HEMMELIG: Sovjet hemmeligholdt en langvarig gruvebrann på Svalbard, viser dokumenter PST mottok fra britiske MI6 i 2002. Montasje: TV 2/NTB scanpix
HEMMELIG: Sovjet hemmeligholdt en langvarig gruvebrann på Svalbard, viser dokumenter PST mottok fra britiske MI6 i 2002. Montasje: TV 2/NTB scanpix

Russland tiet om langvarig gruvebrann på Svalbard

Avgraderte PST-dokumenter avslører gruvebrannen Sovjet ville holde skjult.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 kan i dag avsløre at Russland i flere tiår har holdt skjult en langvarig gruvebrann på Svalbard.

HOPPET AV: Vasilij Mitrokhin hoppet av til Storbritannia i 1992.  Foto: Churchill Archives Centre
HOPPET AV: Vasilij Mitrokhin hoppet av til Storbritannia i 1992.  Foto: Churchill Archives Centre

Opplysningene om brannen er funnet i arkivene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som i 2002 fikk dem fra sine britiske kolleger i Secret Intelligence Service (SIS), også kjent som MI6. 

– Dette har ikke vært kjent tidligere. Jeg er likevel ikke overrasket, for russerne rapporterte ingenting til Norge på denne tiden, sier historiker Thor Bjørn Arlov som har skrevet om Svalbards historie.

Det var KGB-arkivaren og avhopperen Vasilij Mitrokhin som i en kritisk tekst om det sovjetiske nærværet på Svalbard omtaler den ukjente og dramatiske gruvebrannen som skal ha vart i minst ett og et halvt år. Dokumentene ble avgradert i november i fjor.

Klarte ikke å slukke brann

I et brev KGBs sjef for 1. Hoveddirektorat sendte til Nikolaj Tikhonov i Sovjetunionens sentralkomité i august 1973, ble bekymringene rundt Sovjets gruvedrift på Svalbard tatt opp, skriver Mitrokhin:

BYSTE: Lenin-statuen soler seg i midnattsola i Barentsburg på Svalbard.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
BYSTE: Lenin-statuen soler seg i midnattsola i Barentsburg på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

– Hvis disse feilene hadde blitt kjent for norske myndigheter, kunne de ha blitt brukt til å skade sovjetiske interesser på Spitsbergen. Brevet tok opp den utilfredsstillende brannsikkerheten hos Arktikugol, som sto for gruvedriften. Ved gruven i Pyramiden hadde man ikke klart å få på plass vannforsyninger til brannslukking i alle gruvegangene. I august 1973 hadde brannen som startet 12. februar 1972, ennå ikke blitt slukket. Det var eksplosjonsfare flere steder fordi man manglet mannskap til å fjerne kullstøvet og drive vedlikehold.

Ifølge Mitrokhins opplysninger ble helsa og sikkerheten til de sovjetiske gruvearbeiderne på Svalbard ignorert av makthaverne i Kreml. Forekomstene av kullstøv var over ti ganger høyere enn grenseverdiene, og i løpet av de fem første månedene i 1973 var det 626 brudd på sikkerhetsforskriftene.

Gruvearbeidere på vei ned i gruvene i Barentsburg. Foto: Aleksander Nordahl/NTB scanpix
Gruvearbeidere på vei ned i gruvene i Barentsburg. Foto: Aleksander Nordahl/NTB scanpix

I tillegg var det snaut med vitaminer for gruvearbeiderne: 200 gram tomater og én sitron var årsrasjonen per arbeider i det arktiske samfunnet.

Etablerte KGB-post på Svalbard

For Sovjetsamveldet var Svalbard av strategisk interesse, og en egen Spitsbergen-kommisjon ble etablert i 1972 for å koordinere aktivitetene. Russisk UD, forsvarsdepartementet og KGB fikk i oppgave å samle inn informasjon og analysere Norges og andre lands Svalbard-politikk. KGB-toppen Viktor Grusjko, som var ved den sovjetiske ambassaden i Oslo fra 1954 til 1972, ledet kommisjonen fra 1981. KGB hadde en egen enhet på Spitsbergen som besto av fem etterretningsoffiserer og en chifferansatt. 

Arlov, som er førsteamanuensis i historie ved Universitetssenteret på Svalbard, sier til TV 2 at det var først på 1980-tallet at Arbeidstilsynet fikk slippe til med de første inspeksjonene av den russiske gruvevirksomheten.

– Russerne aksepterte ikke Arbeidstilsynets inspeksjoner og pålegg før på 1980-tallet, og da ganske motstrebende i starten. Den store endringen skjedde på 1990-tallet, etter Sovjetunionens oppløsning. Da fulgte de også opp pålegg som ble gitt av Arbeidstilsynet, og de begynte å rapportere om uhell og ulykker til Sysselmannen, sier Svalbard-historikeren.

Svalbard-traktaten, som anerkjenner Norges suverenitet over Svalbard, erklærer området som en demilitarisert sone. At det hemmelige statspolitiet KGB hadde sine folk på Svalbard, bidro nok til at historien om gruvebrannen ikke ble spredt videre fra det lukkede samfunnet.