– Ta deg tid til barn i sorg

Storesøsteren til Guro Aarø Scarfi døde i en bilulykke da Guro var ni år. Etter dødsfallet sto hun igjen med en sorg hun ikke forsto noe av.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Pappa ville høre nyheter på radioen, men fikk det ikke til fordi noe i bilen var galt. Men bilen bak oss hadde hørt på, og senere kunne de fortelle at radiokanalen hadde omtalt ulykken og offentliggjort navnet på søsteren min. Heldigvis fikk vi ikke vite det på den måten, forteller Aarø Scarfi til God morgen Norge.

Niåringen hadde hatt en fin dag med familien i skibakken. Det store sjokket skulle ikke komme før de var hjemme igjen. Da ringte presten på døren.

STORESØSTER: Storesøster Solveig Ellen med hunden Shippy. Foto: Privat.
STORESØSTER: Storesøster Solveig Ellen med hunden Shippy. Foto: Privat.

– Det ringte på døren, og presten sto utenfor. Mamma satt i stua. Hun gjenkjente presten, falt om og begynte å rope umiddelbart. Jeg skjønte ingenting, forteller hun videre.

Vanskelig å forstå

BILULYKKE: Bilen var totalskadd etter ulykken. Foto: Privat
BILULYKKE: Bilen var totalskadd etter ulykken. Foto: Privat

Storesøsteren Solveig Ellen (16) hadde ikke vært med i skibakken. Hun hadde blitt seksten år og fikk endelig spille med damelaget i håndball. Så langt kom hun aldri. På vei til håndballkamp mistet sekstenåringen livet i en bilulykke. For lille Guro på ni år var det vanskelig å forstå alt som skjedde.

– Kvelden før sa hun «Jeg er så glad i deg, jeg gleder meg til å se deg i morgen». Og plutselig lå hun i kirken. Jeg så henne ligge der kald og livløs, i rare, hvite i klær.

Guro husker at hun tenkte praktisk rundt alt som hadde skjedd med søsteren.

– Fryser hun nede i kisten? Får hun gjort lekser? Er hun sulten? Tørst?

Trodde hun kom tilbake

Det tok lang tid før niåringen skjønte at storesøsteren var borte for alltid.

– Jeg lette og lette, og det gikk i hvert fall ett år før jeg skjønte at hun ikke kom tilbake. Jeg besøkte Frelsesarmeen, og der fikk jeg fortalt at de som dør kommer tilbake sammen med Jesus. Så de første månedene lette jeg hver eneste dag, overalt, minnes Aarø Scarfi.

Ved å få tilbake søsteren, håpte hun at hun også skulle få tilbake foreldrene

– Foreldrene mine ble nesten helt borte. De gikk inn i en vanvittig sorg, sier hun.

SKREV BOK: Guro Aarø Scarfi skrev boken "Nå lukker jeg mitt øye" for å bearbeide tapet av søsteren hun mistet som niåring. Foto: TV 2.
SKREV BOK: Guro Aarø Scarfi skrev boken "Nå lukker jeg mitt øye" for å bearbeide tapet av søsteren hun mistet som niåring. Foto: TV 2.

Må lære mer om døden

I dag er det 33 år siden søsteren døde, og Guro ønsker at barn som opplever det samme skal få mer opplæring i hva døden er og hva det gjør med de som er pårørende.

– Jeg hadde vondt i både magen og hjertet og trodde selv at jeg hadde fått hjerteinfarkt, sier hun.

Likevel var den lille jenta alltid blid og ingen reagerte på at hun ikke bearbeidet sorgen på normal måte. En slik reaksjon mener hun bør være en varsellampe for voksne som omgås barn i sorg.

– Hvis du har opplevd noe så forferdelig og oppfører deg helt vanlig rett etterpå, bør det være et signal på at alt ikke er som det skal, advarer hun.

Se God morgen Norge-intervjuet med læreren og forfatteren i videovinduet ovenfor.