Zineb (33) mistet mange av kollegene i Charlie Hebdo-angrepet: 

– Jeg kunne tatt en kaffe med drapsmennene

BERGEN/PARIS (TV 2) : Journalist Zineb El Rhazoui (33) i Charlie Hebdo vet at hun risikerer å dø for jobben sin. Det synes hun ytringsfriheten er verd. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tilfeldigheter gjorde at Zineb El Rhazoui ikke var i redaksjonen da 12 mennesker ble drept i attentatet mot satiremagasinet i januar. Hun tror at både de drepte kollegene og hun selv kunne bedt terroristene sette fra seg våpnene, og drikke kaffe med dem.

– Terroristene er ikke viktige for meg som personer, kun den ideologien som ligger bak handlingen de utførte, sier Zineb, som denne uken besøkte Norge.

Truet på livet

Når Zineb El Rhazoui skal ut og kjøpe brød, må hun gi beskjed til livvaktene to timer i forveien. Derfor er et besøk til Norge en massiv sikkerhetsoperasjon med panserede biler, fransk og norsk politieskorte døgnet rundt.

Den 33 år gamle journalisten i Charlie Hebdo er truet på livet av islamister, siden attentatet på det franske satiremagasinet.

Den 7. januar i år trenger to terrorister seg inn i bygget hvor Charlie Hebdo lå, og dreper til sammen 12 mennesker. Motivet er å hevne profeten Mohammed, som avisa ved flere anledninger har tegnet karrikaturerer av. Tilfeldigvis var 33 år gamle Zineb på ferie denne dagen. I sitt andre hjemland Marokko.

– Det var virkelig et mareritt av en dag. Det var forferdelig. Det er tragisk når en venn dør uventet. Men det som var forferdelig var å se tallet 12 døde på TV-skjermen. Vi så fire navn, så fem, så seks. Hver gang vi så en ny som var død, spurte vi oss; hvem er den neste, forteller hun.

«Glad i dere»

Vi treffer Zineb for første gang på takterrassen til avisa Liberation i Paris. Avisa tok imot tegnerne og journalistene i Charlie Hebdo etter attentatet. Vi møter henne på en onsdag, rett etter det ukentlige redaksjonsmøtet. Hun er preget av dagens møte med de som er igjen i redaksjonen. Fire dager etter at kollegene ble drept skrev Zineb en artikkel med tittelen «Glad i dere», hvor hun skrev om livet i satiremagasinet. Den ble trykket i flere aviser verden over, her hjemme i Bergens Tidende.

UTSTILLING: Dette er et av kunstverkene Zineb fikk se under sitt besøk i Bergen. Foto: Santiago Vergara/Geir J. Huneide
UTSTILLING: Dette er et av kunstverkene Zineb fikk se under sitt besøk i Bergen. Foto: Santiago Vergara/Geir J. Huneide

– Vi var gode venner. Vi var vant til å spise lunsj sammen, ta et glass vin, og vi fortalte hverandre om livene våre, om sorgene og problemene våre. Vi var veldig glad i hverandre, sier hun.

Forsatt ligger det hundrevis av blomstebuketter og gaver i gaten hvor Charlie Hebdo lå. Zineb er født i et muslimsk hjem, men har valgt å bli ateist. Hun er både fransk og marokkansk statsborger. Utdannet sosiolog med religionshistorie som fagfelt. I Charlie Hebdo skriver hun om ulike religiøse spørsmål.

– Dessverre kjemper vi i dag mot et monster uten ansikt. Det er de samme som dreper i Nigeria, i Irak og i Syria og andre steder i verden. Dessverre vil de vise at de er i stand til å slå til midt i vestlige demokratier, sier Zineb.

– Vi kunne tatt kaffe 

Hun er i Bergen for å delta på et seminar i regi av TV 2. Vi tar henne med til et galleri med gatekunst i Bergen, hvor det henger et kunstverk med motiv fra Charlie Hebdo. Siden attentatet er det utstedt en fatwa mot henne og ektemannen, en kjent marokansk forfatter. Hun tilgir utrolig nok de to drapsmennene.

– Jeg er sikker på at vi kunne bedt dem sette fra seg kalashnikovene og tatt en kaffe med dem, sier Zineb.

– Vi kunne diskutert hvorfor de drepte, og hva som var problemet deres. Jeg tror selv kollegene mine som ble drept, ville være villige til å tilgi dem. Vi interesserer også virkelig ikke for drapsmennene som personer, men kun for den ideologien som ligger bak det de gjorde, sier hun.

– Handler om ideene 

Hun kan ikke flykte fra skjebnen sin. Og bruker den talerstolen hun har fått, til å snakke om det som er viktig for henne.

Kampen for ytringsfrihet, menneskerettigheter, ikke minst for kvinner. Hun er forberedt på at den kampen kan koste henne livet.

– Det handler ikke om min lille person, eller individene som ble drept. Det handler om ideene som de vil ta livet av. Og hvis vi lar de ideene dø, da er det er slutten på sivilisasjonen og begynnelsen på barbariet, sier El Rhazoui.