BEKYMRET: Forbundsleder Knut Are Svenkerud i Kriminalomsorgens yrkesforbund utenfor Oslo kretsfengsel. Foto: TV 2
BEKYMRET: Forbundsleder Knut Are Svenkerud i Kriminalomsorgens yrkesforbund utenfor Oslo kretsfengsel. Foto: TV 2

– Vi aner ikke hvem vi har bak murene

Fengselsvesenet vet ikke hvor mange som innsatte som står i fare for å bli radikalisert.

Mandag fortalte NRK at det innføres strakstiltak mot radikalisering i norske fengsler. Tiltakene settes i verk etter terrorangrepene i Paris og København.

– Vi har som et av tiltakene i forbindelse med iverksettingen av handlingsplanen mot voldelig ekstremisme et punkt som handler om arbeid mot radikalisering i fengslene, sa justisminister Anders Anundsen til NRK.

22-åringen som sto bak København-terroren ble ifølge danske medier radikalisert i fengsel, og havnet på den danske kriminalomsorgens lister over 39 radikaliserte dansker i fengsel.

– Et alvorlig svakhetstegn

Leder Knut Are Svenkerud i Kriminalomsorgens yrkesforbund sier til TV 2 at det ikke er mulig å tallfeste hvor mange innsatte i norske fengsler som er radikaliserte eller står i fare for å bli det.

– Jeg aner ikke hvor mange det gjelder i Norge. Det er et alvorlig svakhetstegn og en sikkerhetsrisiko at vi ikke vet hvem vi har bak murene, sier Svenkerud.

Han sier rett ut at dagens system ikke er godt nok, til tross for at det allerede i 2005 ble etablert et samarbeid mellom politiet/PST, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen som bærer navnet INFOFLYT.

– Det dekker ikke dagens behov. Vi trenger en bedre verktøykasse for å forebygge radikalisering i fengslene, der vi kan drive med målrettet innhenting av informasjon, fortsetter han. 

Forbundslederen etterlyser et system som avslører hvem som snakker med hvem, og hvorfor, vil gjøre at man kan ligge i forkant.

– Det vi ønsker er å være en informasjonsbank, samle informasjon og dele den med politiet. Så er det fortsatt politiet som skal ha ansvaret for å forebygge det som er uønskede hendelser utenfor i samfunnet. Da kan vi bygge et puslespill slik at vi kan ligge i forkant og avverge mulig ny kriminalitet eller terror, sier Svenkerud til P4.

Storberget etablerte ikke særlige tiltak

I 2006 ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste arbeidet aktivt i kulissene for å forhindre radikalisering. Da sa Svenkerud til VG at han hadde varslet Justisdepartementet om problemstillingen.

Fire år senere, i 2010, ga imidlertid Justisdepartementet, som da var ledet av Knut Storberget (Ap), uttrykk for at radikalisering ikke var en aktuell problemstilling, og at det derfor ikke ble etablert særlige tiltak.

Svenkerud sier i dag at han ikke deler vurderingen som Justisdepartementet ga i 2010, og understreker samtidig at radikalisering i norske fengsler på ingen måte er en ny problemstilling. Forslaget om en «etterretningstjeneste» i fengslene for å overvåke fangene ble også lansert i mars 2013, uten at det førte frem.

– Vi kommer til å trappe opp innsatsen både strategisk og operativt. Det handler mye om det daglige arbeidet, det å være oppmerksomme og bevisste på hva som skjer i våre fengsler, sier direktør Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet til NRK.