Ann-Karin (56) opplever søvnparalyse:
– Jeg kan føle et skremmende og ondt nærvær

Når drømmen kommer til liv i våken tilstand, utarter den seg fort som et mareritt.

Se for deg at du ligger i senga. Idet du er i ferd med å sovne, så hører du lyder, du opplever at det er noen i rommet og du føler at noen sitter på brystet ditt. Når du vil rope om hjelp, er du fullstendig lammet.

En skrekkinngytende opplevelse, men faktisk verken overnaturlig eller farlig. Fenomenet kalles søvnparalyse, og mellom 15 og 25 prosent av oss har opplevd dette – enten vi har skjønt hva det er eller ikke.

For mange er det nemlig heller nærliggende å tro at det spøker, eller at man holder på å bli gal.

– Jeg har selv tenkt at jeg holder på å bli gal, at dette er en sinnslidelse, at jeg er hysterisk, forteller Ann-Karin Gyttrup Strand (56).

Hun har med jevne mellomrom opplevd søvnparalyser siden 1986.

Som om det sitter noe på brystet

– Det arter seg slik at når jeg legger meg til å sove, så hører jeg plutselig sterke summelyder som øker i styrke, helt til jeg føler fysisk smerte i ørene. Når det har kommet så langt at jeg tenker at jeg ikke orker mer, så brer det seg en lammelse utover i kroppen, forteller hun.

– Jeg bruker veldig mye energi på å prøve å røre meg eller rope på mannen min, men det er fysisk umulig. Jeg er helt paralysert, men våken.

I tillegg til denne lammelsen, beskriver Ann-Karin at hun blir tungpustet – som om det sitter noe på brystet hennes –, og hun har også følt at det har vært et ondt nærvær i rommet.

– Da kommer skrekken: «Guri meg hva er det som skjer?» De første gangene jeg opplevde dette var jeg veldig redd, sier hun.

– I en periode jeg var religiøs husker jeg at jeg en gang tenkte at «nå er fanden selv her».

Ann-Karin Gyttrup Strand har opplevd søvnparalyser i snart 30 år, men blir nesten like redd hver gang. Ofte er det eneste som hjelper å stå opp.
Ann-Karin Gyttrup Strand har opplevd søvnparalyser i snart 30 år, men blir nesten like redd hver gang. Ofte er det eneste som hjelper å stå opp.

Drømmer i våken tilstand

Ekspert i søvnmedisin og overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Ullevål universitetssykehus, Stine Knudsen, betegner Ann-Karins søvnparalyseopplevelser som normale og fullstendig ufarlige.

– Det er slik at når vi sover om natten og drømmer, så er vi lammet. Det gjelder alle. Hos noen fungerer ikke den koblingen mellom at man er lammet i drømmesøvn og våken helt, forklarer Knudsen.

– Det Ann-Karin opplever er at hun har drømmelammelse i våken tilstand.

Knudsen forteller at man kan hallusinere både lyd og følelser, og det er dette som skjer med Ann-Karin. Hallusinasjonene er i virkeligheten drømmer, og fordi man er våken, blir disse skremmende.

– De fleste blir panikkslagne når de opplever dette – man skjønner ikke hva som skjer. Man får følelsen av å bli levende begravet, man klarer ikke å si noe, og hallusinasjonene er ofte marerittsaktige, beskriver Knudsen.

«The
Nightmare» av Henry Fuselli (1781) er en av de første dokumentasjonene på søvnparalyse. Det gir et klassisk bilde av hvordan søvnparalyse ble oppfattet - som et demonisk besøk.
«The Nightmare» av Henry Fuselli (1781) er en av de første dokumentasjonene på søvnparalyse. Det gir et klassisk bilde av hvordan søvnparalyse ble oppfattet - som et demonisk besøk.

«Ridd av maren»

Knudsen sier at dette ondskapsfulle nærværet er en gjenganger, og i mange tilfeller ser også folk en demonisk eller hekselignende skikkelse i rommet.

– Ofte opplever de at det er denne som kommer og setter seg på brystet, fordi man også blir tungpustet under en søvnparalyse. Dette er et gammelt, arketypisk fenomen – og det er nok også her begrepet mareritt kommer fra, fordi man blir «ridd av maren».

Knudsen kan ikke si noe om hvorfor nettopp denne skikkelsen går igjen, men akkurat tungpusten har sin naturlige forklaring. Man er nemlig også lammet i den muskulaturen man ville ha brukt for å trekke en ekstra dyp pust – som man ofte vil i en stresset situasjon.

– Man puster automatisk under en søvnparalyse, men kan ikke trekke en ekstra pust, og derfor opplever man tungpust, forklarer Knudsen.

Viktig å skille mellom psykose og søvnparalyse

Selv om søvnparalyse faktisk er forenlig med en psykose om det ikke hadde vært for at den spesifikt er knyttet til søvnen, kan Knudsen berolige alle de som i likhet med Ann-Karin har følt at de har vært i ferd med å bli gal.

– Dette er ikke noen psykisk sykdom. Jeg har vært ute for pasienter som først har fått vite det, men da har det ikke kommet fram at dette bare skjer i forbindelse med søvn – at det ikke er sånn at man også går rundt på dagtid og ser skikkelser, sier Knudsen.

– Og dette er det viktig at man skiller mellom. Søvnparalyse er et spesialfelt.

For Ann-Karin førte denne frykten for at det var hun som holdt på å bli gal, til at det tok ti år før hun turte å gå til noen med symptomene sine. Og Knudsen kan bekrefte at Ann-Karin nok ikke er alene om å ha det sånn.

– Jeg tror helt bestemt at mange ikke skjønner hva det er de har opplevd, og en del tør nok heller ikke å si ifra, sier hun.

– Mange føler at de holder på å bli gale. Men de er altså ikke det.

Du kan se klippet fra da Ann-Karin Gyttrup Strand og Stine Knudsen gjestet God Morgen Norge øverst i saken.