I et intervju som ble sendt på russisk TV søndag, sa president Vladimir Putin at Russland var klare til å bruke av sitt kjernefysiske arsenal under Ukraina-krisen. Foto: Rossija 24
I et intervju som ble sendt på russisk TV søndag, sa president Vladimir Putin at Russland var klare til å bruke av sitt kjernefysiske arsenal under Ukraina-krisen. Foto: Rossija 24

E-sjef Grandhagen fikk hakeslepp av Putins atomvåpen-uttalelser 

– Jeg må innrømme at kaffen holdt på å sette seg fast i halsen, sier sjefen for Etterretningstjenesten.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Generalløytnant Kjell Grandhagen fikk hakeslepp over president Vladimir Putins uttalelse om at han nesten satt med fingeren på «atomknappen» under Russlands annektering av Krim.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen snakker med Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, på Sikkerhetskonferansen 2015 i Oslo Kongressenter.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen snakker med Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, på Sikkerhetskonferansen 2015 i Oslo Kongressenter. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Jeg må innrømme at kaffen holdt på å sette seg fast i halsen da jeg så dette intervjuet med Putin. Det er ganske oppsiktsvekkende den måten Putin beskriver hvordan han var rede til å iverksette en høyere beredskap for atomstyrkene etter annekteringen av Krim, sa Grandhagen under åpningen av sikkerhetskonferansen i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tirsdag.

I en dokumentarfilm som ble vist søndag på en statlig russisk TV-kanal sa Putin at han var klar til å bruke atomvåpen mot Vesten dersom de blandet seg inn i hans invasjon av Krim-halvøya for ett år siden:

På spørsmål om Russlands atomstridskrefter ble satt i beredskap, svarte den russiske presidenten dette:

– Ja, det var vi klare til. Dette sa jeg helt åpent til mine vestlige kolleger, akkurat som jeg forteller det til deg nå.

Grandhagen viet Russland mye oppmerksomhet da han holdt sin årlige tale til Oslo Militære Samfund mandag kveld. Dagen etter fulgte han opp med å utdype hvordan uttalelser fra landets president spiller inn på Norges vurdering av naboen i nord.

Kjernevåpen som avskrekking

I sin årlige tale påpekte Grandhagen at Ukraina-krisen viste at det russiske lederskapet ser på militærmakt som et anvendelig middel til å oppnå utenrikspolitiske mål. For Norges del betyr det at vi står overfor en nabo med en stadig mer kapabel militærmakt, der kjernevåpen fortsatt utgjør fundamentet i den russiske avskrekkingsevnen:

– I moderniseringsplanene opprettholdes prioriteten til de strategiske kjernevåpenstyrkene, luftlandestyrkene, luftforsvaret og marinen. For 2015 er det annonsert at militærmakten vil få tilført ytterligere omtrent 150 fly og helikoptre av forskjellige typer, et antall nye luft-til-luft og luft-til-bakke-missiler, kryssermissiler og strategiske bombefly.

– Nordflåtens strategiske undervannsbåter er et av de mest sentrale elementene i Russlands kjernefysiske avskrekkingsevne. Disse undervannsbåtene – av Delta IV- og Dolgorukij-klassene, med deres tilhørende moderniserte og nye, interkontinentale missiler, og Nordflåtens og det øvrige forsvarets evne til å beskytte dem, er kjernen i russisk militært nærvær i Norges nærområder i nord.

– Vi vurderer at Kolahalvøya vil være den viktigste strategiske basen for Russlands strategiske, kjernefysiske kapasiteter også i fremtiden. Gjennom tilførsel av nye våpen og ny teknologi er Russland i ferd med å øke sin evne både til å benytte kjernevåpen og til å beskytte sine strategiske kapasiteter og kjerneområder. Disse våpnene har rekkevidde til å dekke store deler av norsk land-, luft- og sjøterritorium. Det forventes også tilførsel av flere nye kamp- og støttefartøy til Nordflåten i 2015, sa Grandhagen. (NTB/TV 2)