KGB-KONTAKT: Lederen av Arbeiderpartiet i 1957 var konfidensiell KGB-kontakt med kodenavnet «Jan», sier KGB-avhopperen Vasilij Mitrokhin i en avgradert, tidligere strengt hemmelig MI6-rapport datert 2. desember 1994. Opplysningene om nordmenn og norske forhold fra KGB-arkivaren ble senere nedgradert til hemmelig, og til slutt avgradert av PST og MI6 (SIS) i 2014. På bildet holder Einar Gerhardsen 1. maitale på Youngstorget i Oslo i 1957.
KGB-KONTAKT: Lederen av Arbeiderpartiet i 1957 var konfidensiell KGB-kontakt med kodenavnet «Jan», sier KGB-avhopperen Vasilij Mitrokhin i en avgradert, tidligere strengt hemmelig MI6-rapport datert 2. desember 1994. Opplysningene om nordmenn og norske forhold fra KGB-arkivaren ble senere nedgradert til hemmelig, og til slutt avgradert av PST og MI6 (SIS) i 2014. På bildet holder Einar Gerhardsen 1. maitale på Youngstorget i Oslo i 1957. Foto: Montasje NTB scanpix

Einar Gerhardsen hadde  KGB-kodenavnet «Jan»

«Landsfaderen» er omtalt som konfidensiell KGB-kontakt i avhoppernotater.

Avgraderte PST-dokumenter forteller at britisk etterretning meldte fra om 35 personer man regnet med var nordmenn omtalt i Mitrokhin-arkivet. 16 av dem ble identifisert i en rapport til Justisdepartementet.

POT (Politiets overvåkingstjeneste) sendte aldri noen til Storbritannia for å gjennomgå notatene Mitrokhin hadde forfattet med fare for eget liv.

Britiske SIS (MI6) forsikret i november 1999 at opplysningene POT hadde mottatt, var alt som fantes om nordmenn og norske forhold.

Tre måneder senere vurderte POT i et notat at de 35 omtalte tilfellene «omhandler alle norske borgere som er nevnt.»

Ved å sammenligne det avgraderte PST-materialet med Mitrokhins egne notater, har vi oppdaget at tallene ikke stemmer. Det er beskrevet over 40 personer i KGB-arkivarens maskinskrevne notater.

To Ap-statsministre omtalt

TV 2 har sammen med professor Åsmund Egge gransket de avgraderte Mitrokhin-notatene i Cambridge, og kan identifisere statsministre og sentrale Ap-politikere.

Blant dem er «landsfaderen» Einar Gerhardsen. Ifølge Mitrokhin var Ap-lederen i 1957 en konfidensiell KGB-kontakt med kodenavnet «Jan». To av hans statsråder var KGB-agenter: Johan Strand Johansen (NKP) hadde kodenavn «Norman», mens Gunnar Bøe var «Mono».

UNIKT MATERIALE: Professor emeritus Åsmund Egge ved Universitetet i Oslo studerer Mitrokhin-dokumentene som oppbevares i 33 arkivbokser i Churchill Archives Centre i Cambridge. Materialet ble åpnet for innsyn i 2014. Foto: Kjell Persen/TV 2
UNIKT MATERIALE: Professor emeritus Åsmund Egge ved Universitetet i Oslo studerer Mitrokhin-dokumentene som oppbevares i 33 arkivbokser i Churchill Archives Centre i Cambridge. Materialet ble åpnet for innsyn i 2014. Foto: Kjell Persen/TV 2

Slik beskriver KGBs sjefsarkivar Vasilij Mitrokhin en konfidensiell kontakt:

GAVE FRA SOVJET: Statsminister Einar Gerhardsen bak rattet i bilen av merke Pobeda GAZ-12 ZIM som han fikk i gave under sitt besøk i Sovjet 1955. FOTO: NTB / SCANPIX
GAVE FRA SOVJET: Statsminister Einar Gerhardsen bak rattet i bilen av merke Pobeda GAZ-12 ZIM som han fikk i gave under sitt besøk i Sovjet 1955. FOTO: NTB / SCANPIX

«En konfidensiell kontakt er en person som med full forståelse av sine egne handlinger på en fortrolig måte overleverer hemmelig informasjon til en etterretningsoffiser, eller som utfører andre konfidensielle oppdrag etter anmodning fra en etterretningsoffiser. Etterretningsoffiseren har ikke fortalt den konfidensielle kontakten at han er offiser tilknyttet KGB, men den konfidensielle kontakten bør i mange tilfelle likevel kunne forstå dette av sammenhengen. Konfidensielle kontakter utvikles på grunnlag av personlig vennskap, felles interesser eller oppfatninger, og lignende. Den konfidensielle kontakten har ikke inngått noen skriftlige forpliktelser.»

Etter spionsaken mot Asbjørn Sunde innrettet KGBs Oslo-residentur i 1955 arbeidet mot venstrefløyen i Arbeiderpartiet, skriver Mitrokhin.

Ifølge KGB-arkivaren ble det i den forbindelse knyttet kontakt med Trygve Bratteli, Olav Brunvand, «Larsen - stortingsrepresentant fra det regjerende Arbeiderpartiet», «Andersen - ansvarlig medarbeider i avisen Orientering» og en UD-ansatt.

– «Jan» er Einar Gerhardsen og «Argus» er Olav Brunvand. Gerhardsen er jo også i andre sammenhenger kjent for å ha hatt kontakt med folk fra den sovjetiske ambassaden, sier Egge til TV 2.

I de strengt hemmelige rapportene britiske MI6 sendte til Norge i desember 1994, ser vi at Gerhardsen og Brunvand ikke kobles til kodenavnene «Jan» og «Argus», og at stortingsrepresentant «Larsen» omtales som KGB-agent, uten at partitilhørigheten nevnes.

Slik så Vasilij Mitrokhin ut da han hoppet av til Storbritannia. Foto: Churchill Archives Centre
Slik så Vasilij Mitrokhin ut da han hoppet av til Storbritannia. Foto: Churchill Archives Centre

En «Gunar» i Finansdepartementet omtales som konfidensiell kontakt i 1957, men Mitrokhins to sider lange avsløring av Gunnar Bøe som agenten «Mono» er ikke gjengitt i de avgraderte dokumentene i PSTs arkiver.

Overvåkingstjenesten identifiserte imidlertid to tjenestemenn med tilhørighet til Arbeiderpartiet ut fra de britiske rapportene:

  • KGB-agenten «Viking», som Mitrokhin omtaler som sosialdemokrat, var inne til samtaler hos POT på nittitallet. Og i all hemmelighet ble det også etter Justisdepartementets godkjennelse i juli 2001 ført samtale med ham, fordi opplysningene om ham kunne bli kjent i en bokutgivelse.
  • Ansatt ved Statsministerens kontor: KGB-offiseren som kultiverte Ap-mannen beskrives av POT som «svært aktiv».

Disse fikk ikke POT vite om:

I tillegg til Bratteli, Strand Johansen og Bøe som agenten «Mono», har TV 2 funnet disse personene som overhodet ikke er omtalt i det avgraderte Mitrokhin-materialet fra norske og britiske hemmelige tjenester:

SPIONDØMT: I 1954 ble Asbjørn Sunde, med KGB-kodenavn «Osvald», dømt til åtte års fengsel for spionasje. En politimann og en rengjøringsdame tilhørte Sundes gruppe, ifølge Mitrokhin. Foto: NTB scanpix
SPIONDØMT: I 1954 ble Asbjørn Sunde, med KGB-kodenavn «Osvald», dømt til åtte års fengsel for spionasje. En politimann og en rengjøringsdame tilhørte Sundes gruppe, ifølge Mitrokhin. Foto: NTB scanpix
  • «Paulsen», ansatt i politiet, tilhørte Sunde-gruppen. Vervet i 1949. Leverte blant annet lister over medarbeidere i det hemmelige politiet. (POT fikk imidlertid rapporter om KGB-agenten «Osvald» og rengjøringsdamen «Tora», som ble vervet samme år og tilhørte Sunde-gruppen.)
  • Andersen, kontakt i 1955, ansvarlig medarbeider i avisen «Orientering», organet for en opposisjonell gruppe innenfor Arbeiderpartiet.
  • «Jurkij», kontakt i 1955, medarbeider i Utenriksdepartementets sekretariat.
  • Politikeren «Kris», født 1950, reiste fra Norge til Frankrike der det ble opprettet forbindelse med ham.
  • «Nik», direktør, leverte vitenskapelig/teknisk materiale 1974-1977, forbindelsen brutt i 1978.
  • «Rajt», kvinnelig student ved Universitetet i Oslo 1980, vervet av agent «Martin».
UTSTRAKT FORBINDELSE: POT registrerte nærmere 90 datoer for åpen kontakt mellom stortingspolitikeren Einar Førde og sovjetisk ambassadepersonell. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NTB scanpix
UTSTRAKT FORBINDELSE: POT registrerte nærmere 90 datoer for åpen kontakt mellom stortingspolitikeren Einar Førde og sovjetisk ambassadepersonell. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NTB scanpix

Disse ble ikke identifisert av POT:

To andre kodenavn som ikke identifiseres, er «Lan» og «For».

Mitrokhins beskrivelse av KGB-agenten «Lan» passer ifølge historikere som hånd i hanske med Knut Løfsnes, en av stifterne av Sosialistisk Folkeparti.

Mitrokhin beskriver «For» som stortingsrepresentant, varamedlem til Arbeiderpartiets sentralstyre og medlem av utenrikskomiteen. Kan det være Einar Førde? Han er blant seks Ap-politikere som passer denne beskrivelsen, og hadde utstrakt kontakt med KGB.

Blant nordmennene som omtales, er det både politikere, NATO-ansatte og journalister:

  • «Gel», sekretær i Sosialistisk Venstreparti, medlem av utenrikskomiteen.
  • «Khig», medlem av sentralstyret i Sosialistisk Venstreparti og medlem av redaksjonsrådet i SV-avisen Ny Tid. Opplysningene er fra 1977.
  • «Larsen», stortingsrepresentant og agent i 1957.
  • «Skandinav», leder av Den norske militærmisjonen i Vest-Berlin.
  • «Oskar», konfidensiell kontakt i 1957, major i Hæren og stasjonert på Kolsås.
  • «Viktur», dokumentagent. Ga informasjoner om sambandsnett brukt av NATO-enheter i Norge.
  • KGB-agent «Berto», døde ifølge Mitrokhins opplysninger i desember 1977.
  • «Nord», politisk observatør i staben til Arbeiderbladet, leverte informasjon om Svalbard og Arktis.
  • «Erming», konfidensiell kontakt i 1957, også omtalt som agent, avisredaktør og representant til Stortinget.
  • «Dina», sekretær ved den norske FN-representasjonen, trolig kvinne.

Disse nordmennene ble identifisert av POT:

  • «Uli», konfidensiell kontakt: Overvåkingssentralen (OVS) kjente fra før til at «Uli» hadde kontakt med to russiske etterretningsoffiserer i årene 1970-71. Sto på listen over navn som OVS sjekket mot Stasi-registrene i 1996; en sak som skapte stor politisk uro samme år. Riksadvokaten beordret stans i undersøkelsene, og saken mot «Uli» ble senere henlagt.
  • Jotun-direktør, konfidensiell kontakt: I Singapore i 1972-75. Ga angivelig opplysninger til KGB om havnen i Singapore, om planlagte reparasjoner på amerikanske marinefartøyer i området, samt om forhold som gjaldt Folkerepublikken Kina. Han skal også ha overlevert til sin føringsoffiser prøver på maling som den amerikanske marine brukte på sine fartøyer.
  • KGB-agent «Majb»: NATO-ansatt på Kolsås. Rekruttert i 1967, overleverte angivelig gradert informasjon og sluttet å samarbeide med KGB i 1982. Ble etterforsket av OVS i saken «Beta». En av etterretningsoffiserene han hadde kontakt med ble erklært persona non grata i 1973.
  • KGB-agent «Khomjakov»: Ambassadeansatt i Moskva. Mitrokhins notater inneholder detaljerte opplysninger om hvordan KGB lurte eller overtalte «Khomjakov» til å arbeide for KGB, som fikk tilgang til avsperret område ved ambassaden slik at gradert materiale ble kompromittert. Ble dømt av en norsk domstol for spionasje.
  • Gunvor Galtung Haavik: Mitrokhins notater gir mange og detaljerte opplysninger om hvordan KGB vervet Haavik. De eldste opplysningene går tilbake til den annen verdenskrig. Opplysningene var imidlertid kjent fra før for OVS, som følge av flere avhør etter at hun ble pågrepet og siktet for spionasje. Haavik døde i varetektsfengsel før saken mot henne kom opp i retten.
  • KGB-agent «Viking»: Diplomat og ansatt i Utenriksdepartementet. Skal angivelig ha gitt KGB opplysninger om NATO. En av fire tjenestemenn som det etter Justisdepartementets godkjennelse juli 2001 ble gjennomført samtaler med, siden de var i aktiv tjeneste.
  • Dokumentagent «Oskar»: Diplomat i norsk UD fra 1945, og tjenestegjorde i en rekke land. KGB øvde press mot ham fordi han var homofil. «Oskar» har selv innrømmet forholdene skriftlig, og overleverte dokumentene under stort press og etter mye nøling og vegring.
  • KGB-agent «Makdonald»: Kaptein på norsk skip i Norges handelsflåte, agent for KGB i Arkhangelsk 1968.
  • Mann, født 1939: Angivelig kultivert av KGB-agent i Leningrad 1965-1967 mens han var student.
  • Ambassadeansatt i Moskva: Innledet kjærlighetsforhold til russisk kvinne som ifølge Mitrokhin var ansatt av KGB for å kultivere unge norske menn med tilgang på opplysninger. Det inngikk angivelig i KGBs planer at forholdet skulle binde opp store ressurser hos de norske sikkerhetstjenestene.
  • Ambassadeansatt i Moskva: KGB anså ham for å være fiendtlig innstilt til Sovjetunionen, og han ble senere satt ut av spill: «Det er mye som tyder på at XX urettmessig ble oppsagt fra sin stilling og at Utenriksdepartementet i den forbindelse var gjenstand for grov manipulasjon fra KGBs side.»
  • «Bartov», ambassadeansatt: Ifølge Mitrokhin kultivert i 1980, meldte imidlertid uoppfordret fra til OVS om sine kontakter med KGB-offiserer.
  • «Perov», ambassadeansatt: Diplomaten som har tjenestegjort en rekke steder i verden ble ifølge Mitrokhin kultivert av KGB.
  • Ansatt ved Statsministerens kontor: KGB-offiseren som kultiverte Ap-mannen beskrives av POT som «svært aktiv».
  • «Frog»: Ansatt i Moss Rosenberg. KGB etablerte kontakt i 1975, og en av kontaktene ble erklært persona non grata i Norge januar 1977 på grunn av «Khomjakov»-saken. «Frog» avslo møter i 1980.
  • «Brzhevnova», chifferansatt i UD: En kvinne som ble kultivert i Praha, og ifølge Mitrokhin overleverte nøkkelen til ambassadens chifferrom til tsjekkoslovakisk sikkerhetstjeneste (StB).

Dette er Mitrokhin-arkivet:

Etter at Churchill College-arkivet i Cambridge i juli 2014 åpnet Mitrokhin-arkivet, publiserte  Dagbladet som første norske avis deler av det tidligere hemmelige arkivet som er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner under den kalde krigen.

I dette materialet omtales to av Einar Gerhardsens statsråder som KGB-agenter. KGB utpresset også en UD-topp fordi han var homoseksuell på 1950-tallet. Alle disse tre personene var imidlertid i overvåkingstjenestens søkelys.

Da Vasilij Mitrokhin hoppet av til Storbritannia i 1992, tok han seg med seg hemmelighetene han hadde smuglet ut fra KGB-hovedkvarteret i Moskva.

Den pensjonerte sjefsarkivaren hadde fra 1972 til 1984 tilgang til 300.000 mapper. I begynnelsen var det notater gjemt i skoene, og etterhvert ble det dokumenter og papirer i jakkelommen, med konstant fare for eget liv.

Han gravde ned alle dokumenter ved landstedet sitt utenfor Moskva. Og da MI6 i en hemmelig operasjon hentet ut Mitrokhin og hans kone, måtte de også grave opp seks store kasser med dokumenter som de tok med seg ut av Russland.

Mitrokhin-arkivet har vært en gullgruve for etterretningstjenester i svært mange land, og for historikerne har det kastet vesentlig lys over den kalde krigen.

– Russerne tilla aktiviteten i hele Skandinavia enorm strategisk betydning, sa Mitrokhin i et intervju med Berlingske Tidende i 1999.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook