ÅPENHET: Psykolog Unni Hjeltne mener konstant dialog om grensesetting styrker barna mot overgripere. Politiet i Tromsø har siktet en 30-åring for overgrep mot elleve barn. Foto: Privat/NTB scanpix
ÅPENHET: Psykolog Unni Hjeltne mener konstant dialog om grensesetting styrker barna mot overgripere. Politiet i Tromsø har siktet en 30-åring for overgrep mot elleve barn. Foto: Privat/NTB scanpix

Psykolog: – Gjør barna bevisst på berøringer 

Psykolog ved Senter for krisepsykologi sier foreldre bør føre en kontinuerlig dialog med barn, om å sette grenser og avverge overgrep. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En 30 år gammel mann er siktet for overgrep mot elleve barn i en privat barnehage i Tromsø.

Mannen er varetektsfengslet og vil torsdag bli fremstilt for fire nye uker i varetekt, opplyser politiet i en pressemelding.

Sakens store omfang vekker oppsikt i hele landet. Psykolog Unni Heltne ved Senter for krisepsykologi sier det kan være nødvendig å snakke med barn om overgrepssaken.

Lov å si nei

– Med de minste barna ville jeg prøvd meg frem litt og snakket litt generelt først, og sett om de har noen spørsmål. Det hender vi informerer barna uten at de egentlig er så opptatt av det. Her må de voksne bruke sin egen dømmekraft og kjennskap til barna, sier Heltne til TV 2.

Hun sier barna må få forklart at ikke alle voksne er som de skal være. 

– Forklar at noen voksne kan ha rare tanker om at det er godt og spennende å ta barn på tissen, få barn til å ta på sin tiss eller ta bilder av barna uten klær. Det har ikke voksne lov å gjøre med barn. Det vet alle voksne, men noen voksne har så rotete tanker at de ikke skjønner at de skal hjelpe og beskytte barn, sier Heltne.

– Da er det viktig for barn å vite at voksne ikke skal ta på tissene til barn, uten når det er for å hjelpe barnet med å vaske seg, tørk seg når det er på do, eller når de blir undersøkt av legen. Noen ganger kan barn leke og ta på tissen til hverandre også, men det er lov dersom alle som er med på syns det er godt og greit, sier hun.

Heltne understreker at barn må oppfordres til å varsle en voksen dersom voksne tar på barnet eller får barnet til å ta på seg.

Løpende dialog

Psykologen sier dialog om grensesetting bør være en pågående prosess mellom foreldre og barn fra de er ganske små. 

– Snakk med barn om hvordan det er greit å bli tatt på, hvem som har lov å ta på hverandre. Mange barn går lenge uten å fortelle om at de utsettes for overgrep. Noen ganger er det fordi de mangler ord for å beskrive det som skjer. Noen ganger er det som skjer så uforståelig for barnet at de ikke forteller, og andre ganger får barnet beskjed fra overgriper om at de ikke må fortelle det som skjer til noen. Dette er det også viktig å snakke med barnet om, sier Heltne.

Nettopp at barnet ikke forstår hva det blir utsatt for, gjør det vanskelig å komme seg ut av situasjonen. Å forlate stedet eller oppsøke andre voksne er vanskelig dersom barnet er alene med den voksne.

– Å forklare små barn at de skal si nei til rar eller ubehagelig berøring er vanskelig, fordi det ikke er små barns oppgave å beskytte seg mot overgrep. Det er de voksnes rolle. Men bevisstheten om at de kan sette grenser, og at de alltid skal fortelle voksne om vanskelige opplevelser, starter hjemme.

Mangler begrepsapparat

Men løsningen ligger i konstant åpenhet om hva som er greit at voksne gjør mot barn. 

– Vi ser at barn utsettes for overgrep uten at de tør å fortelle om det. Det ser ut som de mangler et begrepsapparat, det er vanskelig å sette ord på det som har skjedd. Hva skal de kalle kjønnsorganene sine og hvordan skal de beskrive handlingene de er utsatt for?