Det er ikke så mange bilmodeller som virkelig fortjener å bli kalt legendarisk. Men Land Rover Defender er så absolutt en av dem.

Røttene går helt tilbake til 1948. Da rullet Land Rover Series I ut av fabrikken for første gang. Et enkelt og primitivt kjøretøy, tydelig inspirert av den amerikanske Jeepen. Litt bil, litt traktor. Akkurat det britiske bønder, håndverkere og andre med behov for et skikkelig arbeidhest med terrengegenskaper trengte.

Land Rovers sjel

67 år etter er vi på Land Rover-fabrikken i Solihull. En bilfabrikk med rike tradisjoner, og samtidig mye mer enn en bilfabrikk. Det var her det startet. Det er her mye av Land Rovers sjel ligger. 

Gjennom både gode og dårlige tider har bilene møysommelig blitt satt sammen og levert ut til ventende kunder. Først Series I, så fulgte Series II og Series III, som etter hvert ble til Defender.

Dagens Defender har fint lite til felles med Series I. Men likevel blir den av veldig mange oppfattet som samme bil. Det forteller mye om hvor flinke Land Rover har vært til å ta vare på tradisjonene sine.

Land Rover har bygget opp en rekke Experience-sentre over hele verden. Dette er på hjemmebane, ved fabrikken i Solihull. I Norge er det en tilsvarende løype ved Skien.
Land Rover har bygget opp en rekke Experience-sentre over hele verden. Dette er på hjemmebane, ved fabrikken i Solihull. I Norge er det en tilsvarende løype ved Skien.

Den er 65 år gammel – men helt ny

Starter med den eldste 

Land Rover i Solihull er forresten ikke "bare" en bilfabrikk. Her har også Land Rover ett av sine Experience Centre. (Hvis du ikke visste: det er faktisk ett i Norge også). Det handler om tøff og krevende offroadløype som virkelig setter bilene på prøve. 

I dag venter tre biler på oss: To av dem er gamle, den tredje er ny. Vi snakker en 1949-modell Series I, en Series II fra 1965 – og en Defender.

Hvilken tror du jeg har lyst til å starte med? Den eldste, naturligvis! Og dermed er det bare å hoppe inn og starte.

Les testen: Den er eventyrlig tungkjørt

Eim av bensin 

Skjønt, hoppe inn... Her er det mer snakk om å krabbe inn. Det er nemlig trangt bak rattet. Seter, dashbord og førerposisjon, alt sier sitt om at det har skjedd mye på bilfronten siden 1949.

Jeg fyrer opp 1,6-liters motoren. En sterk eim av bensin fyller kupéen, det er akkurat som det skal være. Instruktøren Derek som sitter ved siden av meg, viser hvordan jeg setter den i lavgir. Så instruerer han rolig, men bestemt:

Her handler det både som sterk merkevare – og tradisjoner!
Her handler det både som sterk merkevare – og tradisjoner!

– Pass på tomlene!

– Hold inn kløtsj og brems. Slipp kløtsjen til du ser girstanga begynner å vibrere, så slipper du forsiktig både kløtsj og brems. Da vil du treffe det perfekte punktet der bilen begynner å gå!

Som sagt, så gjort! Vi kjører avgårde, og det slår meg med én gang: Her kjører jeg virkelig bil. Alt er tungt og veldig mekanisk. Det tynne rattet krever et fast grep, og jeg husker noe jeg lærte for mange år siden; pass på tomlene!

– Jeg ser du holder rattet riktig. Det er bra! Jeg har selv brukket en av tomlene fordi jeg holdt den inne i rattet, det var ikke lurt da jeg kjørte på en stor stein. Og tro meg: Akkurat det gjør du bare én gang, forteller Derek. 

1949-modellen imponerer stort i offroadløypa.
1949-modellen imponerer stort i offroadløypa.

På dypt vann: Tror du dette kan gå bra?

Null elektronikk 

Når Land Rover lager testløype, gjør de det skikkelig. Her handler det om topografi og underlag som virkelig skal vise hva bilene deres duger til. Jeg har gjort dette med nye og moderne Land Rovere tidligere, det er biler der elektronikken og de ulike 4x4-programmene gjør veldig mye av jobben for deg. Det er bare å styre, og krysse fingre for at det skal gå bra.

Men slik er det ikke i dag. Her er det null elektronikk. Bare et primitivt, men robust firehjulstrekksystem og en bil som krever sitt av sjåføren. Som akkurat nå er Brooms utsendte, med aldri så lite prestasjonsangst.

Litt som en skrekkfilm

Men det skal snart vise seg at det siste er unødvendig. Jeg bruker noen minutter på å bli kjent med bilen. Pedalene som stikker rett opp fra gulvet krever at jeg tråkker til skikkelig. Girkassen med den lange spaken, er ikke akkurat moderne presis, men den sitter snart i fingrene den også.

Så er det bare å kaste seg i gang med utfordringene, og de kommer tett. Et Land Rover Experience Centre er litt som en skrekkfilm. Du vet at det sannsynligvis kommer til å gå bra, men det er likevel temmelig skummelt underveis.

Sånn er det her også. Det starter med en jordvoll på venstre side. Vi kjører opp, og jeg frykter først at Land Roveren skal velte. Jeg blir trykket mot døren, instruktør Derek holder seg godt fast. Men det går naturligvis bra. 

Her er det bratt! Men Land Roveren vet å bite seg fast.
Her er det bratt! Men Land Roveren vet å bite seg fast.

Her er verdens største fornøyelsespark

Graver seg gjennom

Så følger ekstreme stigninger, bratte nedoverbakker, skikkelig gjørmehull og en vei som ser mest ut som en elv. Land Roveren tar alt på strak arm. Bortsett fra at det er hard fysisk jobbing å kjøre den, slapper jeg av bak rattet. Dette er gøy!

Dessuten er det utrolig imponerende, ikke av meg, men av bilen. Den kverner seg fram, tar alle utfordringene på strak arm. De smale hjulene graver seg gjennom gjørma og finner feste. Det gjelder bare å passe på turtallet, bruke motorbremsen der det er mulig, og styre unna hindringene.

Nå gjør de fleste av oss dette for moro skyld. Men da Series I ble konstruert, handlet det om nødvendige og konkrete behov. En arbeidshest som kom seg fram, tok de tunge takene, var med og bygget landet etter krigen.

At den var så bra offroad, hadde jeg ærlig talt ikke trodd. Her har det vært noen ingeniører som visste hva de holdt på med!

Interøret er av den meget enkle sorten. Hverken sittekomfort eller kjøreegenskaper er mye å snakke om, det er da heller ikke poenget her!
Interøret er av den meget enkle sorten. Hverken sittekomfort eller kjøreegenskaper er mye å snakke om, det er da heller ikke poenget her!

Dette er rimelig offroad-moro

Like bra med teknologi? 

Over i 1965-modellen handler det mye om det samme. Den er nyere, men nesten like primitiv. Nå heter instruktøren Emily. Hun begynte egentlig i markedsavdelingen hos Land Rover, men fant ut at det så mye morsommere ut å kjøre bil. Dermed søkte hun seg over, og etter en rekke kurs er hun nå en av de mest erfarne instruktørene.

Emily ratter gammel Land Rover.
Emily ratter gammel Land Rover.

Hun har tilbragt mange timer i Land Rovers produkter, både de gamle og de helt moderne. Derfor tenker jeg hun er riktig person å spørre: Med all den moderne teknologien Land Rover har i offroadsystemene sine nå, kommer man ikke da minst like langt i for eksempel en ny Range Rover, som i en av de gamle bilene? Svaret er kanskje ikke helt overraskende:

– Vite hva du driver med

– Jeg vil si både-og. I de nye bilene er det bare å stille inn systemet etter hva slags underlag du kjører på, så optimaliseres all elektronikken etter det. Det gjør at de nye bilene våre er fantastiske i terrenget. Men en dyktig sjåfør kan klare mye av det samme i en klassisk Land Rover også. Du må bare vite hva du driver med. Det at bilene er så mye mindre og lettere, er naturligvis positivt. De er laget for dette, ikke for å kjøre fort på motorvei også, forteller Emily som gjør mer enn å bare jobbe for Land Rover.

I en bisetning forteller hun at hun også har kontrakt med det britiske luftforsvaret, RAF. Det handler om bilkjøring og transport der også. For ikke så lenge siden kom hun hjem fra et halvt års tjeneste et helt annet og langt mer urolig sted i verden. Akkurat hvor, vil hun imidlertid ikke si så mye om.

Lista er høy for å få bli kjøreinstruktør hos Land Rover. Emily kombinerer dette med å jobbe for det britiske luftforsvaret, RAF.
Lista er høy for å få bli kjøreinstruktør hos Land Rover. Emily kombinerer dette med å jobbe for det britiske luftforsvaret, RAF.

– Dæven steike, nå blir det vinsj!

I sitt siste år

Dagens tredje og siste bil er modellen som altså har tatt med tradisjonene videre: Defender. Når du ser den ved siden av Series I og Series II, er det vidt forskjellige biler. Men Land Rover har beholdt DNA-et, det som vitner om tradisjoner og røtter.

Defender er nå inne i sitt aller siste produksjonsår. Til slutt var det EU-bestemmelser for kollisjonssikkerhet som ble slutten for en levende bil-legende. Defender klarer ikke å oppfylle dem, i tillegg til at bilen er sterkt på overtid. Derfor har den ikke lenge igjen.

Førermiljøet i Defender er rent moderne sammenlignet med de to forgjengerne, Series I og Series II.
Førermiljøet i Defender er rent moderne sammenlignet med de to forgjengerne, Series I og Series II.

Snev av komfort 

Jeg har kjørt mye Defender, og jeg har stor sans for bilen. Men det er ikke til å komme fra at dette en en gammel og primitiv konstruksjon. Likevel: Når jeg kommer direkte over fra Series II, føles den tipp-topp moderne.

Bortsett fra traction control, er det heller ikke her noe elektronikk som skal hjelpe meg i terrengløypa. Også denne må kjøres aktivt, og gjerne bestemt. 

I motsetning til på de to andre, er det i alle fall et snev av komfort her. Det er også skikkelige forseter, ja til og med sikkerhetsbelter! 

Bestselgeren du neppe har sett

Innenfor marginene 

Men selv om Defender er både større og tyngre, er også den et gjennomført bra terrengkjøretøy. Vi sitter mer skjermet fra omgivelsene enn i de to andre, men ikke mer enn at underlaget kjennes i hele bilen.

Skummelt? Nei - her er det bare å gi gass!

Den krabber seg opp de bratteste bakkene, og klarer helninger jeg som sjåfør ikke ville gitt meg ut på, hvis jeg ikke visste at alt i denne løypa naturligvis ligger godt innenfor marginene.

Det blir også en obligatorisk tur ut i vannet, som vanlig er det en morsom opplevelse, i alle fall så lenge man passer på å holde farta oppe.

Imponerende hjulspor 

Etter en dag med kjøring høyt og lavt og et veldig hyggelig møte med to gamle og en ny sliter, er vår dag hos Land Rover Experience over.

Det er altså snart over for Defender også. Her holder Land Rover kortene svært tett til brystet. De har vist noen konseptbiler opp gjennom årene, men ingen av dem skal angivelig være på gang produksjonsmessig.

Men at det kommer en oppfølger, det synes helt klart. Så viktig er Defender for merkevaren Land Rover. Og den bilen har virkelig noen imponerende hjulspor å fylle.

Tøffing, men denne blir det neppe

Legg merke til vinkelen på høyre forhjul. Denne bilen er laget for å ta seg fram nær sagt overalt.
Legg merke til vinkelen på høyre forhjul. Denne bilen er laget for å ta seg fram nær sagt overalt.

LES OGSÅ: Verstingen byr på en skikkelig overraskelse