Ikke et bilinteriør som umiddelbart gjenkjennes av alle entusiaster – men her er mer enn det som møter øyet, mener eieren. Foto: Privat
Ikke et bilinteriør som umiddelbart gjenkjennes av alle entusiaster – men her er mer enn det som møter øyet, mener eieren. Foto: Privat

Dette er bilen nesten alle har glemt

Men Sjur (69) vet å ta vare på sitt unike eksemplar.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Franske biler har gjerne en tilhengerskare av svært overbeviste og entusiastiske mennesker rundt seg. De har tekniske løsninger, design og noe udefinerbart som taler til hjertet minst like mye som til fornuften – for å si det forsiktig.

Les også: Sær Megane kan være et skikkelig bruktbilkupp!

Ikke minst for Renault. I hvertfall var det slik en gang i tiden, da de solgte bra med biler i Norge gjennom 1960- og 1970-tallet. Deretter kom en tørke, muligens både på grunn av at de slet på hjemmebane og at import- og salgsorganisasjonene i Norge kanskje ikke alltid var så offensive.

Solid comeback på 90-tallet

På 1990-tallet kom de imidlertid tilbake for fullt, også i Norge. Lille Megane og store Laguna ble lokomotiver i hver sin klasse, med tilsynelatende store volumer for et merke som bare et par tiår tidligere hadde blitt ansett som litt sært – men altså likevel med en betydelig tilhengerskare.

Fransk bilindustri forsøkte gjennom 1980- og 1990-tallet å nærme seg resten av verden, spesielt når det gjaldt design. De typiske franske løsningene skulle ikke lenger skremme noen bort, selv om det fremdeles fantes noen egenheter under skallet.

Både Megane og Laguna, samt merkets øvrige modellspekter som dog kom litt i bakgrunnen i Norge, var produkter av denne strategien.

Les også: Disse bileierne er minst fornøyde med bilen sin

Ikke bygget for evigheten

Bilene solgte som bare det, og både pris og utstyr var gode salgsargumenter. Dermed gikk plutselig Renault fra å være et merke for de spesielt interesserte, til å bli et merke for de som ikke var spesielt interessert i bil i det hele tatt, men som var ute etter mest mulig bil for pengene.

Andre generasjon Laguna ble langt lekrere enn forgjengeren, men samtidig også litt mindre praktisk. Det, og erfaringene med feil på forgjengeren, gjorde at salget tørket inn. Foto: Privat
Andre generasjon Laguna ble langt lekrere enn forgjengeren, men samtidig også litt mindre praktisk. Det, og erfaringene med feil på forgjengeren, gjorde at salget tørket inn. Foto: Privat

Det gikk bra en stund, men prøvelsene kom etterhvert. Kanskje hadde Renault-kjøperne urealistiske forventninger, men det ble i hvertfall klart at kvaliteten på bilene kunne være ganske varierende – og at ingen av dem var bygget med evighetsperspektiv.

Dermed falt interessen for bilene, og spesielt store Laguna, raskt. Det gjorde også prisene. Og selv om de en stund ga veldig mye bruktbil for pengene, var det ikke garantert at det ville bli billig å fortsette å holde dem på veien i noen år.

Lekker, men tregsolgt

Det var tildels realiteten – og tildels den allmenne oppfatningen, skapt av bilmekanikere uten Renault-skilt på veggen, som yndet å snakke om at det fortsatt var behov for mye spesialutstyr og alternative arbeidsmetoder for å jobbe på disse bilene.

Les også: 304 Cabriolet – endelig en fransk bil som ingen kan klare å hate

Denne utviklingen førte til at Laguna-salget etterhvert tørket inn etter årtusenskiftet, til tross for at det da var tid for andre generasjon Laguna – en bil som var svært mye lekrere enn den ganske pregløse og kjedelige forgjengeren. Noen ble imidlertid fremdeles solgt, men vi tipper få av dem kom til en så entusiastisk eier som den vi her ser bilder av.

Store glassflater og et stort soltak gir et lyst og trivelig førermiljø. Foto: Privat
Store glassflater og et stort soltak gir et lyst og trivelig førermiljø. Foto: Privat

Eier: Sjur Alsaker Nesheim, (69).

Bosted: Stårheim

Litt om meg selv: Har bilteknisk kompetanse. Har til og med 2014 vært ansatt ved Sogn og Fjordane fylkeskommune som lærer i videregående skole. Der har jeg vært ansatt i 30 år. Har hatt undervisning i datafag og tekniske fag. Har også hobbyen min, som jeg har holdt på med i veldig mange år. Hver sommer kjører jeg turistbuss, har vært i alle nordiske land. Dette kan jeg nå holde på med til jeg er 75.

Les også: Lyst på en egen Laguna? Sjekk Brooms bruktguide her:

Jeg er fra Voss, men har bodd i Nordfjord fra 1978. Er gift, og har to voksne barn.

Bilen: Renault Laguna 2,0 turbo stasjonsvogn, bensin.

Var utstillingsbil hos Oslo-forhandler

Denne bilen ble spesialbestilt fra Bilia i Oslo. Den har alt av utstyr som da var tilgjengelig, kan for eksempel nevne dekktrykkssensor som viser dekktrykk i alle hjulene på instrumentpanelet. Den var utstillingsbilen til Bilia i mange år. Prisen i 2003 var ca. 500.000,-. Jeg kjøpte bilen i oktober 2010.

Hva har du gjort med bilen: Bilen har i alle år hatt grundig vedlikehold fra merkeverkstedet. Bilen har aldri hatt trafikkskader, den var i topp teknisk stand da jeg overtok. På grunn av svakhet i girkassen, var det skiftet til ny 6-trinns girkasse før jeg overtok bilen.

Har ikke utført annet en vanlig vedlikehold i den tiden jeg har eid den: Bremsebelegg, støtdempere og opphengskuler.

Les også: 30 TS – dette var fransk luksus på 1970-tallet

Liker best med bilen: Den har en utrolig kjapp motor, flott girkasse, den har ganske gode svingegenskaper og godt veigrep. Den har jo en stiv bakaksel som drar ned litt. Med 17 tommers 205-sommerdekk er det veldig morsomt å treffe på vei med stigning og svinger. Den er ganske nøytral, kan nesten sammenlignes med min gamle BMW 3-serie, 1992-modell.

Franske biler har alltid hatt høy komfort, og det ser ikke ut til å være noe å klage på i dette baksetet heller. Lekkert skinn, justerbare nakkestøtter og masser av koppholdere og oppbevaringsrom inngår selvsagt i det for sin tid uvanlig høye utstyrsnivået. Foto: Privat
Franske biler har alltid hatt høy komfort, og det ser ikke ut til å være noe å klage på i dette baksetet heller. Lekkert skinn, justerbare nakkestøtter og masser av koppholdere og oppbevaringsrom inngår selvsagt i det for sin tid uvanlig høye utstyrsnivået. Foto: Privat

Liker minst med bilen: På dårlig vei slår den hardt på forakselen, ubehagelig er vel det rette uttrykket.

Ikke en BMW – men nesten...

Beste opplevelsen med bilen: På autobahn i venstre fil. Den føler seg hjemme der. Den er rertningsstabil, og føles trygg.

Fremtidsplaner for bilen: Dette er jo ikke en BMW, men en god bruksbil. Den holder seg ikke godt i pris. De som kjøper en slik bil, har en bil som for eksempel er vanskelig å selge. Bilen er jo kjekk å eie, og å bruke. Den er flott vedlikeholdt, den har null rust, så jeg vil nok ha denne bilen i mange år ennå.

Drømmebilen: Hvis jeg kan si noe om drømmebilen, så må den ha en kjapp motor over 200. Den må ha gode kjøreegenskaper. Det må rett og slett være en ny BMW 3-serie. Det er et optimalt kjøretøy som hadde passet meg helt topp.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Captur – denne tøffingen fortjener å bli lagt merke til

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Sjur om? Bruk kommentarfeltet under!