DERBY-KONGE: Peter Schmeichel har spilt for både Manchester United og Manchester City, og har aldri tapt et Manchester-derby.(AP Photo/Dave Caulkin)
DERBY-KONGE: Peter Schmeichel har spilt for både Manchester United og Manchester City, og har aldri tapt et Manchester-derby.(AP Photo/Dave Caulkin)

Schmeichels fantastiske derbystatistikk

Utviste spillere som nekter å gå av banen, United-legende som senket sine egne med hælspark, og Peter Schmeichels unike statistikk. Manchester-derbyet har en rik historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

26 spillere har spilt Manchester-derbyet for både Manchester City og Manchester United.

Men bare en mann kan skryte av aldri å ha tapt et lokaloppgjør verken for de lyseblå eller de røde.

I åtte sesonger voktet Peter Schmeichel målet for Manchester United, og ikke en eneste gang gikk Manchester City seirende av banen når dansken sto i motsatt mål.

13 kamper uten tap
På tampen av karrieren tok han turen til City, og i sin eneste sesong i klubben fikk han med seg to derbykamper.

Hjemme på Maine Road ble det 3-1 til Manchester City, og på Old Trafford endte det 1-1.

Han kunne dermed pensjonere seg, vel vitende om at han aldri har tapt et Manchester-oppgjør. Totalt spilte han 13 derby, Elleve for United og to for City.

– Det mest overraskende er at han ikke tapte i City. Perioden han sto i United var i deler av storhetstiden, og de var vesentlig bedre enn City. Det er spesielt at han ikke var på det tapende laget da han var i City. Det er absolutt en statistikk å være stolt av, skryter TV 2s fotballekspert Petter Myhre.

Denis Law, Andrej Kantsjelskis, Andy Cole, Carlos Tevez og Owen Hargreaves er andre kjente spillere som har spilt for begge klubbene, men ingen av dem unngikk tap i Manchester-derbyet.

Det handler om «bragging rights»
For det er mye prestisje i lokaloppgjøret i Manchester. Det er blant de helt store i internasjonal fotball. TalkSPORT rangerer det som det største i England, og bare bak Real Madrid - Atletico Madrid og River Plate - Boca Juniors på verdensbasis.

– Det som gjør det spesielt, som alle andre lokaloppgjør. Det er «bragging rights». Det er ikke bare det å være best i byn. Det handler om hvem som kan gå med hevet hode i gaten, gå på skolen dagen etter med et smil. Supporterne assosierer seg med sine klubber. De føler seg som en del av klubben. Det handler om hvem som skal være sjefen i gaten. Sjefen i byen. Det er ofte disse kampene fansen gruer seg mest til. De er uvel. De gruer seg mer enn de gleder seg. Du merker at de vil bli ferdig med den kampen. Mange føler de har mer å tape enn å vinne. Det er så ubehagelig å være på taperlaget. Det betyr mer enn de tre poengene. Det er æren som står på spill, sier Myhre.

Og det er nok av kontroversielle øyeblikk å se tilbake på opp gjennom årene mellom de to lagene.

Første møte i 1881
Det første kjente møtet mellom klubbene fant sted 12. november 1881. Den gang vant Newton Heath, som senere ble Manchester United, 3-0 over West Gorton, som Manchester City først hadde som navn.

Første gang lagene møttes i ligasammenheng var i 1894/95-sesongen, også denne gangen gikk Newton Heath seirende ut av duellen.

I 1906 møttes Manchester City og Manchester United for første gang på øverste nivå i England. City vant 3-0, til tross for at de måtte skrape sammen et nytt lag etter å ha blitt funnet skyldig i å ha betalt spillerne sine under bordet.

17 spillere ble utestengt og bannlyst fra å spille for City igjen. Jimmy Bannister, Herbert Burgess, Billy Meredith og Sandy Turnbull valgte å gå til United da de hadde sonet ferdig straffen sin, og var sentrale da de røde djevlene tok sitt første ligagull i 1908.

Frem til andre verdenskrig var de to klubbene egentlig to gode naboer, som levde i ro og fred sammen. Men det har endret seg.

Legene vurderte amputasjon
På 1970-tallet endret klimaet seg vesentlig. Det startet da en frustrert George Best prøvde å sparke i stykker Glyn Pardoe i Citys 4-1-seier på Old Trafford i desember 1970.

Skaden til Pardoe var så alvorlig at legene fryktet at de måtte amputere beinet til City-spilleren.

Året etter var Best nok en gang i begivenhetenes sentrum. Denne gangen var det City-legenden Franny Bell som mistet besinnelsen etter å ha fått gult kort etter det han mente var filming av nordiren.

Men de to mest kjente hendelsene kom i 1973/74-sesongen. 

Nektet å forlate banen etter utvisning
Da lagene møttes på Maine Road 13. mars 1974 kokte det over for Mike Doyle og Lou Macari.

– Det var litt annerledes på den tiden enn det er nå, når spillerne blir liggende eller ruller rundt. Jeg gikk i bakken etter at Mike Doyle – surprise, surprise – sparket meg ned. Var det en ting du visste når det gjaldt derbyene på den tiden, så var det at Mike ville sparke deg ned. Jeg reiste meg rett opp igjen og kastet ballen etter ham. Den traff ham i skulderen eller i øret, forklarer Macari til Manchester Evening News.

Men dramaet stoppet ikke der. For dommer Clive Thomas valgte å sende de to kamphanene av banen. Noe de ikke aksepterte.

Både Doyle og Macari nektet å forlate banen, og til slutt beordret Thomas begge lagene i garderoben. Han fikk så to politimenn til å sørge for at Doyle og Macari ble værende i garderoben da lagene ble sendt ut igjen på banen for å fullføre kampen.

Laws hælspark
Returoppgjøret på Old Trafford en drøy måned senere er imidlertid det mest kjente derbyet mellom lagene noen gang.

Denis Law scoret 237 mål på 404 kamper for Manchester United, men det er scoringen han scoret på Old Trafford 27. april 1974 han blir husket best for.

Law ble frigitt av United før sesongen og gikk til byrivalen, som han også hadde spilt for tidligere i karrieren.

Det var nest siste kamp for sesongen, og Manchester United måtte vinne – samtidig som Norwich slo Birmingham – for å unngå å rykke ned.

Med under ti minutter igjen å spille sto det fortsatt 0-0 på Old Trafford. Da tok Franny Lee seg inn i Uniteds 16-meter. Han spilte ballen til Law, som med ryggen mot mål hælsparket den forbi Alex Stepney.

Law gikk rett i garderoben og la opp etter kampen. Han spilte aldri fotball på topplan igjen. City måtte klare seg uten ham i siste serierunde.

Scoringen er siden blitt kjent som den som sendte United ned fra øverste divisjon, men sannheten er at resultatene gikk mot de røde, som ville rykket ned uansett om de hadde vunnet over City.

Keane sparket i stykker Håland
Etter at United returnerte til det gode selskap året etter, overtok de hegemoniet i Englands tredje største by.

På 1980-tallet ble det bare to derbyseirer for de lyseblå, og de gikk gjennom 1990-tallet uten å vinne en eneste gang. Mye på grunn av Schmeichel.

Da lagene møttes for første gang etter årtusenskiftet, smalt det igjen.

Denne gangen var det Alf Inge Håland det gikk utover.

Drøyt to år tidligere pådro Manchester United-kaptein Roy Keane seg en alvorlig kneskade i en duell med nordmannen. Håland gjorde ikke saken bedre ved å hevde at iren hadde filmet. Nå hadde Keane ventet på en anledning til å ta hevn.

Keane suste inn i Håland i knehøyde da sjansen bød seg. Det røde kortet tok han med et smil. Og i sin selvbiografi bekreftet han at taklingen var bevisst.

Manchester City måtte vente helt til 2008 før de fikk sin første seier på Old Trafford siden Denis Law senket sine gamle lagkamerater i 1974. Darius Vassell og Benjani Mwaruwari scoret da City vant 2-1.

«Why always me?»
Men de siste årene er det Citizens som har tatt kontroll. 

Den sjokkerende 6-1-seieren på Old Trafford i 2011, var starten på et tronskifte i Manchester. «Why Always Me» sto det på t-skjorten til Mario Balotelli da de røde djevlene ble ydmyket etter alle kunstens regler.

Manchester United fikk en liten revansje da de vant på Etihad Stadium året etter, men de fire siste derbyene er endt med City-seier.

– Det er ingen tvil om at United har vært storebror over en lang periode. Det er først etter at City har kommet seg opp på Uniteds nivå de siste årene at disse derbyene har fått en global interesse. Det har vært en lokal interesse hele veien. Jo større avstand det har vært, jo mindre interesse for oppgjørene utenfor Manchester-by. Men den interessen har det fått igjen etter at City gjorde sitt inntog med sjeikene og pengene deres. Lokaloppgjørene hvor de har vært de beste laget, har satt en ekstra spiss på dette lokaloppgjørene. Tre av de fire siste årene så har det vært kampen om å være best i England. To City-gull og et til United. Det har vært med på å fiffe opp dette oppgjøret og gjøre det enda mer interessant, mener Myhre.

Rooney derby-toppscorer
Wayne Rooney scoret et annet minneverdig mål da han brassesparket inn 2-1 i 2011, sist gang Manchester United vant på hjemmebane over rivalen.

Men han har ikke bare scoret ett av de vakreste derbymålene i Manchester, han har også scoret flest.

United-kapteinen har scoret elleve ganger mot Manchester City, og er ett mål foran City-legendene Joe Hayes og Franny Lee.

Og skal en tro Petter Myhre, kan Rooney fort pynte på statistikken på søndag.

– Det kan han absolutt gjøre. For det første er han i form. Han har erfaring fra disse oppgjørene. Han klarer å styre spenningsnivået, og får ut maks på kampdag. Han har så mye erfaring at han har kontroll på det. Han er i god form og Manchester United er i god form, og trolig spiller spiller han spiss. Sjansene for at han er blant målscorerne i den kampen er store, mener Myhre.

Det er kanskje ikke så overraskende at Ryan Giggs er den som har spilt flest Manchester-derby.

Dagens assistentmanager har entret banen 36 ganger for Manchester United mot Manchester City. Nærmest følger Bobby Charlton (27) og Paul Scholes (26). Av fortsatt aktive spillere er det Rooney som har flest med sine 23.

Ingen tittelkamp
Når lagene møtes søndag, så er det for første gang på veldig lenge at ingen av lagene lenger er en reell tittelkandidat i Premier League.

I stedet handler det om å henge med Arsenal i kampen om andreplassen bak Chelsea.

– Det er en kamp om å havne øverst på tabellen. For to-tre år siden så var det kampen om å vinne ligaen. Det er det ikke nå. Det er kampen om å sikre seg en topp fire-plass, selv om begge lagene har et godt utgangspunkt nå. I tillegg så tror jeg United-supporterne gleder seg. For jeg tror ikke de hadde tro på at det skulle bli en kamp om å komme først for bare noen uker siden.

– Mens for City-supporterne er nok dette noe de absolutt ikke ser frem til. Det kan bli en ny nedtur. De var de store tittelkandidatene sammen med Chelsea. Når den tittelen er røket, så er det å bli nummer to det neste. Skulle det også ryke, så er det bare å bli best i byen som står igjen. Og nå kan det også ryke. Inngangen til kampen er helt forskjellig for fansen. United ser det som en herlig mulighet og en mulig bonus, mens City føler et press. Det er siste halmstrå for City, mener Myhre.

Men hvem som vinner er ikke lett å spå.

– Si det? For det første er det vanskelig før en har sett lagoppstillingene. Plutselig kommer det skader og sykdom. Men jeg tror det blir et jevnt oppgjør. United har et lite favorittstempel i kraft av hjemmebane, og at de har sett bedre ut enn City de siste ukene. Jeg tror også de føler de har mest å vinne i denne kampen. Hadde du spurt meg for seks-sju uker siden, så ville jeg sagt at City var favoritter. Men det har snudd seg. United har hjemmebane og City-spillerne har det største presset, mener fotballeksperten.