Slik er asylbarn-avtalen

De fire borgerlige partiene ble til slutt enige om asylbarna som kan ha blitt sendt feilaktig ut av landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg er glad for at vi har en avtale i havn. Dette har vært en krevende prosess for de fire partiene som har vært med i den. Dette er et av de mest krevende områdene mellom de fire partiene, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun åpnet pressekonferansen onsdag kveld.

– Alle har måttet gi og alle har fått. Vi har kommet frem til en løsning som jeg tror viser at alle fire partier har fått god innflytelse, fortsatte Solberg.

Omfattende forhandlinger

Samtalene pågikk gjennom hele dagen onsdag. Klokken 20.43 startet pressekonferansen der lederne for regjeringspartiene og støttepartiene presenterte planen.

– KrF og Venstre har fått til liberalisering for lengeværende asylbarn, Frp har fått gjennomslag for innstramminger som de har vært opptatt av, og Høyre har vært opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid og det tror jeg at vi fortsatt har etter denne prosessen, understreket statsministeren.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) trakk fram følgende punkter fra avtalen:

  • Oppmyking vedrørende asylbarn. Det innebærer at returnerte lengeværende tidligere asylbarn får mulighet til å få sakene behandlet på nytt. Dette gjelder barn som er sendt ut mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015.

– Det dreier seg om ganske mange barn som får muligheten til å fremme en slik omgjøringsbegjæring fra utlandet, sa Anundsen.

  • En tilskuddsordning for frivillige organisasjoner skal bedre rettssikkerheten for lengeværende barn.
  • Det er enighet om en del innstramminger som blant annet handler om at man skal sikre seg mot flerkoneri.
  • Tiden før man kan kreve familiegjenforening for flyktninger reduseres. En ny vurdering av beskyttelsesbehovet skal gjøres før det innvilges varig opphold.

– Dette er viktige endringer for oss, og det er blitt en balanse i avtalen som jeg tror en kommer til å kjenne igjen når en ser på strukturen, sa Anundsen.

Les hele avtalen her (ekstern lenke)

Slår ned på ferieturer

Det skal også lages en instruks hvor flyktninger som drar på ferie eller besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, skal miste retten til opphold i Norge.

«Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt», heter det i avtalen partiene er blitt enige om.

Barna var utgangspunktet

Trine Skei Grande sa at det har vært krevende å komme fram til en enighet i saken. 

– Venstre og KrFs utgangspunkt var ungene. Det har vi nå fått til, det skal være en ny vurdering som kan fremmes fra der folk i dag oppholder seg av den gruppen som ble sendt ut fra 1. juli til 15. mars. Dette betyr ikke at alle som er i den gruppen vil komme til å komme til Norge. Dette betyr at de skal vurderes ut fra de kriteriene, og jeg synes det er viktig å ikke skape forventninger til at det betyr at alle i denne gruppen vil komme inn under disse kriteriene, sa Venstre-lederen.

Stort engasjement

KrFs Knut Arild Hareide begrunnet de steile frontene i denne saken med at asylbarna engasjerer sterkt blant Venstres og KrFs folk. 

– Det som var den tydelige beskjeden fra KrFs landsstyre for noen uker siden, var at for oss var det veldig viktig å få sett på sakene på nytt for lengeværende asylbarn som er sendt ut etter 1. juli og som hadde vært her i mer enn 4,5 år. Dette ble oppfattet som et ultimatum. Det vi ser nå, er at vi har gått enda lengre. Vi får vurdert alle sakene der barn har vært i mer enn fire år. Da er det riktig at vi gir noe tilbake, sa Hareide, og sa at noen av endringene hadde det vært vanskelig for KrF å gå med på.

Fullt gjennomslag for støttepartiene

Tidligere onsdag utropte TV 2 KrF og Venstre til vinnerne i tvisten idet de så ut til å få fullt gjennomslag for sitt hovedkrav om at alle asylbarn som har vært i Norge i mer enn fire år, og som ble sendt ut av landet mellom 1. juli i fjor og 18. mars i år, skal få prøvd sine saker på nytt etter den nye og mer liberale forskriften. Ifølge TV 2s kilder vil dette omfatte 58 barn.

Øvrige hovedpunkter i avtalen er:

  • Innstrammingen i asylpolitikkern er på langt nær så kraftig som Frp hadde krevd. Frp får ikke gjennom kravet om reduksjon i antallet kvoteflyktninger, men partiet får gjennomslag for å bruke noe mer penger på asylfeltet.
  • Søknadsfristen for familiegjenforening for nye kvoteflyktninger reduseres fra ett til et halvt år.
  • Det blir umulig for mennesker med flere ektefeller å få familiegjenforening.