– Det er enkelt å bla og jeg kan få større skrift.
Eva Nilsson (69) liker å lese på skjerm. Hun er en klassisk lesehest og en hyppig låner av elektroniske bøker.
– Det er så lettvint. Når som helst kan jeg klikke meg inn og låne den boken vil jeg ønsker.
Populært med e-bøker
Hver dag låner nordmenn drøyt 1000 e-bøker fra biblioteket. Det viser utlånstallene TV 2 har hentet fra eBokBib og BS-weblån. De aller ivrigste lånerne er godt voksne kvinner og den mest populære sjangeren er krim.
– Det er stor rift om e-bøker.
Det sier Mette Langeland som er bibliotekar ved Sølvberget i Stavanger.
– E-bøkene kan foreløpig ikke konkurrere med de vanlige bøkene, men når e-bøkene er klare for utlån så forsvinner de ut med en gang.
Unik forskning
Trenden med nettbrett er økende og nå samles forskere fra hele Europa for å dokumentere effekten av digital lesing.
– Vi vet altfor lite om forholdet mellom visuell trøtthet ved lang eksponering foran skjerm og om det har noen effekt på for eksempel leseforståelse. Det er så komplekst og det er mye usikkert og ubesvarte spørsmål.
Det sier Anne Mangen som er forsker ved Lesesenteret til Universitetet i Stavanger.
I fire år skal drøyt 100 forskere fra 33 europeiske land gjøre empiriske studier som måler effekten av digitalisering på lesing. Sammen skal de undersøke hva som er forskjellen på å lese ulike typer tekster, både litteratur- og faktatekster, på skjerm og på papir.
Mangen leder det unike prosjektet, som er nettverkfinansiert med rundt fire millioner kroner.
– Vi ønsker å finne ut hva som skjer med lesingen vår når vi går fra å lese noe på papir til å lese det på skjerm.
Hvorfor er det nødvendig?
– Vi vet eksempelvis altfor lite om forholdet mellom visuell trøtthet ved lang eksponering foran skjerm og om det har noen effekt på for eksempel leseforståelse. Samtidig investeres mye penger i digitale teknologier i skolen og i barnehager, uten at vi egentlig vet om at det faktisk har den intenderte effekten på læring, som det ofte påstås at det har.
Den unike studien er et samarbeid mellom blant annet hjerneforskere, psykologer, litteraturforskere, bok-historikere og typografer. Målet er å få utvidet perspektiver på at lesning involverer både hender og fingre, og at teknologi som vi leser på og med spiller en rolle.
– Det er mange personer med ulik fagbakgrunn og ekspertise som holder på med forskning i dette feltet, men det er for lite kommunikasjon dem i mellom. Så dette er et forsøk på å bringe veldig mange ulike disipliner sammen og så i fellesskap prøve å finne nye svar, sier Mangen.
