Slike bilder ønsker vi å se fra Tippeligaen. Rosenborgs Alexander Toft Søderlund (tv) jubler  sammen med Ole Kristian Selnæs med fulle tribuner som kulisser. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Slike bilder ønsker vi å se fra Tippeligaen. Rosenborgs Alexander Toft Søderlund (tv) jubler  sammen med Ole Kristian Selnæs med fulle tribuner som kulisser. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Tippeligaen trenger en voldsom overhaling

Her er mine forslag til revitalisering av den norske klubbfotballen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Tippeligaen la om til 16 lag, var jeg en tilhenger av omleggingen. Her kommer en innrømmelse: Jeg tok feil.

Tilskuertallene har gått ned. De «uinteressante» kampene er blitt flere. Norske lag virker enda mindre konkurransedyktige i Europa. Og bildene fra OBOS-ligaen er nesten komiske. Det er ikke mange stedene som minner om at det spilles toppfotball på kunstgressene, inntullet i løpebaner eller med halvannen provisorisk tribune (satt på spissen).

Nå har tiden kommet til å spisse den norske toppfotballen. Ti lag i Tippeligaen, ti lag i OBOS-ligaen, med tre innbyrdes møter (da får man 27 runder). Om man føler det må spilles enda flere kamper, kan de møtes fire ganger innbyrdes (36 runder).

Dette vil gagne norsk fotball på flere måter.

Aller først – et av argumentene for å ha 16 lag, er at den norske toppfotballen skal spres rundt om i landet. At også små klubber fra små steder skal kunne ha mulighet til å spille i den øverste divisjonen. Slik det er nå, minner det mer om bredde- enn toppfotball i OBOS-ligaen. Om man legger om slik jeg foreslår, vil det spilles toppfotball også på det nest øverste nivået.

Ergo vil toppfotballen i enda større grad spres rundt om i landet.

Et annet argument er at det har blitt lettere for unge spillere å få sjansen i Tippeligaen med flere lag. Med kun ti lag blir det nåløyet trangere, men de får en bedre arena ved lån til det nest øverste nivået, og når de først får muligheten i Tippeligaen, vil nivået (om min tese stemmer) være høyere.

• Med ti lag i den øverste divisjonen vil konkurransen i toppen bli skarpere. Det blir færre kamper hver runde, men kampene vil bli langt mer interessante.

• Slik vil det også bli i den nest øverste divisjonen. La gå at man har noen store lag som Brann og Fredrikstad i OBOS-ligaen per dags dato, men de siste årene har vist at man også ville hatt jevnlig besøk av lag som Vålerenga, Lillestrøm, Aalesund, Start, Haugesund og Viking. Kanskje også lag som Strømsgodset, Molde og andre ville måttet tatt turen ned innimellom. OBOS-ligaen ville gått fra bredde- til toppfotball.

• Man skal ikke lese altfor mye ut av de mange cupbombene, men det er vel signaler som tyder på at bredden under toppen er like god som før, men at topplagene er svakere. Det må gjøres noe med.

• Spillerutviklingen ville tjent på det. Man ville fått enda mer igjen for å låne ut spillere fra Tippeligaen til OBOS-ligaen ettersom OBOS-ligaen ville holdt et høyere nivå enn i dag.

• Det er artig med askeladder i Tippeligaen slik som Mjøndalen, Hønefoss, Sandnes Ulf, Sarpsborg 08 og Kongsvinger. Men når det blir for mange av dem samtidig, går det ut over interessen. 16 lag har lagt opp til at det har vært for mange askeladder, større er rett og slett ikke Norge og norsk toppfotball.

• Tippeligaen vil tjene, både interesse- og ferdighetsmessig på flere større kamper. Hønefoss – Sandnes Ulf (beklager om jeg tråkker på noen tær) svinger ikke like mye som Rosenborg – Brann, Vålerenga – Lillestrøm eller Aalesund – Molde.

Jeg tror norsk toppfotball hadde blitt bedre av færre lag i de to øverste divisjonene. Og da mener jeg markant færre lag, ikke å kun kutte med to stykker tilbake til 14 lag.

Selvsagt er det mange klubber som vil motsette seg dette. Da spesielt de lagene som ser for seg at de kan bli for vanskelig å få spille på det øverste nivået, og også lag som ser at de ville slitt med å spille på det nest øverste.

Men grep må tas. Det tror jeg mange kan være enige i. Man vil bare helst slippe å bli offer selv. I så fall får man bare klare å være enda bedre enn klubbene med mer penger, og motbevise de økonomiske fotball-lovene.

Askeladder er en berikelse, og dem vil man fremdeles ha. Bare færre.

Tilskuertallene taler sitt tydelige språk. Dette kan selvsagt ikke utelukkende skyldes 16 lag. Men 2008 var siste sesong med 14 lag, og da var det 9812 tilskuere i snitt som så Tippeliga-fotball. Det tallet har gradvis sunket til forrige sesongs 6961 (rett nok en bitteliten oppgang fra 2013).

En følelse jeg har (dette kan jeg selvsagt ikke underbygge, så ta det for det det er – en følelse) er at de «jukses» mer med tilskuertallene nå enn da, og at fallet i antall tilskuere er enda større enn det tallene viser.

CUPEN
Vi har en cuptradisjon å være stolt i Norge. Men vi har en cuptradisjon som forvitrer. Det viser tilskuertallene i rundene mellom den 2./3. runden og finalen, selv om det finnes enkelte år der noen kamper har trukket mange tilskuere.

Derfor er det på tide å ta grep også her.

La oss ta det som fungerer uhyre bra i den norske cupen; Den 1. runden, den 2. runden og finalen. Så hold på det.

Det er helt ypperlig at de største lagene må rundt og spille bortekamper i by og bygder for å vise seg frem mot små lag. Det trekker massevis av folk, det blir cupfester, og faktisk noen cupbomber.

Men fra og med den tredje runden må det gjøres noe. Og det kan gjøres enkelt. Mange reagerer på at NFF skal sette opp den tredje runden. Spesielt ettersom et Tippeliga-lag kan få bortekamp mot et lag fra lavere divisjon i den runden, og dermed ha en hjemmekamp «til gode» i en senere runde når motstanden er tøffere.

Et gitt eksempel fra cupen i fjor. Odd hadde bortekamp mot Notodden i den tredje runden. Samtidig spilte Vålerenga hjemme mot Lyn. Uansett arena, en kamp der Odd og Vålerenga vinner de aller fleste gangene. Da lagene ble trukket mot hverandre i den 4. runden, fikk Odd naturlig nok hjemmekamp. Det fikk de også i kvartfinalen mot Brann. Alt på grunn av forhold som for eksempel reisevei – og det at de spilte borte, i de tre første rundene.

Alt dette er en kime til irritasjon. Mange sliter (forståelig nok) med å se begrunnelsen mange ganger. Det er heller ikke rettferdig.

Derfor:
• 1. og 2. runde bør være akkurat slik det er i dag.

• Fra og med 3. runde burde samtlige lag som er med i cupen ligge i samme bolle. Alle kan trekkes mot alle, og først opp av bolla gir hjemmekamp til og med semifinalen.

• Cupfinalen bør være akkurat slik den er i dag. Den siste kampen i sesongen.

«Husk at dette er et Norgesmesterskap. Vi skal tross alt kåre en Norgesmester», sa NFFs Dag Vestlund til meg en gang da han argumenterte for dagens ordning. Om hele poenget var å kåre Norges beste lag, så la ligamesteren også få Kongepokalen, da.

Dette er cup.

Den vil tjene på å ta steget ut til å likne enda mer på en cup også.

Hva mener du?
Ta diskusjonen i kommentarfeltet - eller på Twitter med hashtagen #2fx