Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Konfirmasjon startet som en kristelig tradisjon, men har gått over til å bli en kostbar affære for både venner og familie av konfirmanten.

Blir rik på en dag

Ifølge en undersøkelse gjort av DNB får gjennomsnitts-konfirmanten i Norge 40.000 kroner i pengegaver på konfirmasjonsdagen. 

– Dette er et veldig stort beløp. Mesteparten av disse pengene får de av foreldrene sine, et gjennomsnitt på 14.500 kroner, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, til TV 2.

Sandmæl tror det kan være mye for en femtenåring å plutselig sitte med flere titalls tusen kroner mellom hendene. Hun råder konfirmantene til å tenke nøye gjennom hva de vil bruke pengene på.

– Det er mange fristelser der ute, så foreldrene bør snakke med barna både i forkant og i etterkant. Det er tross alt konfirmantens penger, og har man ikke satt sperringer på de kan pengene brukes til hva de vil, sier hun.

Store forventninger

Aspenes Eriksson ser frem til pengegavene hun kommer til å få, og har store forventninger til konfirmasjonsdagen.

– Når man hører at folk får såpass mye øker jo forventningene. Jeg har allerede fått en bunad, og det er veldig kostbart, sier fjortenåringen.

Selv skal den vordende konfirmanten bruke pengene på reise, og spare til fremtidig skolegang. Hun innrømmer at temaet pengegaver blir mye omdiskutert på skolen.

– Det er mye press. Det handler om hvor du kommer fra og hvordan familieøkonomien er, sier Eriksson.

Lag maten selv

Økonom Silje Sandmæl ønsker å bremse dette enorme pengepresset, og mener foreldrene bør senke skuldrene før selve konfirmasjonsdagen. 

– Det folk bruker mest penger på er lokale og mat. Man kan for eksempel låne en barnehage eller gymsalen på skolen. Dessuten kan man spørre familie og venner om hjelp til å lage mat. Folk husker jo ikke hvordan det ser ut, eller pynten på bordet. Det er talene og atmosfæren som blir husket etter en slik dag, sier Sandmæl.