KRISEPSYKOLOG: Atle Dyregrov mener leger må ha mulighet til å gjøre noe annet enn å stille psykiske diagnoser for mennesker i sorg. Foto: TV 2
KRISEPSYKOLOG: Atle Dyregrov mener leger må ha mulighet til å gjøre noe annet enn å stille psykiske diagnoser for mennesker i sorg. Foto: TV 2

– Det er ikke riktig å stille en psykisk diagnose

OSLO (TV 2): Krisepsykolog Atle Dyregrov mener norske leger må kunne gi folk i kriser en sorgmelding.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har fortalt flere historier om norske foreldre som sliter med sterke og langvarige sorgreaksjoner etter å ha mistet et barn

Ifølge en av Norges fremste ekspert på sorg, krisepsykolog Atle Dyregrov, er det mellom 10 og 20 prosent av de som mistet en nær person som utvikler kompliserte sorgreaksjoner. 

– Hvert år er det 45.000 nordmenn som sliter med kompliserte sorgreaksjoner av den forlengede typen, sier Dyregrov til TV 2. 

Ingen diagnose

Han understreker at andelen som utvikler komplisert sorg er høyere hos foreldre som mister et barn, og mener det er for lite oppmerksomhet og kunnskap om sorg i det norske helsevesenet. 

– Norske fagfolk vet ikke nok om behandling av komplisert sorg. Vi har et langt steg å gå før behandlingen av kompliserte sorgreaksjoner er så god som den bør være, sier Dyregrov. 

Krisepsykolog Atle Dyregrov:
Mange er helt slått ut av det dødsfallet som har skjedd, og da må legen ha en mulighet til å gjøre noe annet enn å gi en psykiatrisk diagnose

Det finnes ingen diagnose for sorg, verken tidlig eller sent i sorgprosessen. For mange er det vanskelig å returnere til arbeidsplassen, og behovet for en sykemelding er stor. Leger over hele landet må derfor finne en annen diagnose som gir den sørgende rett på sykepenger. 

I svært mange tilfeller får derfor mennesker i sorg en psykiatrisk diagnose i en tidlig fase. 

– Det er ikke riktig å stille en slik diagnose. Mange er helt slått ut av det dødsfallet som skjer, og da må legen ha en mulighet til å gjøre noe annet enn å gi en psykiatrisk diagnose, sier Dyregrov. 

TRE ÅR SIDEN: Jan Inge Vigre Lien (39) mistet datteren for tre år siden. Han har savnet hjelp, og sliter også med en psyisk diagnose han fikk i den akutte sorgfasen. Foto: Ida Falch-Olsen
TRE ÅR SIDEN: Jan Inge Vigre Lien (39) mistet datteren for tre år siden. Han har savnet hjelp, og sliter også med en psyisk diagnose han fikk i den akutte sorgfasen. Foto: Ida Falch-Olsen

Han mener det bør innføres en sorgmelding, som kan brukes i en akutt sorgreaksjon. En sorgdiagnose vil kunne stilles dersom sorgen er komplisert, over lengre tid.

– Når det normale går over til å bli mer komplisert, mener han. 

Ikke hjelp 

Leder i Landsforeningen uventet barnedød (LUB), Trond Mathiesen sier til TV 2 at de svært ofte møter personer i sorg, som trenger behandling og hjelp. 

– Det er mange som kontakter oss ukentlig og forteller at de ikke får hjelp ut fra de behovene de mener å ha, sier Mathiesen. 

I en undersøkelse fra 2014 ble det kartlagt hvilke erfaringer pårørende og etterlatte har rundt det å bli sykemeldt i sorgprosessen. 

– Veldig mange fikk en psykiatrisk diagnose, og det opplever mange som problematisk, sier Mathiesen.

FAKTA: Diagnoser og sorg

  • Sorg gir ikke rett til sykemelding, og leger vil derfor måtte bruke psykiatriske diagnoser hvis pasienten skal ha rett på sykepenger.
  • Det diskuteres om man burde hatt en egen sorgmelding som kan brukes istedenfor sykemelding, men dette er foreløpig ikke innført.
  • Det er videre en debatt om «Komplisert sorg» bør innlemmes i diagnosemanualene for psykiske lidelser.
  • Komplisert sorg vil i så fall være en diagnose som stilles først etter seks måneder, og sorgen går fra å være en normal reaksjon til å bli mer komplisert.
  • I en undersøkelse blant etterlatte etter selvmord og barnedød oppgir svært mange av de spurte at de fikk en psykisk diagnose i etterkant av dødsfallet.

– De som har mistet noen er opptatt av å kalle en spade for en spade. De er i sorg og har ikke en psykiatrisk diagnose. Det er ikke deprimerte eller lider av angst. De er rett og slett i sorg, og ønsker at det anerkjennes i forhold til sykemelding, sier Mathiesen.

Kommer seg ikke videre 

Mathiesen understreker hvor viktig det er at mennesker som opplever komplisert sorg får hjelp over tid. 

– Hvis man ikke får hjelp og støtte i en traumatisk livssituasjon får de ikke bearbeidet det, og kommer seg ikke videre, sier han.  

Atle Dyregrov har forsket på sorg i over 30 år, og sier man må bli mer oppmerksom på de alvorlige helsekonsekvensene sorg medfører. 

– Det er en rekke alvorlige helsemessige konsekvenser som kan forebygges med bedre hjelp. Mor eller far som mister et barn dør tidligere enn andre og folk som går gjennom alvorlig sorg blir også lettere syke, sier Dyregrov. 

Skille sorg- og psykisk lidelser 

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen sier leger i Norge er splittet i synet om en sorgdiagnose. 

– Noen mener det bør være en diagnose, slik at man får synliggjort hva denne sekken med lettere psykiske lidelser er. Andre mener det vil sykeliggjøre de normale prosessene ved en vanlig sorg. Det er dette dilemmaet man står i, sier Hermansen. 

Fordi man ikke har en egen sorgdiagnose eller sorgmelding er en «situasjonsbestemt forstyrrelse» mye brukt.

– For å få rett på sykepenger må legen finne en diagnose som passer. Diagnoser brukes i statistikk som vi innretter helsevesenet vårt etter, og bak lettere psykiske lidelser ligger det en del sorglidelser, som kan være nyttig for myndighetene å ha innblikk i, sier Hermansen.