Mange norske barn kan ha alkoholskader uten å vite det

– Jeg beundrer virkelig de kvinnene som tør å stå frem og si «jeg drakk i svangerskapet, men jeg mente ikke å skade barnet mitt». 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har fortalt saken om 17 år gamle Fredrik Langbakk som er født med permanent hjerneskade fordi hans biologiske mor drakk i svangerskapet. 

Han har den mest alvorlige graden av alkoholskader, og fått diagnosen føtalt alkoholsyndrom. Det er rundt 60 barn som fødes i Norge med denne synlige formen for skader. I tillegg blir flere hundre barn født med lettere alkoholskader. De har skader på sentralnervesystemet, som blant annet kan gi ADHD. 

Fredriks fostermor Inger-Synnøve Langbakk tror det er slik at enkelte barn ikke får riktig oppfølging fordi mødre ikke tør å stå frem. 

Mange fordommer 

– Det er så mange fordommer mot de alkoholskadde barnas mødre. Jeg beundrer virkelig de mødrene som tørr å stå frem og si «ja, jeg drakk alkohol i svangerskapet, men jeg mente aldri å skade barnet mitt». 

Selv har de hatt veldig god kontakt med Fredriks biologiske mor, som nå er død. Fostermoren forteller om en raus og varm kvinne, som var dypt ulykkelig for at Fredrik ble skadet. 

Et vanskelig liv med FAS

TV 2 har også truffet 38 år gamle Lena. I likhet med Fredrik har hun den alvorligste formen for alkoholskader. Fordi hun har en mindreårig sønn, ønsker hun ikke å stå frem med fullt navn. 

Likevel ønsker hun at det settes mer fokus på medfødte alkoholskader. Selv har hun vært igjennom flere omfattende hjerteoperasjoner. Hun mangler ledd på flere fingre, ble født med klumpfot og har ansiktstrekk som er typiske for personer med FAS. 

Selv om hun har normal IQ, kan hun trenge ekstra tid for å få med seg ting. Hun er også avhengig av faste rutiner, og glemmer lett. 

– I tillegg har jeg angst og depresjon. Jeg har i perioder slitt med mat og drevet selvskading, forteller Lena. 

Fikk diagnose etter 27 år 

Det har vært vanskelig å få venner og opplevd utfrysning. Når hun satte seg ned ved bordet på skolen, reiste de andre seg og gikk. Ved en anledning ble hun sparket i hodet. I dag har hun det bedre, og har fått flere nære venner, som kjenner hennes bakgrunn. 

Lena havnet i fosterhjem da hun var baby. Fra hun var liten har hun visst at det var noe som var annerledes med henne. Likevel var det først når hun selv ble gravid, at hun fikk diagnosen føtalt alkoholsyndrom. 

– Jeg leste litt om føtalt alkoholsyndrom da jeg gikk på hjelpepleierstudiet, men på den tiden ville jeg helst være som alle andre. Så jeg skjøv det bare litt under teppet. Men da jeg ble utredet i forbindelse med min egen graviditet, fikk jeg det endelige svaret. 

Moren døde da Lena var fem år. Lena vet nå at hun drakk mye mens hun var gravid. 

– Det hender at jeg tenker på hvordan liv jeg hadde hatt uten alkoholskader. Jeg er ikke bitter på moren min. Hun hadde mange vanskeligheter i tillegg til alkoholen. Jeg var mer bitter før, men nå vet jeg at det var vanskelig for henne. Hun prøvde å beholde meg.

– Det er så lett for folk å si: For en fæl mamma. Men folk kjenner jo ikke hele historien. Min mamma visste ikke at hun var gravid før i fjerde måned. Og da hadde hun drukket mye.

Kan være mørketall 

Barnelege og professor ved NTNU, Jon Skranes sier til TV 2 at skader kan oppstå helt fra starten av svangerskapet.  Dette er skader på sentralnervesystemet, som ikke alltid er like lette å oppdage tidlig. I mange tilfeller blir ikke mødre spurt om deres alkoholvaner i svangerskapet.

Det kan derfor være store mørketall ettersom man er avhengig at foreldrene selv ser sammenhengen og forteller at de drakk mens de var gravide. 

Barnelege og professor ved NTNU Jon Skranes sier at det kan være barn i Norge som mangler diagnose. Foto: Gisle Bjorå/TV 2.
Barnelege og professor ved NTNU Jon Skranes sier at det kan være barn i Norge som mangler diagnose. Foto: Gisle Bjorå/TV 2.

– Det er nok en god del barn i Norge som har ulike typer vansker som er alkoholrelatert, men som ikke har fått en diagnose. Det kan være fordi mor aldri har blitt spurt om alkoholvaner i svangerskapet, eller fordi man ikke tenker på at vanskene kan skyldes alkohol. Det kan være barn med lærevansker og atferdsvansker som ADHD, sier Skranes.

Ingen enkel diagnose

Han får støtte av nevropsykolog Gro Løhaugen, som i mange år har jobbet med russkadde barn. Hun er enhetsleder ved Habiliteringstjenesten for barn og ungdom ved Sørlandet sykehus Arendal, hvor hun er i kontakt med russkadde barn og mødrene deres. 

Hun sier at det er en rekke etiske dilemmaer i forhold til å stille en diagnose. 

– Det er bare en årsak til at barn får føtalt alkoholsyndrom og det er at mamma har drukket alkohol under svangerskapet. Det er en belastning for familien. 

– Lever barna med bitterhet overfor moren?

Nevropsykolog og enhetsleder ved HABU i Arendal, Gro Løhaugen, sier at mødrene ikke skader barna med vilje, og at det er etiske dilemmaer med å stille diagnose. Det kan være tøft for familiene. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.
Nevropsykolog og enhetsleder ved HABU i Arendal, Gro Løhaugen, sier at mødrene ikke skader barna med vilje, og at det er etiske dilemmaer med å stille diagnose. Det kan være tøft for familiene. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.

– Nei, det kan jeg ikke si. Jeg tror det er viktig å gi barna en god forklaring på det som har skjedd. Vi er opptatt av at barna skal bli informert av helsepersonell hvorfor de strever med de tingene de gjør. Vi forklarer dem at «avhengighet er en sykdom og at mamma var syk da hun hadde deg i magen. Det gjorde at hun drakk alkohol og derfor fikk du en skade».

Ønsker ikke å skade

– Det ikke er slik at mammaer skader sine ufødte barn med vilje. De biologiske kvinnene vi er i kontakt med er modige kvinner som kommer til oss fordi de vil det beste for sine barn. 

Løhaugen understreker at det kan være mange årsaker til at barn blir utsatt for rusmidler i svangerskapet.

– En av grunnene kan være at man ikke er klar over hvor skadelig det er, man kan slite avhengighet. Ellers så kan det være slik at man veldig sent finner ut at man er gravid, sier Løhaugen.  

Informerer om alkoholskader 

Ved Kompetansesenter rus- region sør ved Borgestadklinikken ønsker de at flere skal kunne stille diagnose. De holder derfor kurs sammen med fagmiljø for at flere leger skal få opplæring i hvordan diagnosen settes. I tillegg holdes det kurs for barnevern, fosterhjem, lærere og andre som er i kontakt med barn og unge med alkoholskader. 

Hilde Evensen Holm, kommunikasjonsrådgiver ved Kompetansesenter rus- region sør ved Borgestadklinikken.
Hilde Evensen Holm, kommunikasjonsrådgiver ved Kompetansesenter rus- region sør ved Borgestadklinikken.

Kommunikasjonsrådgiver Hilde Evensen Holm sier at dette med åpenhet er vanskelig for mange. De som har fosterbarn har ofte taushetsplikt og kan ikke åpent fortelle om årsakene barnas problemer, fordi det sier noe om hvordan forholdene er i hjemmet barnet kommer fra.

De usynlige hjerneskadene 

Holm mener det er mye stigmatisering rundt alkoholskader, selv om barna ikke har noe å skamme seg over. Hun tror barna hadde hatt mye å tjene på at det ble mer åpenhet rundt tema.

– Det er ikke slik at skadene synes hos alle, men hjerneskaden er der likevel. Og disse barna kan ha det like ille som de som har de synlige skadene. Da er det viktig at folk rundt dem vet hvordan situasjonen er og hvorfor de har det slik.