TIL VURDERING: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sier han nå vurderer å innføre sorg som gyldig grunn til sykepenger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
TIL VURDERING: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sier han nå vurderer å innføre sorg som gyldig grunn til sykepenger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vurderer å innføre sorg som gyldig grunn til sykemelding

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) mener det er galt at folk som sørger får en feilaktig psykiatrisk diagnose. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag er ikke sorgreaksjoner gyldig grunn til å være borte fra jobb og få sykepenger. For mange som opplever traumatiske hendelser betyr det at de må sykemeldes på andre grunnlag. 

Svært ofte får personer i sorg en psykiatrisk diagnose, slik at de får sykemelding fra jobben.

Dialog med Legeforeningen 

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sier til TV 2 at de nå vurderer om sorg skal innføres som gyldig grunn til sykemelding. 

– Jeg og Arbeids- og sosialdepartementet er nå i dialog med Legeforeningen, for å finne ut hvordan vi kan finne en god avgrensing i et slikt system. Vi vet ikke hvor langt frem i tid dette ligger, men vi vurderer om det skal innføres, sier Eriksson.

Han sier det er problematisk at mange får psykiatriske diagnoser når de gjennomgår alvorlig sorg. 

FAKTA: Diagnoser og sorg

  • Sorg gir ikke rett til sykemelding, og leger vil derfor måtte bruke psykiatriske diagnoser hvis pasienten skal ha rett på sykepenger.
  • Det diskuteres om man burde hatt en egen sorgmelding som kan brukes istedenfor sykemelding, men dette er foreløpig ikke innført.
  • Det er videre en debatt om «Komplisert sorg» bør innlemmes i diagnosemanualene for psykiske lidelser.
  • Komplisert sorg vil i så fall være en diagnose som stilles først etter seks måneder, og sorgen går fra å være en normal reaksjon til å bli mer komplisert.
  • I en undersøkelse blant etterlatte etter selvmord og barnedød oppgir svært mange av de spurte at de fikk en psykisk diagnose i etterkant av dødsfallet.

– Fordelen med en sorgmelding er at de som trenger sykemelding fra jobb unngår belastningen det kan være å få en psykisk diagnose. I tillegg vil muligheten for en egen sorgrubrikk i sykemeldingsskjema gi oss verdifull informasjon til å følge opp de som trenger hjelp til å takle sorgen. Da vil vi komme tidligere i gang med riktig oppfølging, sier Eriksson. 

Arbeids- og sosialministeren mener det er en vanskelig problemstilling om sorg skal innføres som gyldig fraværsgrunn. Han sier heller ikke eksperter på området er enige. 

– Det som taler mot dette er spørsmålet om hvor grensen skal gå, og når sorg skal brukes som grunn. Sorg er en naturlig reaksjon, og vi skal ikke sykeliggjøre det, sier Eriksson. 

– Ved at alle sorgreaksjoner registreres som psykiske lidelser, blir ikke statistikken over sykefraværet og årsakene til det feil?

– Det er et av de viktigste spørsmålene dette reiser. Et viktig spørsmål er om vi får vi riktig statistikk eller et uriktig bilde av folkehelsen, og hvor mange som lider av psykiske lidelser, sier Eriksson. 

Bedt om utredning 

Leder i Allmennlegeforeningen, Kari Sollien, sier de har jobbet med problemstillingen i lang tid, men at det er svært utfordrende. 

– Vi har bedt departementet om en grundig utredning, og på et møte for et par uker siden lovet departementet at de skulle ta tak i dette, sier Sollien. 

Hun sier de ser at dagens system ikke fungerer godt nok, og at man må vurdere å endre systemet. 

– Vi anerkjenner at det er et problem, men det er åpenbart at det er vanskelig å sette en grense for når en eventuell sorgmelding skal gjelde, sier Sollien. 

Like rettigheter som ved influensa

Én som mener det er på høy tid å innføre sorgmelding er stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Hun mener dagens system har store mangler når det handler om sorg. 

– Det er selvfølgelig at leger må kunne gi folk som sørger en sykemelding. Men problemet med at de får feilaktige psykiske diagnoser blir ikke borte, og det kan ikke være sånn at nordmenn får hjelp når de har influensa, men ikke når man mister et barn, sier Andersen. 

VIL HA SORGMELDING: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener det er på tide å innføre sorg som egen rubrikk i sykemeldingskjema.Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix
VIL HA SORGMELDING: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener det er på tide å innføre sorg som egen rubrikk i sykemeldingskjema.Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix

Hun peker på at det er individuelt om folk kan og vil ha godt av å gå på jobb i en sorgprosess. 

– Det er veldig avhengig av hvilken jobb man har. I en barnehage eller på bussen kan man ikke gjemme seg eller ta en pause. Men jeg som sitter på en kontor hadde kanskje klart det bedre, sier Andersen. 

Også Andersen opplever at det er stor uenighet om innføring av sorgmelding. 

– Det er motstand, men det er å stikke hodet i sanden. Vi må få på plass denne muligheten for sykemelding på grunn av sorg, sier Andersen. 

Kan gi feil bilde

Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe (H) mener det må være opp til legen som fagperson, som sammen med pasienten må vurdere hva som er den beste løsningen i hvert enkelt tilfelle – ikke at man skal innføre nye diagnoser. 

– Jeg regner også med at arbeidsgiver bruker skjønn i slike situasjoner. Hvis sorgen er så stor at det går utover funksjonsevnen så er man jo syk, og da kan man få sykemelding på ordinær måte, sier Kambe. 

Kari Kjønaas Kjos (Frp), leder i helse- og omsorgkomiteen på Stortinget sier det er en vanskelig balansegang. 

VET IKKE OMFANGET: Kari Kjønaas Kjos (Frp) sier dagens ordning gir et galt bilde av hvor mange som er syke og av hva. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
VET IKKE OMFANGET: Kari Kjønaas Kjos (Frp) sier dagens ordning gir et galt bilde av hvor mange som er syke og av hva. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

– Selv om det føles tungt å gå på jobb, føles det for de fleste, bedre på jobben enn hjemme. Men vi vet at alle er forskjellige og trenger ulike ting for å bearbeide sorg, sier Kjos. 

Hun deler oppfatningen om at sorgmelding kan være en god mulighet. 

– Der hvor en sykemelding er det eneste riktige, vet vi at med dagens ordning, vil en slik sykemelding gi feil bilde av hvor syke vi samlet er i dette landet og av hvilken grunn. Sorg er ingen sykdom og jeg synes ideen om en sorgmelding er verdt å se nærmere på, sier Kjos. 

Arbeidsgivers rolle er viktig 

Medlem i helse- og omsorgskomiteen, Tove Karoline Knutsen (Ap) trekker frem arbeidsgivers rolle som svært viktig. Hun mener kontakt med kolleger og arbeidsplassen er god medisin. 

– Arbeidsplassen må legge til rette for at sørgende kan være til stede, selv om man ikke kan yte på topp. For mange er det viktig å være i sin vante hverdag. Dette må settes i system og bli en del av et generelt regelverk i arbeidslivet, sier Knutsen. 

Hun understreker at spørsmålet om en eventuell sorgmelding ikke har vært behandlet innad i Arbeiderpartiet, men sier det er uheldig at folk som sørger får psykiske diagnoser. 

– Jeg forstår at det oppleves veldig belastende, og at man føler seg lite sett og respektert av helsevesenet, for man er jo ikke psykisk syk, sier Knutsen