Sundby: – Jeg har hårete mål for vinteren

Vil vinne verdenscuprenn på glatte ski. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Martin Johnsrud Sundby (30) brukte 30 minutter på å irritere seg over at han ble syk før VM i Falun. Nå skal han igjen bruke ekstreme 1150 treningstimer på å bli best til vinteren.

– Eneste vei for å bli god er å trene så mye som mulig – i hvert fall for meg. De to siste årene har jeg vel bevist at det «funker» for meg, sier Johnsrud Sundby og tenker selvsagt på at han både er vinner av både Tour de Ski og ikke minst verdenscupen sammenlagt de to siste sesongene.

– Selvsagt balanserer jeg på en knivsegg med et slikt hardkjør, men jeg har ikke råd til ikke å gjøre det. Jeg må jo «trøkke» til og se hva kroppen tåler.

– Noen påstår at å trene så mye og så hardt er galskap?

– Jeg er ikke gæren, men jeg begynner å bli en smart og kynisk utøver. Jeg trener det som jeg mener er nødvendig, jobber kun med det som skal gjøre meg bedre. Jeg gidder ikke kaste bort tid på økter sammen med andre for å være sosial, og jeg bruker de menneskene som jeg vet kan bidra med at jeg utvikler meg som skiløper. Kort sagt så legger jeg ned det arbeidet som trengs, og sånn sett har jeg blitt mer kynisk de siste årene, sier han.

Stakerevolusjonen
Petter Eliassen vant sist vinter Birkebeinerrennet som den første uten festesmurning i klassisk stil. I Davos før jul var sveitseren Dario Cologna sju sekunder fra å bli førstemann som klarte det i verdenscupen. For Martin Johnsrud Sundby er staking, som det var med fargefjernsynet, kommet for å bli.

– Det fascinerer meg i hvor stor grad man kan benytte seg av staking i verdenscupen. Og disse langløperne er jo de siste par årene blitt skikkelige maskiner. Jeg har lyst til å være helt i forkant av denne utviklingen. Per i dag er staking kanskje det jeg er dårligst på, og da er det bare å legge sammen to og to så skjønner du hva jeg har lyst til å bli bedre på. Og hvis jeg setter meg mål da mener jeg alvor. Det betyr ganske beinharde prioriteringer i treningen, forklarer Johnsrud Sundby.

Vil bryte barrierer
Martin Johnsrud Sundby liker å tyne grenser.

– Det er min lidenskap, det er jobben min, forklarer han.

– Jeg har selvsagt hårete mål for vinteren. Som jeg tør stå for.

– Og det er?

– Å vinne et distanserenn i klassisk stil i verdenscupen med glatte ski – det hadde vært helt rått! Jeg lyst til å utfordre spesialistene på dette området, langløpsgutta, på løp som Birken, der jeg jo fikk juling av Petter Eliassen i vinter. Det hadde vært gøy å prøve seg igjen. Da får man se om man har hevet seg i staking. Dessuten; det er masse sprinter i klassisk stil, og i disse løpene må jeg bli mye bedre dersom jeg skal kjempe i verdenscupen sammenlagt.

– Er det noe enkeltrenn i klassisk stil i verdenscupen som du ser nå som egner seg bedre enn andre med hensyn til kun å stake?

– Tja, jeg tror at løypa i Toblach i Italia egner seg godt. Alexei Poltoranin viste jo det i vinter, selv om det ble litt mange skøyteskjær på ham. Det er også noen som har hvisket meg i øret at det er løyper som egner seg for dette under Touren i Canada.

Ber mosjonistene bruke kroppen
Også i turløp benytter stadig flere seg av staking, men for mosjonistene og de som skal på kosetur tilhører fortsatt festesmurning framtida, mener Martin Johnsrud Sundby.

– For å kunne stake bra må man ha en enormt bra grunnkapasitet, og den absolutt beste måten å skaffe seg det på er ved å løpe på beina. Og jeg tror at for en mosjonist på ski vil det fortsatt være best å bruke beina, da får man også brukt hele kroppen, sier Sundby.