Sviende kritikk for Oslos OL-søknad

Peker på dårlig kommunikasjon og manglende strategi som grunner til at OL-søknaden strandet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norges Idrettsforbund (NIF) fikk onsdag overlevert evalueringsrapporten fra det interne utvalget som har gått gjennom Oslo 2022s OL-søknad.

Kritikken er slående.

Rapporten peker direkte på dårlig kommunikasjon, manglende strategi og dårlig organisering som hovedgrunnene til at OL-søknaden ikke nådde frem.

«Idretten må være mer lydhør og profesjonell i håndteringen av motforestillinger og kritikk som kommer opp, samt invitere til og gi rom for motforestillinger i organisasjonen.» skriver utvalget i rapporten.

I rapporten konkluderer utvalget også med at «fremtidige prosesser må ha en helhetlig og gjennomarbeidet kommunikasjonsplan eid av alle de involverte partene».

Utvalget slår fast at Oslo 2022 ble presset stadig mer på defensiven etter det de betrakter som en vellykket folkeavstemning.

«På et overordnet nivå har utvalget likevel ikke funnet noen samlet strategi for informasjonsarbeidet. Det virker tvert imot som om NIF ble presset på defensiven og stadig måtte reagere på andres utspill. Dette ble særlig tydelig i arbeidets siste fase”, skriver utvalget som har utarbeidet evalueringen.

«Perioden etter folkeavstemmingen i Oslo reiser blant annet følgende spørsmål: Kunne NIF jobbet bedre og mer strategisk mot de viktigste opinionsdannerne, i norsk offentlighet; i politikken, i media, på sosiale medier? Kunne NIF vært bedre forberedt på kritikken mot IOC, mot lekene i Sotsji, mot Putins prosjekt og saker som for eksempel den såkalte sørgebåndsaken? Kunne NIF samlet idretten bedre rundt en begeistret «fortelling» om hva idrettens drøm om et OL i Oslo ville bety for norsk idrett og for nasjonen?», spør utvalget – og konkluderer med «ja» på samtlige punkter.

Evalueringsutvalget mener også at det burde være større åpenhet rundt økonomiske disposisjoner knyttet til bruk av eksterne konsulenter gjennom hele prosessen. Det ville skapt ro internt i idrettsorganisasjonen og redusert negativ eksponering i media.

Tallene viser at Oslo kommune samlet brukte 206,8 millioner kroner på prosessen med å prøve å få OL til hovedstaden. 44,5 millioner kroner ble brukt i 2013, 86,3 millioner i 2014, mens kostnaden i år ble på 76 millioner, skriver utvalget i rapporten. I tillegg brukte Idrettsforbundet 27,7 millioner.

I tillegg har involverte kommuner brukt 6,1 millioner kroner samlet i arbeidet.

Utvalget understreker også at det tatt for lett på den negative arven fra Tromsø 2018. Mange var fortsatt opprørt over det som ble oppfattet som en urimelig avslutning på den prosessen og satt dessuten også med en følelse av at NIF hadde vært langt mer positivt engasjert til fordel for Oslo enn det som var opplevd vis-à-vis Tromsø.

For utvalget fremstår det som tydelig at Idrettsforbundet oppfattet samarbeidsklimaet med Oslo kommune som krevende på flere områder.

Det fremkommer at NIF og idretten ved enkelte sentrale anledninger ikke ble rådspurt når viktige vedtak ble fattet eller viktige saker ble diskutert. Dette gjaldt blant annet:

  • Valget av Telenor Arena som arena for short track og kunstløp
  • Valget av Grønmo som arena for skiskytter- øvelsene
  • Forslaget om å legge skiskytter- øvelsene til Ekeberg
  • Planene om å legge åpningsseremoni til Ekebergsletta
  • Det endelige valget av «Games in the City» som overordnet konsept
  • Vedtaket om folkeavstemning i Oslo
  • Oslo kommunes kommunikasjonsstrategi
  • Utredningene av Norefjell som lokasjon for alpine disipliner og ake, bob og skeleton

Samlet førte dette til at prosjektet i større grad ble et Oslo-prosjekt enn det som var forutsatt fra idrettens side ved prosjektstart, slår utvalget fast.

1. oktober i 2014 sa Høyre nei til OL og søknaden om statsgaranti ble trukket. Dermed strandet drømmen om et vinter-OL i Norge i 2022.