Slik skal Robin (20) komme seg til Mars

Stavanger-gutten har slått ut over 200.000 og er blant de siste 100 som slåss om 24 plasser.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I to år har den ideelle organisasjonen Mars One drevet siling blant de 202.586 som søkte om å få være med blant de 24 første som skal bosette seg på planeten Mars fra år 2024.

TV 2 kunne mandag fortelle at blant de siste 100 som nå gjenstår, finner en Robin Andre Ingebretsen (20) fra Stavanger.

For en måned siden gikk de 660 kandidatene som da gjenstod, gjennom en åtte minutters lang psykologisk undersøkelse, som endte med at Robin gikk videre.

Han er fra seg av begeistring, og har på ingen måte tenkt å trekke seg i siste liten. Nå begynner alvoret som kan ende med at den norske 20-åringen blir blant de første som drar til Mars.

– Om et par måneder begynner vi, de siste hundre som gjenstår, med trening. Jeg har fått vite at vi skal deles i grupper og trenes fysisk og mentalt, enten i Nederland eller Danmark. Det vil bli en mengde oppgaver som skal løses underveis, og vi vil trolig bli observert kontinuerlig. På grunnlag av treningen og hvordan vi fungerer i grupper, samt ikke minst hvordan Mars One bedømmer psyken vår vil de 24 siste bli plukket ut, sier han til TV 2.

FAKTA OM MARS ONE

  • De bemannede romferdene vil alltid bestå av fire personer på hver tur, to menn og to kvinner. Reisen fra Jorden til Mars vil ta vel sju måneder.
  • På den første turen er målet at alle fire er fra hvert sitt kontinent.
  • Utvelgelsen av de 40 - 60 deltakerne som skal besette de første 24 plassene som skal dra til Mars skal være ferdig innen 2015. 
  • Deretter får de sju års trening hvor de skal settes i stand til å fikse alt fra matlaging til å reparere avansert utstyr som skal innstalleres på Mars.
  • En del av finansieringen består i å selge TV- og nettrettighetene til prosjektet. Mars One skal bli verdens største reality-serie som skal vare i minst ti år.
  • Alt skal filmes og legges ut. Fra siste runde av utvelgelsen, til treningen, forberedelsene, turene med utstyr, egne livekameraer på Mars, og ikke minst følge den sju måneder lange ferden gjennom verdensrommet for de fire første som skal bosette seg der.
  • Mars One har et budsjett på vel 36 milliarder norske kroner. 
  • Atmosfæren på Mars er tynn, temperaturen kan variere mellom minus 120 og rundt null grader om sommeren. 
  • Årstidene varer vel dobbelt så lenge som på jorden og beboerne må gå med romdrakter når de beveger seg utendørs.
  • Boenhetene skal være på vel 50 kvadratmeter med kommunikasjonssystemer som kan sende og motta videohilsninger fra familie og venner på jorden. 
  • Mars Ones målsetting er at det skal bo 1000 personer på Mars om 100 år.
  • Det er minimum 56 millioner kilometer til Mars, 146 ganger lenger enn til månen. Siden både jorden og Mars beveger seg varierer avstanden, maksimalt er den 401 millioner kilometer unna.
  • Reisen til Mars tar mellom 150 og 300 døgn. Reisetiden er avhengig av hvordan de to planetene er i forhold til hverandre når raketten skytes opp.
  • Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem, og blir ofte beskrevet som den røde planeten på grunn av sitt rødlige utseende. Mars er omtrent halvparten så stor som jorden i diameter.
  • Av alle planetene i solsystemet er årstidene på Mars mest lik jordens, fordi helningen på rotasjonsaksene er veldig like. 
  • Årstidene er dobbelt så lange som jordens ettersom omløpstiden rundt solen tilsvarer 1,88 år på jorden.
  • Overflatetemperaturene varierer i snitt fra minus 87° C vinterstid ved polene til minus 5° C om sommeren.

– Har vært en drøm

ENSOMT: Boenhetene skal bygges opp slik at det etterhvert blir en liten landsby på Mars. Foto: Mars One
ENSOMT: Boenhetene skal bygges opp slik at det etterhvert blir en liten landsby på Mars. Foto: Mars One

Ingebretsen tar for tiden fag på privatgymnaset Sonans i hjembyen, og er sammen med Christian Knudsen (34) fra Danmark de eneste to fra Skandinavia som skal slåss om å komme gjennom nåløyet.

At reisen er en enveisbillett plager ikke Ingebretsen.

– Foreldrene mine har ikke så lyst til at jeg skal reise. Det er nesten så de håper litt at det skjer noe så jeg ikke kan reise. Men de støtter meg jo. Dette har vært drømmen min siden jeg var liten, forteller Robin.

Må være lagspiller

Det er nøyaktig 50 kvinner og 50 menn som har gått videre. Sør- og Nord-Amerika er representert med 39 kandidater, mens 31 kommer fra Europa. Deretter er det 16 fra Asia, sju fra Afrika og sju fra Oseania.

– At man har gått videre og er blant de beste individuelle kandidatene, tilsier ikke at de automatisk trenger å være en god nok lagspiller. Jeg ser frem til hvordan kandidatene klarer seg videre når de må jobbe sammen og vil bli utfordret, sier lege Norbert Kraft fra Mars One.

Vil bli ansatt av Mars One

LANDING: Slik skal landingsplassen se ut. Foto: Mars One
LANDING: Slik skal landingsplassen se ut. Foto: Mars One

Går alt etter planen skal fire mennesker settes på et romskip med kurs mot Mars om åtte år.

Når de 24 siste er plukket ut vil de måtte signere en kontrakt og bli formelt ansatt i Mars One. Deretter starter intensiv trening med tanke på å løse oppgavene som venter på ferden til den røde planet.

– Såvidt jeg vet åpner de for å ta inn ytterligere deltakere underveis mellom 2016 og 2024, når det første bemannede romskipet tar av fra Jorden mot Mars, sier Ingebretsen.

100 kvadrameter å bo på

De første fire reisene er planlagt å bestå av seks personer. Innbyggerne i den nye kolonien vil få en boenhet på vel 250 kubikkmeter, tilsvarende 100 kvadratmeters leilighet.

Boligenhetene skal bygges på Mars av moduler som settes sammen og det vil bli lagt stor vekt på at bosetterne kan innrette seg så komfortabelt som mulig da de skal være på planeten i lang tid, faktisk resten av livet.

Vil koste over 40 milliarder

LEILIGHET: Det skal legges stor vekt på komfort. Foto: Mars One
LEILIGHET: Det skal legges stor vekt på komfort. Foto: Mars One

En av de store utfordringene til Mars One er finansieringen. Organisasjonen jobber med å samle midler gjennom TV- og nettrettigheter, sponsorater, donasjoner og salg av patentrettigheter.

Det er forventet at kostnadene frem til den første ekspedisjonen reiser vil være over 40 milliarder kroner.

Det er ennå ikke avgjort hvem som skal utvikle og bygge raketten som skal bringe personene og utstyret til Mars. Det står mellom Lockheed Martin som forsyner det amerikanske forsvaret med våpen eller selskapet SpaceX som brukes av blant annet NASA til å forsyne romstasjoner.

Mat fra drivhus

Når de første seks lander på Mars vil de måtte installere solpaneler og boenhetene, samt drivhusenhetene hvor de skal dyrke frukt og grønnsaker til eget forbruk.

Vedlikehold og sjekking av utstyr og materiell vil utgjøre en viktig del av de første bosetternes hverdag. Utover det vil forskning være viktig.

Det er mange usikkerhetsmomenter og spørsmål som trenger å besvares ganske fort for å være i forkant av problemer som kan oppstå.

43 romferder til Mars

MAT: Egne drivhus som drives av solenergi skal opprettes. Foto: Mars One.
MAT: Egne drivhus som drives av solenergi skal opprettes. Foto: Mars One.

NASA planlegger en bemannet romferd til Mars i år 2030. Siden 1960 har NASA gjennomført 43 ubemannede romferden til Mars.

Av disse har 22 vært delvis mislykket, enten fordi de aldri kom frem eller fordi formålet aldri ble innfridd på grunn av tekniske problemer.

I 2013 sendte India romfartøyet Mars Orbiter til den røde planet. Fra før har USA, Russland, Kina og Japan sendt romfartøy til Mars.