– Stort problem at sorg kalles depresjon og angst

Da Elin Aspevik mistet sønnen måtte legen finne opp en diagnose så hun kunne være hjemme fra jobb.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har fortalt flere historier om foreldre som har mistet barna sine, og som har opplevd en omfattende sorgreaksjon som følge av tapet. 

Nærmere 45.000 personer sliter mer enn normalt med å takle sorgen, og trenger derfor ofte en sykemelding fra jobb. 

Må kalles med riktig navn 

– Opp til 50 prosent av de som mister et barn utvikler langvarige sorgreaksjoner. Vi trenger både en sorgmelding i den akutte sorgfasen, med muligheter til å betegne de umiddelbare reaksjonene og kalle det med riktig navn, sier psykologspesialist Unni M. Heltne, daglig leder ved Senter for krisepsykolog. 

Flere eksperter mener det er en stor mangel i det norske helsevesenet at sorg ikke kan være årsaken til en sykemelding, og at de som sørger får psykiatriske diagnoser. 

– Det er et stort problem at dette kalles andre ting, som depreasjon og angst. Da får man ikke den målrettede behandlingen som er nødvending, sier Helte i en debatt på TV 2 Nyhetskanalen. 

Legen måtte finne på

Elin Aspevik mistet sønnen sin, fem dager etter han ble født. Hun forteller om en sjokkartet opplevelse. 

– Vi var i sjokk og langt nede. Så gikk vi til legen og fikk beskjed om at sorgen ikke er grunn til å bli sykemelding. Han måtte finne opp en diagnose til oss, som ble en psykiatrisk diagnose, forteller Aspevik. 

FAKTA: Diagnoser og sorg

  • Sorg gir ikke rett til sykemelding, og leger vil derfor måtte bruke psykiatriske diagnoser hvis pasienten skal ha rett på sykepenger.
  • Det diskuteres om man burde hatt en egen sorgmelding som kan brukes istedenfor sykemelding, men dette er foreløpig ikke innført.
  • Det er videre en debatt om «Komplisert sorg» bør innlemmes i diagnosemanualene for psykiske lidelser.
  • Komplisert sorg vil i så fall være en diagnose som stilles først etter seks måneder, og sorgen går fra å være en normal reaksjon til å bli mer komplisert.
  • I en undersøkelse blant etterlatte etter selvmord og barnedød oppgir svært mange av de spurte at de fikk en psykisk diagnose i etterkant av dødsfallet.

I den akutte fasen forteller Aspevik at hun ikke brydde seg om hvilken diagnose hun fikk, fordi man bare vil være alene hjemme. Hun ville heller sett at de fikk en sorgmelding som både ville gjort at de kunne være borte fra jobb, og samtidig anerkjente sorgreaksjonen som noe normalt. 

– Du er ikke psykisk syk, men langt nede fordi du har mistet et barn. Det tar lang tid fra du mister et barn, til du klarer å håndtere det, få behandling og være i sorggrupper, sier hun. 

Ikke anti-depressiva 

Fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød (LUB), Trine Giving Kalstad, sier de aller fleste som mistet et barn blir arbeidsufør i kortere eller lengre tid. 

– Veldig mange ønsker en sorgmelding i stede for sorg som en diagnose. Det handler om å kalle en spade for en spade, og at det snakk om så sterke sorgreaksjoner at de ikke klarer å arbeide, sier hun. 

Giving Kalstad mener det er feil at de som sørger også får en psykisk diagnose som igjen utløser et tilbud om medisinering. 

– Anti-depressive-medisiner er ikke riktig behandling for mennesker i sorg, sier hun.

Psykologspesialist Helte mener at mangelen på en sorgdiagnose gjør at videre forskning uteblir. 

– Det bevilges alt for lite penger til forskning på etterlatte, sier Heltne.

Hun understreker at en sorgdiagnose først ville kunne tas i bruk seks måneder etter at personer har mistet noen eller opplever en traumatisk hendelse.

– Det har vært en frykt i fagmiljøet for å sykeliggjøre det som er en normal reaksjon, som mange sorgreaksjoner er. Men den frykten stammer nok fra fagpersoner som ikke har sett de langvarige og smertefulle reaksjonene på nært hold, sier Heltne.