Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Du har sikkert sittet på et fjell og sett på utsikten. Den blå himmelen langt over deg blir lysere og lysere mot horisonten. Sommerskyene svever høyt der oppe.

Du trekker pusten dypt, og kjenner at det er uendelig mye luft å ta av.

LUFTEN: Månen, og laget med luft rundt oss, fotografert fra den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA
LUFTEN: Månen, og laget med luft rundt oss, fotografert fra den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA

Men egentlig er det ikke det.

Åtte kilometer

Du skal ikke mer enn opp på en 3000 meter høy topp før du sliter med å få i deg nok luft.

Luften blir tynnere og tynnere med høyden. Atmosfæren strekker seg 100 kilometer ut i rommet, men halvparten av luften finnes under 5500 meter.

Over 8000 meter overlever du bare en kort stund, der inneholder luften bare en tredjedel så mye oksygen som nede ved havet.

Åtte kilometer, det er ikke langt. Som fra Rådhuset i Oslo til Furuset. Og du blir altså andpusten før du kommer til Økern.

BOBLE: All luften rundt oss får plass i en boble som er 2000 kilometer tvers over. Illustrasjon: Carbon Visuals
BOBLE: All luften rundt oss får plass i en boble som er 2000 kilometer tvers over. Illustrasjon: Carbon Visuals

En kule

Carbon Visuals har laget en illustrasjon der de har samlet all luften rundt oss til en boble.

Dersom boblen har samme trykk som luften nede ved havet, er den 2000 kilometer tvers over. Som avstanden mellom Oslo og Roma.

21 prosent av luften i den lille boblen er det oksygenet vi må ha for å overleve, 78 prosent av den er nitrogen, og resten opp til 100 prosent andre gasser. 

Drivhusgass

CO2 er en forsvinnende liten del av boblen, bare 0,0399 prosent. Men denne gassen er viktig. Uten CO2, metan og vanndamp ville gjennomsnittstemperaturen på kloden vært 33 grader kaldere enn den er nå.

Disse drivhusgassene gjør at atmosfæren tar vare på noe av den varmen jorden stråler ut i rommet, og sender den tilbake.

CO2: NOAA måler innholdet av CO2 i luften kontinuerlig. Dette er verdien nå, og innholdet bakover i tid. Kilde: NOAA

<img src="http://bluemoon.ucsd.edu/co2_400/co2_800k_zoom.png" width="100%">

Innholdet av CO2 har økt siden rundt 1850 fordi vi nå slipper ut CO2 som har vært "lagret" i kull, olje og gass.

I 2013 passerte innholdet av CO2 i atmosfæren for første gang 400 ppm, og som du ser av kurven her fortsetter innholdet å øke.

Aldri før i menneskehetens 200.000 år lange historie har CO2-innholdet i atmosfæren vært så høyt som nå. At vi passerte 400 ppm var et viktig symbol.

– Det er nok en global utslippsgrense vi farer forbi uten å gjøre noe som helst, sa Jim Butler ved USAs National Oceanic & Atmospheric Administation, NOAA, i 2013.

LUFT: De første solstrålene lyser opp et lag av høye skyer over Arktis fra undersiden. Bildet er tatt fra romfergen  1. august 2014. Foto: Alexander Gerst / ESA / NASA
LUFT: De første solstrålene lyser opp et lag av høye skyer over Arktis fra undersiden. Bildet er tatt fra romfergen  1. august 2014. Foto: Alexander Gerst / ESA / NASA