Nordmenn mest plaget av smerter i hele Europa

Nordmenn er på smertetoppen i Europa – 30 prosent av oss sliter med kroniske smerter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tromsø-undersøkelsen gjennomføres for syvende gang i 2015 – denne gangen med et spesielt fokus på smerte. 

Testing av såkalt smerteterskel er nemlig et av forskningsprosjektene som er lagt inn i årets undersøkelse. Målet med undersøkelsen er å få 22.000 Tromsø-væringer til å la seg undersøke for å gi forskerne ny, og enda bedre kunnskap om sykdom og helse.

Tester smerte

– I denne testen skal jeg undersøke din følsomhet for smerte, forklarer seniorforskningstekniker Judy Sørensen på Universitetet i Tromsø.

Hun viser meg inn på et av flere test-rom som er bygget opp i forbindelse med undersøkelsen.

Rundt leggene får jeg to «trykkmålere» som pumpes opp ved hjelp av luft slik at det etableres et press på muskulaturen i beina. Det hele skjer automatisk, men jeg utstyres med en slags joy-stick som gir meg kontroll over testen.

– Du skal holde ut så lenge du klarer før du trykker på stopp-knappen, forklarer Judy.

30 prosent med kroniske smerter

Nasjonalt folkehelseinstitutt har gått inn med et eget prosjekt i Tromsø-undersøkelsen, og det er ikke tilfeldig at smerte er valgt som tema:

30 prosent av oss har kroniske smerter. Nordmenn er på smertetoppen i Europa.

– Smerte har stor innvirkning på søvn og depresjon. Det har faktisk innvirkning på sånne ting som hvor lenge man lever, forklarer seniorforsker Christopher Nielsen ved folkehelseinstituttet.

Tromsø-undersøkelsen har utviklet seg fra å være et prosjekt med fokus på særegne nordnorske helseutfordringer, til å bli en nasjonalt og internasjonalt viktig undersøkelse.

Prosjektleder Heidi Johansen viser oss rundt i lokalene som i måneder framover skal ta i mot minst 20.000 Tromsø-væringer. 

Leverer resultater til hele verden

– Her har vi bygd opp en egen lab hvor man gjør såkalt preanalytisk arbeid med alle prøvene. Resultatene blir formidlet til ulike samarbeidspartnere over hele verden, slik at de får betydning ikke bare i Tromsø.

Over halvparten av Tromsøs befolkning har deltatt i en eller flere undersøkelser de 41 årene de har pågått. De startet i 1974, og de funn man gjør får også betydning her hjemme.

– Den kunnskapen man henter inn er jo også til nasjonale myndigheter som kan legge det inn i forebyggingsrutiner. Ikke minst har ny kunnskap og hjerte-kar-sykdommer bidratt til å gi oss nordmenn bedre helse.

Edmund med siden 1974

I 41 år har Edmund Nilsen stilt kroppen sin til disposisjon for forskerne. Han er nå inne på sin syvende undersøkelser, og mener at hans bidrag er viktig. Selv om forskerne nå vet det meste om hans  kropp og sjel.

– Du føler deg ikke overvåket?

– Nei. Såpass må det være. Finner de noe galt med meg, får jeg vite det. Og det er jo godt å vite, sier 68-åringen.

Funnene som forskerne har gjort hos Edmund, og resten av de som har latt seg teste, har bidratt til å stanse det som etter krigen ble betegnet som en epidemi blant norske menn, nemlig hjerteinfarkt. 

– Det er jo en fantastisk folkehelsegevinst vi har sett ved at nå hjerteinfarkt-hyppigheten som drap halvparten av oss, nå er mer enn halvert, sier professor i samfunnsmedisin, Olav Helge Førde.

Han var med på å etablere institutt for samfunnsmedisin på Universitetet i Tromsø, og var også med på å organisere den første Tromsø-undersøkelsen.

– Den gangen ante vi ikke hvor viktig den skulle bli, ikke bare for Nord-Norge, men for folkehelsen i hele landet og verden for øvrig, sier han.

Smerte er sammensatt

I den syvende runden er man altså ute etter å forstå hva som utløser smerte. Smerte er nemlig den viktigste årsaken til sykefravær og uførhet her til lands..

– Hvorfor ønsker dere å finne ut hvor mye smerte jeg tåler?

– Smerte er en veldig sammensatt og egentlig spennende ting å studere, men selvfølgelig en forferdelig ting å ha. Særlig når det varer over tid. Derfor trenger vi mer kunnskap, og det er det vi nå søker gjennom Tromsø-undersøkelsen, sier seniorforsker Christopher Nielsen.