Myndighetene i Rio de Janeiro vil ha uteliggerne vekk fra gaten under sommer-OL i 2016. Foto: Arne Halvorsen.
Myndighetene i Rio de Janeiro vil ha uteliggerne vekk fra gaten under sommer-OL i 2016. Foto: Arne Halvorsen.

OL i Rio: Uteliggerne fjernes fra gatene

Myndighetene vil ha uteliggerne bort fra Rios gater under OL. Det skal bygges nye herberger og de skal tilbys jobber: –  Bare tull, forteller uteliggeren Joao til TV2. 

Rio de Janeiro/TV 2

Det er senhøst i Rio og solen har så vidt kommet opp over horisonten. I en av byens noble parker, Arpoador, gjør Joao seg klar for nok en dag. Han pakker nøysommelig ned en slitt genser i sekken, ruller sammen pappunderlaget som fungerer som seng, og legger det hullete pleddet bak en stor stein:


– Dette er alt jeg har klart å samle sammen etter et langt liv, forteller Joao(55). Han rusler bort til en benk hvor han legger seg for å tine opp, som han selv uttrykker det. Joao er en av Rios 5500 uteliggere som byens myndigheter vil ha bort under sommerlekene i august 2016. Det sies ikke høyt, for det er ikke politisk korrekt. Men de skaper problemer, kriminaliteten øker og stadig flere av byens borgere klager på skitt og møkk i kjølvannet av uteliggerne. De fleste befinner seg i byens sentrum, men mange har begynt å vanke i Rios turiststrøk, som Copacabana, Ipanema og Leblon.

– Flotte ord
Joao kommer ikke fra Rio. Han kommer fra Tabatinga i Amazonas, hvor han jobbet som snekker. For 20 år siden ble han lovet jobb i stort entreprenørfirma, som var i ferd med å ferdigstille et hotell:

Foto: Arne Halvorsen
Foto: Arne Halvorsen


–  Jeg tok med meg kona og dro den lange veien. Først 12 dager på båt ned Amazonasfloden til Belém. Deretter buss i fire døgn før vi kom oss til Rio. Men jeg sto raskt uten jobb, begynte å drikke, kona gikk fra meg og dermed ble det gata. Jeg drikker sukkerbrennevin, men rører ikke narkotika. Det har reddet meg, forteller Joao, som fnyser av myndighetens OL planer:


– Rio skal fremstå vakker og ren, og dermed må vi bort fra gatebildet. Slik er det hver gang et stort arrangement går av stabelen, som VM i fotball i fjor. Også da hadde myndighetene store planer, men det ble med ordene. Ikke noe konkret som bedret vår livssituasjon, understreker Joao.

 

Kulturtilbud
Adilson Pires, som er Rios sosiale utviklingsminister, forteller at myndighetene har store planer, og at de har vært i London og høstet erfaringer:

– Hva gjorde London under OL i 2012 med byens uteliggere? Jo, de trakk dem inn i ulike kulturtilbud, som gateteater. Vi skal gjøre det samme. Gi dem tilbud, trekke dem inn i våre aktiviteter. I tillegg bygger vi to nye herberger som til sammen skal gi plass til 700 uteliggere, fordelt på kvinner og menn, forteller Pires. Det er meningen at herbergene skal få nye møbler og aircondition. 


– Vi vil alltid har uteliggere i Rio. Som i de andre store verdensbyene. I New York finnes det hele 60 000 uteliggere. Vårt håp er at tilbudene vil redusere antall uteliggere i Rio, sier Adilson Pires, som understreker at myndighetene også vil gi dem jobbtilbud for å gi dem sjansen til å starte livet på nytt.

Ingen tro
Foreningen for Rios uteliggere er skeptisk til planene som nå lanseres for å redusere antall uteliggere:


– Myndighetene vil vise verdens turister et vakkert Rio uten uteliggere. Dermed lanseres nok en plan, som jeg ikke tror vil lykkes. Det hjelper lite å bygge herberger når de færreste ønsker å bo der. Myndighetene griper ikke tak i det virkelige problemet, nemlig å bringe uteliggerne tilbake i arbeidslivet, forteller Jorge Munoz.

Flest menn
Det finnes flere frivillige foreninger som jobber med Rios uteliggere, gir dem mat, driver med kurser, forsøker å skaffe dem arbeid og gjenforene dem med familiene. Rios sosiale myndigheter oppsøker systematisk uteliggerne, kartleggere antallet og gir dem tilbud om husly.


En undersøkelse viser at 80 prosent er menn mellom 25 og 59 år, 66 prosent kommer fra Rio, mens 15 prosent kommer fra andre delstater. De fleste havner på gata etter opprivende familiekonflikter, nesten like mange som følge av narkoproblemer, alkoholisme eller de rett og slett ønsker å bo på gata. Over 70 prosent er uten arbeid og de færreste av dem har dokumentasjon, som identitetskort med personnummer.

Ifølge byens sosiale myndigheter har antall uteliggere holdt seg stabilt mellom 5000-6000 de siste årene.