Dette visste du kanskje ikke om «Ja, vi elsker»?
I morgen synger millioner av nordmenn «Ja, vi elsker» av full hals, men vet du egentlig alt om sangen?
«Ja, vi elsker dette landet» ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859.
Sangen omtales som Norges nasjonalsang, men har faktisk aldri offisielt blitt vedtatt som nasjonalsang.
Åtte vers
Musikkviter og forskningsbibliotekar, Anne Jorunn Kydland har forsket på «Ja, vi elsker», og skrevet bok om den historisk viktig sangen.
– Det er to ting som gjør sangen helt spesiell. Den er en historiebok i miniatyr, men også en sang for vår tid. Den har blitt nasjonalsang gjennom popularitet, sier Kydland til TV 2.
Sangen ble skrevet av Bjørnson, men melodien var det Rikard Nordraak som skrev. Den ble første gang framført på Eidsvoll i 1864, i anledning 50-årsjubileet for Grunnloven.
Ifølge Kydland skrev Bjørnson om sangen flere ganger, og den siste versjonen endte med å ha åtte vers. I dag synges ofte tre av versene, første, syvende og åttende vers.
– Den har nok blitt forkortet opp gjennom årene, og det har blitt trykket kun tre vers i både salme- og skolebøker. Men de siste årene har man igjen trykket opp alle åtte versene, sier Kydland.
Vil du øve til 17. mai? Her får du alle versene.
«Furet, værbitt»
Hun beskriver «Ja, vi elsker» som en annen type nasjonalsang enn hva man ser i resten av verden.
– Den er ikke bombastisk, og forteller ikke hvor strålende vi selv er. Den handler om et vanlig folk, og alle kan nok identifisere seg med den. Samtidig er den enkel, og verdiene det synges om er til enhver tid gyldige, sier Kydland.
Et av de mest kjente uttrykkene i sangen er «furet, værbitt». Men hva mener egentlig Bjørnson med det?
– Én av betydningen er nok hvordan man ser på landet når man nærmer seg fra sjøen. Man ser knausene og skjærgården, og hvordan været herjer. Men man ser også et gammelt ansikt, kanskje en fisker. Et sliten menneske som har levd et krevende og hardt liv. Det er en fantastisk metafor, sier Kydland.
Forfatteren trekker også fram hvor mye sangen handler om vanlig folk. I andre vers omtales naturlig nok Kongen, men resten av sangen handler mye mer om bønder, vanlige folk og fellesskapets kamp for frihet.
I syvende vers, som når vi synger kortversjonen er andre vers er denne setningen:
«Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett».
Man kan tro at det handler om gråtende kvinnfolk, men Kydland sier det stikker dypere enn som så.
– Mødrene de gråt, men det betyr egentlig at de hadde medfølelse og var berørt. Det er bare et billedlig uttrykk for følelsesmessig nærvær, sier hun.
Kan den utenat
«Ja, vi elsker» er én av sangene norske barn lærer svært tidlig i barnehagen.
– Jeg underviser barn om nasjonalsangen, hvor vi går gjennom hele sangen. De skjønner mye, og det de lærer som barn fester seg. Det at man kan den utenat gjør at man kan synge den når man trenger det, sier Kydland.
25. juli 2011, tre dager etter terrorangrepet var tusenvis samlet i rosetog på Rådhusplassen. Der var også Kydland.
– Vi sto på plassen, og det gikk folk rundt og delte ut sangtekster. Vi sang sanger folk delvis kjente igjen, men plutselig var det et lite barn som spontant begynte å synge «Ja, vi elsker», og plutselig sang hele plassen. Det var veldig sterkt, og viser at sangen ligger der. Den kan alltid være et felles uttrykk, sier Kydland.
Slik skåner du hunden mot russ, korpsmusikk og skrikende unger 17. mai
17. mai-været: Furet, værbitt over landet
