– Flyktninger kan godt bo i brakker og nedlagte skoler

Flyktninghjelpen sier det viktigste er beskyttelse, ikke norsk boligstandard.

Regjeringen mener det er vanskelig å bosette 10.000 nye flyktninger fra Syria.

Flyktninghjelpen sier at de som kommer kan godt bo i brakker og nedlagte skoler. Det viktigste er beskyttelse, ikke norsk boligstandard.

Flyktninghjelpen mener Norge må gjøre langt mer for å hjelpe de som rømmer fra krigen i Syria. I en akuttfase er det også lov til å tenke nytt, mener den humanitære organisasjonen.

– Burde klare 10.000

– Hvis Libanon på størrelse med Rogaland og en befolkning som er mindre enn vår kan ta imot 1,2 millioner mennesker, burde vi klare 10.000, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til TV 2.

Mer enn 200.000 mennesker er drept i Syria. Millioner er på flukt. Borgerkrigen har skapt en humanitær katastrofe. Det er bakgrunnen for at flere norske politiske partier den siste tiden har gått inn for å ta i mot 10.000 syriske flyktninger. Sist ut var Arbeiderpartiet. De vil ha 5000 i år og 5000 neste år. Statsminister Erna Solberg liker ikke at det går mot et stortingsflertall for en slik løsning.

– Hvis vi virkelig vil gjøre noe for den katastrofen vi ser så er nok det å hente kvoteflyktninger til Norge ikke hovedsvaret, sa statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i dag.

5185 flyktninger sitter på mottak og venter på å bli bosatt i en norsk kommune. Ifølge regjeringen er det vanskelig å få bolig til ytterligere 5000 mennesker i år. Flyktninghjelpen mener derimot at det ikke er vanskelig å løse køen med de som venter.

Beskyttelse viktigst

– Hvis vi tar 12 flyktninger per kommune er køen borte og så kan vi ta syrerne, sier Pål Nesse.

Han mener det viktigste for flyktningene er beskyttelse, ikke norsk boligstandard. I en akuttfase trengs det akuttløsninger, mener Flyktninghjelpen.

– Man kan bo i brakker, nedlagte skoler, hva det måtte være. Her må vi tillate oss å improvisere. Der hvor det er hjerterom, er det husrom, sier Nesse.

Hva om kommunene er negative? Da må bosettingspolitikken forandres, mener Norsk Organisasjon for asylsøkere, NOAS.

– Kanskje man skal bruke noe større grad av tvang med å pålegge kommunene til å ta imot flere enn det de gjør i dag, sier seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen.

Men Kommunesektorens organisasjon, KS, er ikke motvillige til 10.000 nye flyktninger. Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS mener det viktigste er at utgiftene til kommunene blir dekket, ikke antallet som kommer til Norge.

– Det handler egentlig om økonomiske virkemidler og boliger til de som skal komme.

– Så hvis det kommer mer penger på bordet så vil man løse dette?

– Ja, vi mener det. Fordi hvis kommunene får betalt for det oppdraget de skal gjøre så tror vi at kommunene også er villige til å ta imot, sier Gunn Marit Helgesen i KS.

I 2014 fikk 349 kommuner utbetalt et statlig integreringstilskudd på 5,5 milliarder kroner, ifølge Integrering- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).