Denne bilen bør selges med en advarsel
Ford Mustang er klar med ny modell. Og den er ikke helt tam ...
Nederst på dashbordet står en lang knapperad, og knappen nærmest sjåføren er illrød. Jeg trykker den – og vekker til live motoren med et snerr, etterfulgt av grov og deilig V8-brumming. Buldrende og amerikansk.
Foran frontvinduet er det en markert bul midt på panseret, som understreker poenget: Dette er en potent muskelbil. Forresten, det er ikke "en" muskel bil – det er Muskebilen, med stor M. Mustang. Kåret av Broom-leserne til tidenes amcar – og med en ikonisk status takket være både eventyrlig salg og tusenvis av opptredener i filmer, videoer og TV-spill.
Vi er på plass i München der det er Europa-lansering, og blir ønsket velkommen av et regnvær der dråpene treffer bakken med et slikt trykk at de eksploderer og spretter oppover igjen, nesten helt tilbake dit de kom fra.
Asfalten glinser. Advarende. Det er på slike dager det går galt når du utfordrer skjebnen og presser grensene for langt. Og det skal det også gjøre i dag. Dette er en slik dag.
Les også: Broom-leserne har talt: Dette er tidenes amcar!
Macho-Mustang
Men Mustangen er uredd. Den svarer med å brøle morskt i det jeg gir gass i første gir. Hekken slenger litt, før dekkene finner grep – og snuten løfter seg mens vi akselerer bortover. Lyktene og den aggressive, foroverlente grillen pløyer regnet og ser sint ut. Lyden er hard. Denne bilen gir deg umiddelbart en følelse av selvtillit og maskulinitet.
Men stemningen bak rattet er litt annerledes. Nervøs og sitrende på en gang. Forutsetningene for å temme tidenes råeste Mustang, er ikke de beste. Det er faktisk helt hinsides sleipt på veiene.
Men når Autobahn åpner seg, er det bare å ta tak i tøylene, gi et bestemt spark med hælene, og la moroen begynne.
Tidenes nybil-lansering
Mustang er den amerikanske bildrømmen som tok markedet med storm tilbake i 1964. Den traff så godt og hardt, at den mer eller mindre lammet alt annet. Mustang var i starten udiskutabelt nummer én. En lavpris sportsbil for folket, med langt panser, kort hekk og to dører.
På to år ble det produsert smått utrolige 1,5 millioner biler. Og før Mustangen hadde vært på markedet i fem år, hadde den allerede rukket å spille roller i James Bond-filmen Goldfinger og bilfilmen Bullit, med Steve McQueen. Med bravur. Ford kunne ikke bestilt en bedre markedsføring om de hadde all verdens penger tilgjengelig.
Opp- og nedturer
Men utover 70-tallet ble ikke suksessen gjenskapt. Og generasjon to, som kom først i 1977, blir av mange regnet som en av bilverdens største fadeser: Ikke pen å se på (for å si det mildt) og ikke velbygget. Selv om salgstallene var gode, var dette ingen fullgod erstatter.
Sånn har det gått, litt opp og ned med de forskjellige generasjonene som har fulgt opp. Noe kule og andre mer intetsigende. Men hver gang er forventningene store. Og slik er det denne gangen også.
Sjette generasjon Mustang er dessuten en av de aller viktigste på en helt annen måte enn de andre: Den skal lanseres i hele Europa. Inkludert Norge. Ford skal erobre helt nye markeder.
Les også: Er dette bilhistoriens største skivebom?
Krasjer
I løpet av de to dagene journalister fra Norge, Danmark og Hellas er på plass, er været så truende og grått at selv en bergenser kunne følt seg hjemme.
Det gir utslag i at tre av bilene som testes krasjes, og mange flere får noen "det var på håret"-opplevelser. Heldigvis uten personskader, men ikke alle bilene kom seg gjennom testrunden. Og slikt skjer ikke ofte.
Mustangen, og da særlig GT-utgaven, er nemlig ikke en bil du skal ta lett på. Gjør du det, kan du kastes ut av salen med et bestemt byks.
Bli med på test i en billegende – og se hvorfor vi mener den bør leveres til kundene med en velment advarsel.
Kjøreegenskaper: 4/6
La oss like godt ta dette med advarsel først som sist. Vår oppfatning, etter noen runder på glatte, våte veier, er at denne bilen kan være litt vel ustyrlig. At en bil med over 400 hk og bakhjulstrekk kan ha lett for å slenge med rumpa, burde ikke overraske noen. Men at ESP-systemet tillatter såpass mye sleng, også når du setter den i vinterprogram, vil nok ta noen på senga.
Er underlaget vått, eller enda verre: Isete, bør du derfor være særdeles forsiktig. Og da særlig i GT-versjonen.
Vi ville nok anbefalt å stramme litt mer inn på slakket i den mest konservative kjøremodusen, slik at det ble litt færre "hjertet i halsen"-opplevelser.
Men utover det, er det ingen tvil om at Ford har gjort en skikkelig innsats med kjøreegenskapene. Det er fire ulike kjøreprogram, hvor styring, gassrespons og lyd påvirkes. I tillegg har den Launch Control, som sikrer raskest mulig akselersjon, og Line Lock, som lar deg burne til du har røyklagt både bilen og halve landsdelen du bor i.
Styringen er kanskje ikke like presis som de beste, men god nok. Understellet virker å takle svingene bedre enn vi er vant med at amerikanske biler gjør. Men du merker at det er en stor bil. Og når du VIL leke, og kan slenge litt med rumpa, er den en fryd. Lett å styre og kontrollere.
Det er også en fryd å kjøre en slik bil med en manuell og presis girkasse. Det er ikke så ofte en får mulighet til det lenger.
Det skal også sies at vi rekker en liten bonustur på den siste dagen, etter at regnet har stoppet og veiene er tørrlagt. Og da er bilen en helt annen. Det er mulig å plante langt mer av de voldsomme kreftene i bakken, og den biter seg naturlig nok langt mer fast i svingene.
En skikkelig konklusjon på kjøreegenskaper må vi imidlertid vente med, til bilen er testet mer grundig. Det er for øvrig en oppgave vi ser fram til!
Les også: Noen låvefunn er mer opphissende enn andre
Interiør/plass: 4/6
Mustang er på ingen måte noen liten bil, som for eksempel Porsche 911. Den er også større enn BMW 4-serie coupe. Plassen innvendig er imidlertid ikke noe særlig bedre. I alle fall ikke i baksetet. Her blir det klaustrofobisk rimelig kjapt – både med tanke på takhøyde og benplass.
Bagasjerommet er imidlertid slett ikke verst. 408 liter er de tørre fakta. Det er ganske dypt, og du får med deg to golfbager, som er veldig viktig i det amerikanske markedet.
Cabrioleten tar litt av bagasjeplassen til kalesjen, så der er det kun 332 liter til rådighet.
For øvrig er takhøyden faktisk bedre i cabrioleten (også med taket på!).
Interiøret avslører hvorfor dette er en billig bil i USA. Det er plastic fantastic, i form av mye hardplast, og på langt nær den premiumfølelsen de europeiske coupeene byr på. Navigasjonen holder heller ikke nivået til BMW og Audi - hverken med tanke på selve grafikken eller hvordan den viser oss vei. Den henger rett og slett litt etter.
Men tøft og annerledes interiør, det er det. Vi liker det macho, kantete og bulende dashbordet – som for sikkerhets skyld er branded med Mustang siden 1964. Det er få biler der historikken spiller en større rolle enn i denne.
Les også: Denne Mustangen likte ikke amerikanske journalister ...
Motor: 5/6
To svært ulike varianter kommer til Norge. Den første, og råeste, får betegnelsen GT. Den har en V8-er på 418 hk. En skikkelig muskelbil-motor som lever opp til forventningene: Sterk, brautende og alt annet enn miljøvennlig.
Den andre er så utypisk Mustang at den nærmer seg å være en fornærmelse til opphavet: En firesylindret motor – i en Mustang!
Men 2,3-literen er slett ikke noe å le av. Ford har vist til det fulle at de takler dette med downsizing.
Det flytter seg absolutt såpass at den kjennes sportslig nok ut. Lyden er heller ikke til å kimse av. Det er neppe noen, hverken i eller utenfor bilen, som kommer til å gjette at det "bare" sitter en rekkefirer under panseret.
Men juvelen er naturligvis V8-eren. Som gir et enda råere lydbilde og et mer potent fraspark. 0-100 km/t er gjort på 4,8 sekunder i GT-utgaven.
Rekkefireren trenger faktisk bare ett sekund mer på samme øvelse, takket være at den er opptil 100 kilo lettere.
Les også: Brukt Mustang: Her er Brooms kjøpetips
Design: 5/6
Mens tyskerne holder seg i tøylene når det kommer til design av sine coupeer, og lager elegante men også relativt anonyme biler, liker amerikanerne å dra på litt. Mustang er ikke en bil som ubemerket kjører inn på bensinstasjonen, for å si det sånn.
Framtoningen er akkurat såpass sportslig og aggressiv at den farger opp tilværelsen litt uansett hvor den ferdes. I alle fall om du bestiller den i gult!
Det er også lett å se at det er en nettopp en Mustang. Og flere elementer fra forfedrene er tatt med. For eksempel tri bar-elementet i hovedlyktene, de tre stripene som utgjør baklyktene og det runde GT-symbolet mellom baklysene (det er imidlertid bare design, og ikke et ekte tanklokk, slik det var tidligere).
For øvrig er den klassiske formelen med langt panser og kort hekk godt ivaretatt. Det er rett og slett en bil som selv bestemor vil kunne snu seg etter.
Les også: Dette er amcarene vi nordmenn elsker
Miljø/økonomi: 4/6
Huff av meg, må vi virkelig snakke om økonomi? Det er her det blir litt utrivelig. Ikke fordi den isolert sett er så hinsides dyr, du får faktisk bra med bil for de 730.000 kronene som er startprisen. Men poenget med Mustang, helt fra opprinnelsen, er ment å være en sportsbil for folket. Til en pris som folket kan betale.
Men norske avgifter er brutale. Og en ting er Ecoboost-motoren. Men V8-eren blir i langt større grad nedlesset av avgiftsmarerittet. Den starter på 1,2 millioner kroner. Og det er veldig mye for en bil som ikke kan sies å være en premiumbil.
Suksess kan den bli i Europa likevel. For i mange andre land er avgiftene langt mindre. For eksempel kommer V8-modellen på rundt 360.000 kroner i Sverige. Da snakker vi!
Miljøalibiet vil aldri være hovedfokus på en slik bil. Men Ford har i alle fall tatt noen grep ved å innføre firesylindret motor. Den slipper ut relativt beskjedne 179 gram CO2 per kilometer om du girer selv. Det er til å leve med. Og forbruket er strupet til 0,8 l/mil. Det er slett ikke ille. Omtrent på nivå med BMW 335i.
V8-eren er naturlig nok tørstere. Mye tørstere, rett og slett. Den har et oppgitt blandet forbruk på, hold deg fast nå, 1,28 l/mil! Det er høyt, selv for en bil med så mye krefter.
Les mer om prisforskjellen mellom Norge og Sverige - om du orker
Konklusjon: 5/6
Vi liker godt utstrålingen til nye Mustang. Den ser ut som den skal, vekker oppsikt, som den skal, lager gromlyd, som den skal, og GT-en går som et skudd. Akkurat som den skal.
Dessuten kjører den bedre enn forgjengerne, bare pass på å bli kjent med hvor liberalt ESP-systemet kan være.
Joda, prisen er ganske stiv. I alle fall for GT-en. Likevel tror vi en hel del Mustang-frelste nordmenn vil slå til, og kjøpe seg noe som skiller seg ut. Det er mange som har ventet lenge på muligheten til å få seg en ekte amerikansk muskelbil fra norsk forhandler, med norske garantivilkår.
Og, vi kan love deg at omverden vil se annerledes på deg om du kommer med en Mustang. Du vil få anerkjennende nikk, smil og tommel opp. Det er så mange som har et forhold til denne modellen.
Dessuten er Mustang klasseløs – i den forstand at du ikke må være hverken rik eller amcar-entusiast for å like den. Den passer inn nærmest over alt!
Les også: Her gjelder det å ha sterke nerver
Bilen for deg hvis: Du har lidenskap for muskelbiler og har ventet på å få kjøpe den fra norsk forhandler.
Ikke bilen for deg hvis: Du har dårlig råd eller dårlig hjerte
Prøv også:
Ikke veldig mye fra norske forhandlere som er naturlige konkurrenter, egentlig, men BMW 435i og Audi S5 kan til en viss grad sammenlignes med Ecoboost-modellen, mens BMW M4 er et veldig annerledes alternativ til GT-en.