Eksmannen skjøt armen av Anne Grethe (57): Slik takler hun hverdagen

Med én arm og ødelagt hofte har sønnen dokumentert hvordan livet ble annerledes for mamma Anne Grethe Solberg. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Til tross for at Anne Grethe Solberg har mistet armen og er 70 prosent invalid, mener hun at hun har fått et mye rikere liv etter angrepet fra eksmannen for snart ti år siden.

– Jeg er uten arm, og kan ikke gå ordentlig. Men jeg har lært meg å se muligheter, heller enn begrensninger, sier Solberg. 

Nå har hun gitt ut boken «Et helt menneske, en halv kropp», som handler om mestring. 

– Hvordan tar man livet tilbake etter noe sånt som du har opplevd?

– Det første man må gjøre er å akseptere hva som har skjedd. Da jeg våknet fra respirator satt barna og holdt meg i hånden. Hele episoden med skytingen kom da tilbake, og da følte jeg jo en øyeblikkelig takknemlighet for at jeg hadde overlevd. Den takknemligheten er en vanvittig drivkraft, forteller hun. 

En selvfølge å jobbe

For Anne Grethe er det en selvfølge å gå på jobb. Hun er 70 prosent invalid, men jobber 100 prosent. 

– I starten kom noen og leverte et uføretrygdskjema til meg. Men jeg brenner for å få kvinner i lederstillinger i næringslivet, det er en indre motivasjon. Det er også en drivkraft å tjene penger, forklarer hun, og legger til: 

– Det er mange som er mest syke i vilje sin. 

Og selv om motivasjon og drivkraft er på plass, kan det by på utfordringer å bare ha en arm. Sønnen har filmet mammaen i dagligdagse situasjoner, som kan bli vanskelige. Se filmen øverst i artikkelen. 

– Ikke kall alt kriser

Anne Grethe Solberg har også lært at det er mye vi kaller kriser, uten at det faktisk er det. 

– Jeg mener jeg har vært gjennom en krise. At det står noen og sikter på deg, og forsøker å drepe deg. Men det er veldig mye annet, som vi kaller kriser, uten at det er det, sier hun. 

Hun viser til at vi kaller det en krise om vi punkterer på en trafikkert motorvei, eller om vi mister visakortet. 

– Det er jo ikke det. Det slår meg da; dette er jo ingenting. Fiks opp!