Dobbeldipping er lov

Blir det bakteriespredning av dobbeltdipping? Er nøtteskåla en bakteriebombe? Matkontrollen har gått vitenskapelig til verks for å teste om flere bakteriemyter faktisk er sanne. 

Myte 1: Dobbeldipping
Fasit: Stemmer ikke

Mange ble introdusert for begrepet dobbeldipping i TV-serien Seinfeld, der karakteren George Costanza hardnakket påstod at det er greit å dippe en gang nummer to etter at man har tatt en bit av potetgullflaket.

For å teste ble ferdigdipper fra boks testet for bakterieinnhold både før og etter dippingen ble gjennomført. I to av boksene ble det dobbeldippet, i to andre enkeltdippet, og i de to siste ikke dippet i det hele tatt.

OK Å DOBBELDIPPE: Å dippe et potetgullflak, ta en bit, for deretter å dippe det én gang til, er helt ok. Bakteriemessig. Foto: Matkontrollen.
OK Å DOBBELDIPPE: Å dippe et potetgullflak, ta en bit, for deretter å dippe det én gang til, er helt ok. Bakteriemessig. Foto: Matkontrollen.

Og resultatet var overraskende: Testen Matkontrollen gjennomførte viste at det ikke er noen forskjell på dobbel- eller enkeldipping.

– Vi ser at mengden konserveringsmidler i dippen og saltet i chipsen gjør at det ikke er noen bakterier som blir overført. Det er tilsynelatende ikke noen forskjell i det hele tatt på å dippe én gang eller to, sier Bård Enger Mathiesen som er avdelingsingeniør for Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo. Han har hatt oppsynet med hele testforsøket.

Han påpeker imidlertid at det kun er testet for bakterier og ikke virus, så testen sier ingenting om sjansene for å bli smittet av sykdom ved dobbeldipping.

Sjokolade kom best ut av matvarene som var i kontakt med bakterier på bakken ute og inne i ett, fem og ti sekunder. Foto: Matkontrollen
Sjokolade kom best ut av matvarene som var i kontakt med bakterier på bakken ute og inne i ett, fem og ti sekunder. Foto: Matkontrollen

Myte 2: Femsekundersregelen
Fasit: Stemmer ikke

Femsekundersregelen skal innebære at bakteriene trenger mer enn fem sekunder på å feste seg om man mister mat på bakken.

– Det var ikke veldig mye vekst her, sier en overrasket Ingunn Skogsrud. Hun går tredje året på Bachelor i Molekylærbiologi og er en av studentene som har vært med på gjennomføringen av testen.

Fire matvarer er testet: Sjokolade, kjeks, brød og skinke. Hver av matvarene har vært i kontakt med bakken både ute og inne i ett, fem og ti sekunder for å se om det er noen forskjell.

I tillegg har studentene også gjennomført en såkalt positiv kontroll i et laboratorium, hvor de har sluppet maten på en plate hvor de har plantet bakterier som e.coli og andre bakterier som finnes i vann og jord.

– Den matvaren som har minst vekst er sjokoladen. Det er nesten ingen vekst eller forskjell på inne eller ute, sier Skogsrud.

Mest vekst er det på skinken, som også har testens våteste og mest klissete overflate. Men det ser ikke ut til at antall bakterier matvaren har plukket opp øker jo lenger maten har vært i kontakt med bakken.

Nøtteboksen undersøkes etter at vaskede og uvaskede hender hadde forsynt seg. Foto: Matkontrollen
Nøtteboksen undersøkes etter at vaskede og uvaskede hender hadde forsynt seg. Foto: Matkontrollen

– Ut ifra det forsøket her ser det ikke ut til at det er noen forskjell på om det har vært i bakken i fem sekunder eller ti sekunder, sier Skogsrud.

– Er det bakterier der, vil de feste seg. De venter ikke fem sekunder eller ti sekunder, de fester seg med en gang det er kontakt med overflaten, sier medstudent Asha Gutale.

Dermed burde du heller se på matvaren og hvor du har mistet den, framfor antall sekunder den har ligget på bakken, når du vurderer å spise mat som har falt på bakken. Dette er også den eneste av de tre bakteriemytene som er potensielt farlig, fordi du risikerer å få i deg bakterier som kan gjøre deg syk.

Myte 3: Nøtteskåla er en bakteriebombe
Fasit: Stemmer ikke

Den klassiske nøtteskålen i baren, som mange forsyner seg av, har lenge vært et diskusjonstema. Ettersom nøttene står ute lenge og mange forsyner seg av dem er det mange som har hevdet at dette er en bakteriebombe.

For å finne ut av om det virkelig er så ekkelt, satt studentene ut en skål med nøtter som de fikk mange ukjente mennesker i nærheten til å forsyne seg av, uten at de fikk vaske hendene først.

Og det viser seg at heller ikke dette er en bakteriebombe. For prøvene viste ingen særlig forskjell før og etter at folk forsynte seg fra skålen.

Akkurat som med dobbeldippingen skyldes nok også det saltet og konserveringsmidlene som er brukt på nøttene.

– Og det har nok også litt å gjøre med at de fleste har en grei håndhygiene, innbiller jeg meg, og da er det ikke så mange bakterier som overføres, sier Bård Enger Mathiesen, avdelingsingeniør for Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.

Matkontrollen sendes på TV 2 torsdager klokken 20.00.