Slik dannes stripene på himmelen
Bruker «noen» flyene til å dusje oss med hemmelige kjemiske stoff? Her forklarer Storm-meteorologen hvordan stripene bak flyene faktisk blir til.
Noen mener stripene på himmelen over Drammen om kvelden 7. november ikke er normale kondensstriper fra fly, men kjemikalier som sprayes over oss i hemmelighet
I helgen har debatten rast videre på storm.nos facebooksider.
Det fikk til slutt Øystein Gudim til å komme med et hjertesukk.
– Hjelpe og trøste. Kan ikke noen hos Storm med kunnskap om atmosfæren, kondens og kjemi gi en forklaring til alle som leser (og kanskje tror på) konspiratoriske tullebukker som spammer ned siden med stadig mer sprøyt!?
Et godt forslag Øystein, vi har tatt en prat med Storm-meteorolog Roar Inge Hansen.
Under førstegangstjenesten var han meteorologiassistent i Luftforsvaret på Ørlandet, og så flymeteorolog på Sola og Flesland fra 1987 til 1997 da han begynte i StormGeo.
Hansen vet det som er å vite om fly og kondensstriper.
Temperatur og luftfuktighet
Jetmotorer bruker parafin som drivstoff, og eksosen består av CO2 og vann.
– Eksosen kommer ut av motorene som usynlig gass, forteller Hansen. Stripene dannes litt bak flyet.
Det er temperaturen og luftfuktigheten som avgjør om vanndampen kondenseres til vanndråper og is.
– Jo kaldere luften er, jo mindre vanndamp klarer den å holde på, forklarer Hansen. Derfor er det oftere striper etter flyene som flyr høyt oppe.
I 8000 meters høyde er det normalt mellom 40 og 60 kuldegrader, og da skal det lite vanndamp til før luften blir mettet og dampen kondenserer.
– Det blir også striper etter fly lavere nede, men da må det være ganske mye fuktighet i luften fra før, sier Hansen. Eksosen fra flyet er da det lille ekstra som skal til for at luften mettes med vann.
Av og på
Noen ganger kommer og går stripene, det ser ut som om piloten slår dem av og på.
– Det skjer når flyene flyr i luft som er på grensen til å mettes av vanndampen i eksosen, forklarer Hansen.
I noen hundre meter mettes luften, noen hundre meter ikke - og det blir en stiplet strek bak flyet.
Hva med stripene du av og til ser fra vingene når fly lander?
– Når flapsene trekkes ut dannes det virvler med veldig lavt lufttrykk, forklarer Hansen. Når trykket går ned senkes samtidig temperaturen, og da kan den relative luftfuktigheten stige så mye at luften ikke lenger klarer å holde på vanndampen.
Militært
Sivile fly får tildelt flyhøyder etter hvor de skal og hvor tett trafikken er.
Militære fly forsøker å unngå høyder der de lager striper. De vil helst ikke bli sett.
– Da jeg satt i tårnet på Ørlandet var det en viktig del av jobben å beregne hvor kondensasjonspunktet lå, og så rapportere dette til pilotene, forteller Hansen.
I timevis
Hvor lenge stripene svever der oppe er også ren fysikk.
– Jo fuktigere luft stripene dannes i, jo lenger holder de seg, forteller Hansen. Jeg har sett dem henge i timevis.
Du ser stripene lengst når det er en varmfront på vei. Da klatrer varm fuktig luft opp på den kalde, og lager tynne lange cirrusskyer høyt oppe helt på egen hånd.
Vinden blåser stripene utover akkurat på samme måte som den former skyer. Mye vind i høyden gjør at stripene blåses utover til tynne hvite flak.
Stripene påvirker været
Kondensstripene etter fly er kunstige skyer, og påvirker været slik alle skyer gjør:
– Lave skyer hindrer varmen å stråle ut om natten, og minker risikoen for nattefrost, forklarer Hansen. Høye skyer stenger ute en del av solvarmen, og gjør det litt kaldere enn det ellers ville vært midt på dagen.
Kondensstripene oppfører seg som høye skyer, men de minker samtidig utstrålingen om natten.
Etter 911-angrepet på USA i 2001 fikk meteorologene mulighet til å studere effekten av dem.
All sivil flytrafikk ble stanset i tre dager, og himmelen var helt fri for kondensstriper. Forskjellen i dag- og nattetemperaturen over USA økte med 1,8 grader.
I 2004 publiserte NASA en rapport, som konkluderte med at effekten av oppvarming om natten er større enn avkjølingen om dagen. Totalt bidrar altså kondensstripene til å varme opp jordoverflaten.
– Effekten er allerede vesentlig der det er mye flytrafikk, som over USA, sa Patrick Minnis i en pressemelding fra NASA.
Chemtrails?
Hansen har ingen tro på at «noen» flyr rundt og dusjer oss med kjemikalier slik chemtrail-tilhengerne hevder.
– I alle de årene jeg har jobbet som flymeteorolog har jeg verken sett eller hørt om noe sånt, sier han.
