av grov og massiv vold fra den som skulle være det tryggeste i livet, nemlig deres egen mor.

– Det var slag, biting, knusing og kloring hele tiden. Da hun bet lagde hun ekle dyrelyder. Hun slo oss med alt hun fikk tak i – lysestaker, glassboller, fjernkontrollen. Og så var det de følelsesmessige krenkelsene i tillegg, sier Hanne.

TV 2 har truffet 23-åringen på stedet hvor hun nå lever i skjul, av frykt for å bli funnet av sin mor. Hun ønsker ikke å stå fram med sitt riktige navn for å skåne sine søsken.

Se hele intervjuet med Hanne øverst i saken. 

– Mishandlet hver dag

Fra Hanne var åtte til hun rømte hjemmefra da hun var 17 år, skal hun hver dag ha blitt utsatt for grov vold hjemme, først og fremst av sin mor. 

PREGET: Hanne er diagnostisert med Posttraumatisk stresslidelse og har voldsomme mareritt flere ganger i uken.
PREGET: Hanne er diagnostisert med Posttraumatisk stresslidelse og har voldsomme mareritt flere ganger i uken.

– Hun hadde messinglysestaker på kjøkkenbordet. En gang tok hun den ene og slo meg så hardt at jeg fikk tre hull i hodet. Blodet sprutet og jeg trodde jeg skulle blø i hjel. Men hun ble sur for at jeg blødde på gulvet og tingene hennes, forteller Hanne.

Det er seks år siden hun kom seg ut fra hjemmet. Fremdeles er huden hvitprikket av utallige arr.

«Grotesk og uforståelig vold»

Ifølge tingrettsdommen kan hjemmeforholdene sammenliknes med et «terrorregime».

Lise Reiersen har vært advokat for barn i en rekke saker og er Hannes bistandsadvokat. Hun karakteriserer denne familievoldsaken som særs alvorlig.

– Jeg vil si at dette er den mest alvorlige saken jeg har hatt når det gjelder omsorgssvikt. Den er så grov og volden har pågått over så lang tid. Hele hjemmet har vært preget av vold, sier Reiersen.

Barna skal også ha blitt utsatt for psykisk trakassering, først og fremst av mor. De grusomme ordene som Hanne husker at moren hennes daglig sa til henne, sitter som spikret selv seks år etter at hun rømte.

– Jeg fikk beskjed om at jeg var dum og feit og udugelig. Jeg fikk også høre at jeg burde gå og leke på den gule stripa på veien for å bli påkjørt, for da kunne hun grine og da kunne noen trøste henne, forteller Hanne.

– Hun sa også at jeg kunne hoppe foran toget for å gjøre livet hennes lettere. «Men det tør du ikke, for du er for feig!», forteller hun videre.

– Knuste tanna på julaften

Særlig høytider husker hun som vanskelige. Julaften 2008 kommer hun aldri til å glemme.

– Min mor var i stuen og gjorde klart til at nissen skulle komme. Jeg var på loftet med de minste søsknene. Jeg misforsto og trodde at vi skulle komme ned. Da ble moren min rasende, og kom styrtende opp på loftet. Hun tok det første hun fant, som var et glass, og slo det mot meg. Det traff munnen min slik at den ene tanna mi sprakk, forteller Hanne.

FANGET: Etter flere rømningsforsøk, skal Hanne ha blitt fange i eget hjem.
FANGET: Etter flere rømningsforsøk, skal Hanne ha blitt fange i eget hjem.

Smerten som slo innover henne da nervene til tanna ble liggende åpne, var så voldsom at hun ikke klarer å beskrive følelsen med ord. Bare det å puste gjorde så vondt at tårene rant. 

– Da vi åpnet gavene satt jeg på gulvet og gråt. Mamma sa «bare sitt der og grin du, det er ikke synd på deg!».

Løp for livet da mamma sovnet

«Det er snakk om grotesk og uforståelig vold overfor egne barn. Retten antar at de fysiske konsekvensene av volden lett kunne blitt mye større.», står det i dommen fra Tingretten.

Hanne forsto etter hvert at hvis hun skulle overleve, så måtte hun bort. Men etter flere mislykkede rømningsforsøk skal hun ha blitt fange i eget hjem.

– Mamma passet på meg hele tiden. Stengte meg inne på badet eller i boden hvis hun skulle bort, forteller Hanne.

En kveld sommeren 2009 da hun satt ved siden av moren sin i sofaen, så hun en mulighet til å stikke av.

– Da hun sovnet listet jeg meg ut i gangen og tok på meg de første skoene jeg fant – og så bare løp jeg! Jeg løp og løp og løp, og tenkte at hvis ikke jeg løper for livet nå så er det ikke mer av meg igjen, forteller hun.

Barnevernet fikk åtte varsler

Barnevernet fikk gjentatte bekymringsmeldinger fra folk rundt. Hele åtte ganger varslet naboer og helsepersonell. Først etter ti år med varsler grep de inn. 

Barnevernet i den aktuelle kommunen ønsker ikke å kommentere saken. 

Hanne ønsker å fortelle sin historie slik at folk skal få øynene opp for at langvarig vold kan skje i norske hjem.

– Folk må holde øynene åpne og ikke gi opp hvis de tror noe er feil, er hennes bønn.