Slik vil Finanstilsynet gjøre det vanskeligere å få lån

For å bremse veksten i boligprisene og gjeld forslår Finanstilsynet et krav om at minst 2,5 prosent av boliglånet nedbetales årlig fra første år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

6. mars ga finansminister Siv Jensen (Frp) Finanstilsynet ti dager på å vurdere tiltak for å bremse veksten i boligprisene og folks boliglånsgjeld. Mandag var svaret klart, og i brevet foreslår Finanstilsynet en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets retningslinjer for boliglån.

Boligrenten har falt fra 7,3 prosent til 3,7 prosent siden 2008. Kilde: SSB
Boligrenten har falt fra 7,3 prosent til 3,7 prosent siden 2008. Kilde: SSB

Tilsynet opplyser at en innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis.

Rekordhøye boligpriser og gjeld

– Vi har en situasjon der det er sterk vekst i boligprisene, og husholdningenes gjeld vokser fortsatt mer enn inntektene. Gjelden i forhold til inntekten er rekordhøy og boligprisene er rekordhøye, sier direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, til TV 2.

Dette kan få store økonomiske konsekvenser, og føre til store skade for samfunnet, ifølge Balterzen. Boligprisene og størrelsen på lån henger tett sammen, og ved å bremse dette kan vi motvirke de negative konsekvensene. 

– Den situasjonen vi har hvor prisene vokser mye, fra et rekordhøyt nivå, og hvor gjelden også vokser mye fra et rekordhøyt nivå, gir grunn til uro. 

Økonomien din må tåle mer

Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få lån, blant annet ved at renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntakers betjeningsevne, økes med 1 prosentpoeng.

Dermed må økonomien din tåle en renteoppgang på 6 prosentpoeng, mot dagens 5 prosentpoeng, dersom Finanstilsynets forslag blir vedtatt. Dersom du har fastrente, må du kunne tåle en tilsvarende økning på 6 prosentpoeng ved utløpet av bindingstiden. 

– Dette kravet om stresstesting, sammen med andre krav, bidrar til å redusere risikoen til at folk tar opp lån de senere ikke klarer å betjene, sier Balterzen.

Tilsynet ønsker at kravet om 15 prosent egenkapital beholdes, men det kan lempes på kravet dersom det gis annen tilleggssikkerhet i annen eiendom. 

Vil ha slutt på avdragsfrie lån

I tillegg vil Finanstilsynet ha slutt på muligheten for at man slipper å betale avdrag på lånet de første årene. I stedet foreslås det et krav om at det betales avdrag på minst 2,5 prosent hvert år, dersom du har finansiert mer enn 65 prosent av boligkjøpet gjennom lån. 

Tiden for avdragsfrie lån for nye lånetakere den første tiden kan med andre ord være over, men har du allerede en avtale om avdragsfritt lån vil denne bli stående. 

– Forslaget gjelder nye lån, sier Balterzen. 

Videre reduseres maksimal belåningsgrad for rammelån fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.

Gir bankene lite fleksibilitet

Med forslaget ønsker tilsynet også at skjønnsutøvelsen fra bankene begrenses, selv om det gir den enkelte bank noe fleksibilitet. Likevel blir det en klarere avgrensning i hva den enkelte bank kan gi den enkelte lånetaker. 

Ifølge Balterzen viser deres undersøkelser at fleksibiliteten som gis, har blitt benyttet av bankene i stor grad.

Forslaget fra Finanstilsynet må gjennom de vanlige politiske prosessene før det eventuelt får følger for landets lånetakere. 

Kan bli nye regler allerede i mai

Finansminister Siv Jensen (Frp) opplyser i en pressemelding at forslagene nå sendes ut på høring, og at det gis en frist på seks uker. Dermed kan det komme nye regler allerede i mai. 

– Det er viktig å få konkrete faglige råd om hvordan risikoen i husholdningssektoren kan dempes. Vi vil sende forslagene på høring, og gå nøye gjennom dem i lys av høringsmerknadene, sier Jensen i pressemeldingen. 

Mangler tiltak rundt boligprisveksten

Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Peter Batta, mener forslagene rundt lån er fornuftige, og vil bli godt mottatt på politisk nivå. 

– Når det gjelder boligprisene så mangler jeg tiltak på det området. Det er noe annet enn å redusere lånemulighet. 

Han mener grunnen til prisveksten på boliger de siste årene er at det bygges for lite boliger, og at etterspørselen dermed overstiger tilbudet og fører til prisvekst. 

– Da blir det litt som smertestillende i mine øyne å lage en del krav til å få boliglån, for det løser ikke det grunnleggende problemet for hvorfor boligprisene øker. 

Torsdag er det ventet at Norges Bank vedtar en ytterligere nedgang i styringsrenten. 

TV 2 / NTB