MILJØBEVISST: Maia Helle Espedal kjøper mat i løsvekt, og har med egne gjenbruksbeholdere til å frakte maten med for å unngå emballasje. Men mye av av emballasjen har et ufortjent dårlig rykte. Foto: Ingrid Losnegaard/TV 2
MILJØBEVISST: Maia Helle Espedal kjøper mat i løsvekt, og har med egne gjenbruksbeholdere til å frakte maten med for å unngå emballasje. Men mye av av emballasjen har et ufortjent dårlig rykte. Foto: Ingrid Losnegaard/TV 2

Mari (18) velger alltid mat uten emballasje – men er det mest miljøvennlig?

Nordmenn skygger unna emballasje på matvarer. Men ferdiginnpakkede matvarer kan være bedre for miljøet enn løsvektvarer.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Emballasje på matvarer har fått et dårlig rykte, på grunn av oppfatningen om at det skaper mer avfall. 

Men ryktet som miljøets verste fiende er ufortjent. Forskning viser at riktig bruk av emballasje faktisk er bedre for miljøet. Årsaken er at emballasje bevarer maten bedre. Dette gjør at maten holder seg bedre, noe som igjen gjør at mindre mat blir kastet.

Matsvinnet går ned

Dette gjør igjen at matsvinnet går ned, ifølge forsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfold forskning. 

– På alle matvarer er det viktig å fokusere på matsvinnet. Det gjør ikke noe å bruke 20 prosent mer emballasje, hvis det reduserer svinnet med fem prosent, sier han til TV 2.

KASTER IKKE MATEN: Jan Formo (65) sier det ligger i ryggmargen ikke å kaste mat. Foto: Ingrid Losnegaard/TV 2
KASTER IKKE MATEN: Jan Formo (65) sier det ligger i ryggmargen ikke å kaste mat. Foto: Ingrid Losnegaard/TV 2

Velger bort emballasjen

En rask og uvitenskapelig spørrerunde blant folkedypet i Bergen sentrum viser at emballasjen har en negativ klang hos folk flest. 

– Jeg velger mat uten emballasje. Jeg er faktisk veldig bevisst på det, og kjøper kun økologisk, organisk og vegansk, sier Mari Helle Espedal (18).

– Pakkeindustrien i seg selv er veldig miljøforstyrrende. Det er ikke noe bra det vi holder på med. Jeg synes vi burde være mer forsiktig og bli mer bevisst, sier hun.

– Forskningen viser at ferdig emballert mat kommer bedre ut i miljøregnskapet. Hva mener du om det?

– Det visste jeg ikke. Men jeg har den filosofien at når du handler i løsvekt, så har du mer oversikt over hvor mye du har tenkt å bruke. Hvis du kjøper i emballasje kjøper du mer enn du har tenkt å bruke, og da kaster du det du ikke bruker, sier Espedal, som er så miljøbevisst at hun tar med seg eget utstyr til å oppbevare emballasjefri mat.

Kaster en femdel

Men det er uspist mat som koster miljøet mest, viser undersøkelser fra Østfold forskning. Nordmenn kaster en femdel av maten vi kjøper. Utslippene ved å produsere og frakte maten er høyere enn emballasjens miljøpåvirkning. 

Særlig gjelder dette frukt og grønnsaker. God emballasje gjør at eplene eller druene får mindre støtskader under transport. Da holder varene seg lengre, og mindre blir kastet.

– Frukt og grønt er ferskvarer og inneholder 75–95 prosent vann. Riktig emballasje, som er tilpasset  tilpasset produktet, bidrar til å bevare kvaliteten, beholde fuktigheten og beskytte produktet for støt- og klemskader under transport og håndtering i butikk, sier Hanne Linnert i Bama til TV 2.

Reduserte svinnet

Hun sier fruktleverandøren konstant jobber med å forbedre emballasjen, som bidrar til redusert matsvinn. 

– Etter at steinfrie druer ble pakket i halv kilos beger rett etter innhøsting, ble svinnet fra høsting til forbruker redusert med 75 prosent. Tidligere lå svinn på druer solgt i løs vekt på 15–20 prosent, sier Linnert, som understreker at dette gjelder svinn fra produsent og frem til utsalgssted.

Når det gjelder svinn før kunden har hentet varene ut av butikken, har tomater solgt i løsvekt 12 prosent høyere svinn enn emballerte tomater. Paprika uten plastemballasje har 40 prosent høyere svinn enn filmet paprika. Gulrot i løs vekt har hele 140% høyere svinn enn gulrøtter solgt i pose.

– Emballasje har en veldig viktig funksjon for å bevare kvaliteten på produktet, slik at vi spiser mer av det som blir produsert, sier Linnert.

Anne Marie Schrøder fra Matvett sier arbeidet med å bevare matvarene er en kontinuerlig prosess. 

– Det er fremdeles mye vi kan gjøre for å forbedre, og det er ikke all emballasje som virker mot matsvinn. Flere løk i en pose er et eksempel på emballasje som ikke beskytter produktet, men som er laget slik for å selge flere løk, sier hun.

Bruker restene neste dag

Jan Formo (65) synes det høres unormalt mye ut når han får høre at nordmenn i snitt kaster hver femte bærepose med mat.

Så er hans aldersgruppe også blant flinkeste til å utnytte maten.

– Selv mener vi at vi er flinke til ikke å kaste mat. Det som vi har til overs i dag, har vi til middag i morgen, sier han.

– Det ligger i ryggmargen?

– Ja vi har fått litt oppdragelse da vet du, sier han.