Volvo-klassikeren er nesten 40 år – men såvidt innkjørt
En ekte tidsmaskin, ikke er den dyr heller.
Ofte når vi skriver om gamle biler som selges, er det snakk om kuriøse og spesielle greier som har stått stuet bort i en hemmelig låve i årevis, gjerne et eksotisk sted i utlandet.
Og de koster ofte minst en årslønn. Gjerne flere ...
Men dette er et helt annet tilfelle.
Bilen er gammel, men var svært alminnelig – dessuten ser den veldig fin ut og har ekstremt lav kilometerstand i forhold til alderen. Og den er til salgs for en hyggelig pris!
Les historien om Volvos aller første sportsbil her:
Kun 23.290 kilometer på 39 år!
1976-modellen har faktisk ikke gått mer en drøyt 23.000 kilometer på nesten 40 år. Den er så og si helt original etter bildene i annonsen å bedømme.
Dette er faktisk noe så hverdagslig som en Volvo 242. Attpåtil en "L" utgave. Den aller billigste og enkleste versjonen.
Den har manuell choke, fire gir, er uten servostyring, uten sentrallås, aircondition eller el-vinduer, men med en utrolig enerverende tikkelyd, akkompagnert av et rødt blinkende lys, om du ikke tar på deg sikkerhetsbeltet sporenstreks ...
Se hele annonsen og alle bildene her:
Hverdags-klassiker
240 ble lansert som etterfølger til 140-serien i 1975. Dette er altså andre årgang av ur-240-en. Den plommerøde fargen var veldig vanlig de første par årene.
Få, om noen, hadde vel trodd at en simpel hverdags-Volvo skulle bli en klassiker. Det samme har folk trodd om VW Boble, Mini og ikke minst andre Volvo-modeller oppigjennom.
Det er vel knapt mulig å ha vokst opp i Norge på 70- og 80-tallet uten å ha et forhold til nettopp denne bilen. Og klassiker? Jepp - definitivt! Man formelig kjenner nostalgien skylle over en ...
Et par ting ...
Men det er et par ting som så smått bekymrer undertegnede med bilen. For det første. Kanalene er sortmalte, antakelig med bodyskydd av noe slag. Hvorfor? Det skal i alle fall ikke være slik ...
Det andre: På et par av bildene er den noe "rusk" helt nederst på dørene. Hva er det? Møkk og slaps - eller rust?
Takstativet må av. Det samme må de fæle plastikkhjulkapslene. De originale ligger heldigvis i bagasjerommet. Slikt liker vi.
Volvo 240 Turbo: Nå er den veteranbil
En eier og hyggelig pris
Prisen på 49.900 kroner er det neppe noe å si på. Kun én eier - antakelig i Sverige etter det vi forstår, er heller ikke feil.
Dette var på den tiden da Volvo virkelig skulle markere seg med fokus på sikkerhet. Et godt synlig og mye omdiskutert – ikke uten grunn – bevis på dette er de enorme støtfangerne som får et pengeskap fra Jøli til å se ut som en matboks fra Tupperware.
Og for all del – det den mangler av moderne dingser og duppeditter, tar den rikelig igjen på sjarm og nostalgi. Dette er "back to basic". Dette er også viktig og bevaringsverdig bilkultur fra nær fortid.
Volvo 240: Hva er det med denne bilen?
Dyr som ny
En ny Volvo i 1976 startet tilværelsen hos de litt velstående, kostbar som den var, selv i L-utgave. Så gikk ferden gjerne som solid, fornuftig og slitesterk bruktbil til en ikke fullt så bemidlet barnefamilie med bikkje, hytte og tilhenger.
Etter det igjen ofte som billigbil hos en ufølsom type i slutten av tenårene. Hvis store mål var å sette personlig preg på den med egne løsninger, stor stereo og enda større hjul, samt å vinne det lokale "Storgata Grand-Prix" og gjerne et ungpikehjerte i samme slengen...
Volvo 850 T-5R: Denne bilen ble et vendepunkt for Volvo
Skulle vært spiker i en kjellervegg
Før den til slutt – mett av dage – og fullstendig utkjørt, endte hos "høgger'n" 20 år og 350.000 kilometer senere.
Nå har de fleste blitt til spiker i en kjellervegg. Men altså ikke alle ...
Vi håper at den sjarmerende hverdagshelten finner en ny eier som tar godt vare på den!
Sjekk vår kjøpeguide for Volvo 240 her