Idrettspresidenten: – Jeg og Inge Andersen burde aldri frontet OL-kampen

Børre Rognlien hevder han aldri ønsket jobben.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(TV 2 Sporten): 1. oktober i fjor høst satte Høyre en endelig stopper for planene om et Oslo-OL i 2022. Det skjedde etter at oppslutningen gradvis stupte på meningsmålingene – en tendens ja-siden aldri var i nærheten av å snu.

Idrettspresident Børre Rognlien og generalsekretær Inge Andersen ble de fremste frontfigurene for idretten: De deltok i TV-debatter og uttalte seg hyppig i diverse medier, men effekten så etter hvert ut til å bli motsatt av det man ønsket: Idrettstoppene ble kalt lite folkelige og arrogante.

Se reportasjen øverst i saken!

Nå erkjenner Rognlien for første gang at han og Andersen aldri burde vært så sentrale i ja-sidens kampanje.

- At vi var i feil posisjoner er helt riktig. Det ble konsekvensen av at det aldri ble etablert et felles AS (med Oslo kommune) til å jobbe med disse tingene. Det var aldri meningen at vi skulle sitte og fronte arbeidet med å selge inn OL nasjonalt og internasjonalt. Hvis vi ser til London i 2012, så etablerte de selvfølgelig et selskap med idretten og søkerkommunen, med Sebastian Coe som leder og frontfigur. Her ble jeg og Inge Andersen sittende i roller vi ikke var valgt for, ansatt for og som vi overhodet ikke ønsket oss, sier Rognlien til TV 2.

Tapte PR-krigen
Han legger ikke skjul på at idretten tapte PR-krigen mot nei-siden – og det ettertrykkelig.

- Føler du selv at du ble en frontfigur for Oslo-OL?

- Jeg ble tvunget til det, for noen må jo svare når andre ikke er der til å gjøre det. Det var svært langt fra det jeg hadde planlagt. Det er en av de viktige lærdommene, at man får på plass en organisasjon tidlig, med de riktige folkene, til å ta av seg disse tingene.

Hvorfor dette ikke skjedde mener Rognlien er sammensatt.

- Vi jobbet mye med kommunen for å forsøke å få til et AS. Men det var mye økonomiske teknikaliteter med den økonomiske siden av det, vi klarte aldri å få det slik vi ønsket.
Pressen var invitert til idrettsstyrets møte torsdag, der evalueringsrapporten fra det interne utvalget som har gått gjennom Oslo 2022s OL-søknad sto på agendaen.

Skarp kritikk
I rapporten får ledelsen i NIF gjennomgå på flere punkter: For dårlig kommunikasjon, for manglende strategi og for dårlig organisering trekkes fram som sentrale grunner til at OL-søknaden ikke nådde frem.

I tillegg nevnes at NIF ikke var godt nok forberedt på motstand mot OL. Enkelte særforbund hevder også at prosjektet ikke var godt nok forankret i idretten, til tross for et ja-flertall på over 90 prosent på det ekstraordinære idrettstinget.

«Det er ikke usannsynlig at det oppsto en atmosfære der det å tvile, eller eventuelt være imot, ble fremstilt som uakseptabel splittelse», hevder for eksempel Norges Håndballforbund (NHF).

- Det kjenner jeg meg ikke igjen i overhodet. Du må spørre håndballforbundet om det, jeg har aldri sett hvorfor de mener det. Vi snakker ofte med dem, både i styret og administrasjonen. Jeg har en følelse av folk er veldig frittalende, og har aldri hatt det minste inntrykk av at noen i NHF holder tilbake hva de mener.

- Ville det vært uproblematisk om disse særforbundene gikk ut med motstand mot OL?

- Hva er det du egentlig spør om nå? Idretten må forholde seg til hva flertallet på Idrettstinget mener. Hvis flertallet er 90 prosent, kan ingen trekke i tvil hva som er oppgaven til Idrettsstyret. Om det skulle være fem, ti eller 15 prosent flere egentlig ønsket å stemme annerledes, ville det likevel vært klart flertall for OL. Som demokratisk organisasjon må vi forholde oss til flertallet.

Upopulære IOC
Det norske folks oppfatning av IOC, som en pampeorganisasjon med vanvittige krav og høyt pengeforbuk, var også en enorm utfordring for OL-forkjemperne.

I rapporten kritiserer NIF for å ha vært for dårlig forberedt på dette.

- Vi så jo på gallupene hvor folk ble spurt om hvorfor de var imot OL. Svaret de fleste ga var skepsis mot IOC og totale kostnader. Så det er opplagt at det spilte en stor rolle for utfallet.

- Hvordan kunne dere løst dette?

- Vi forsøkte å gjøre det helt klart at alle de problemene som ble beskrevet i Sotsji i første rekke ble skapt av Russland, og ikke IOC. Ingen av de problemene, enten det var diskriminerende lovgivning, miljøødeleggelser, mangler på betaling til fremmedarbeidere, ingen av disse problemene ville vært i Norge. Det er en veldig interessant situasjon, hvordan man kunne snu alt som er negativt der, til å bli negativt også i Norge, når man vet at dette ville blitt håndtert helt annerledes.