Over halvparten av befolkningen mener det bør gis aktiv dødshjelp
Tross flertall i befolkningen mener norske leger det er både etisk og praktisk sett umulig å tillate aktiv dødshjelp eller assistert selvmord.
Et flertall i befolkningen mener aktiv dødshjelp bør være tillatt i Norge. Det viser en meningsmåling TNS Gallup har utført for TV 2.
Mens 52,3 prosent sier ja, mener 35 prosent at det ikke bør være tillatt.
Elleve prosent oppgir at de ikke ønsker å svare, eller at de er usikre.
Da 28 år gamle Magnus Todal fikk hjernesvulst ønsket både han og kona Anette at han skulle få hjelp til å dø da det gikk mot slutten. Nå håper hun at politikerne tør å ta debatten om aktiv dødshjelp.
Leder for rådet for Legeetikk, Svein Aarseth, er likevel klar på at dette ikke bør innføres i Norge.
– Nei, jeg synes ikke det. For dette er et veiskille, og hvis man først har åpnet for det, så har du endret rettstilstanden på dette området for alltid, sier Aarseth til TV 2.
Yngre mer positive
– Her har legeetikken vært helt klar siden Hippocrates' tid – og det var jo fire hundre år før Kristus – at vi skal hjelpe, lindre, trøste og behandle, men aldri skade, sier Aarseth.
Sammenlignet med resten av befolkningen viser undersøkelsen at den yngre generasjon er mer positiv til aktiv dødshjelp. Blant de mellom 15 og 29 år mener hele 64,5 prosent at det bør være tillatt, mens kun 24,9 sier det motsatte.Blant de over 60 år er det imidlertid nesten likt fordelt, men nei-siden er i flertall 46,3 mot ja-sidens 45,1 prosent.
Det helt klart finnes tilfeller av overbehandling, og at det i slike tilfeller er svært viktig å lytte og ta hensyn både pasient og pårørende, mener Arseth.
– Men det er altså noe annet enn aktiv dødshjelp.
Han mener det går et klart skille mellom smertelindring og det å avslutte et liv, selv om smertelindring i noen tilfeller fører til at pasienten dør.
– Hensikten er en helt klar forskjell, og det er klart at hvis jeg gir en stor dose morfin og er sikker på at det stopper pusten, så har jeg jo gjort noe aktivt for å stoppe pusten. Men hvis jeg trapper opp en morfinbehandling for å lindre smerte, så er det helt annerledes.
– Umulig praksis
Hvis man ser bort fra legeetikken, synes Aarseth likevel det er vanskelig å se for seg hvordan det skulle fungert i praksis dersom aktiv dødshjelp skulle tillates.
– Det er sånn at noen må bestemme hvem som skal få hjelp til å avslutte livet sitt på den måten, fordi det vil involvere andre mennesker som skal gjøre en aktiv handling. Og i det ligger det store muligheter for en forskjellsbehandling og en urettferdighet, som jo er i mot det vi står for i norsk helsevesen.
Assistert selvmord, hvor legen skriver ut midler som gjør at pasienten kan ta sitt eget liv, er også problematisk, mener han. Et eksempel på dette er Brittany Maynard (29) fra Oregon, som fikk stor oppmerksomhet da hun valgte å avslutte sitt eget liv som følge av uhelbredelig kreft.
– Når vi har en handlingsplan for å forebygge selvmord, og så er det da noen selvmord vi skal bidra til. Det blir fryktelig vanskelig å sette et skille der, sier Aarseth.
