DEPRIMERT: Åse Skjølberg (28) går ofte tur med hunden Walter. Mange år med alvorlig depresjon gjør at hun føler seg annerledes. Foto: Privat
DEPRIMERT: Åse Skjølberg (28) går ofte tur med hunden Walter. Mange år med alvorlig depresjon gjør at hun føler seg annerledes. Foto: Privat

Åse (39) var friskmeldt og tilbake i jobb – da kom nedturen

Mange år med depresjon gjør at trebarnsmoren Åse Skjølberg føler seg annerledes. Ny forskning viser at stresshormon skader hjerneceller.

Åse Skjølberg ble alvorlig deprimert i forbindelse med sitt andre svangerskap for 11 år siden.

– Jeg var vant til å håndtere tunge tanker og vanskelige følelser, men nå sviktet evnen min til å fungere. Jeg sluttet å virke rett og slett, forteller trebarnsmoren.

Ny forskning viser at høyt nivå av stresshormonet kortisol over tid skader hjernen. Pasienter som lider av depresjon har en svikt i systemet som styrer stress, og risikoen for tilbakefall er derfor stor.

LEDER FORSKNINGEN: Åsa Hammar har ledet forskningsteamet i Bergen. Foto: Privat
LEDER FORSKNINGEN: Åsa Hammar har ledet forskningsteamet i Bergen. Foto: Privat

Forskere ved Universitetet i Bergen har nylig avsluttet et tre år langt studie på depresjon, mentale funksjoner og kortisol. 

Les mer om forskningsstudiet her.

Stresshormon

Kortisol er et stresshormon som finnes naturlig i kroppen. Nivået stiger under stress, for så å falle naturlig igjen. Hos alvorlig deprimerte ser man at kortisolverdiene ikke regulerer seg naturlig, og hjernen forblir stresset. Dette kan på sikt skade hjernen og svekke hukommelse og kognitive ferdigheter.

Åsa Hammar er psykolog og har ledet forskningsgruppen. De ser en klar sammenheng mellom stadig tilbakefall for deprimerte og svikt i kognitive ferdigheter.

– Halvparten av pasienter som blir diagnostisert med første episode med depresjon vil få at tilbakefall innen 2 år, sier Hammar.

Svekket også etter sykdom

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene og rammer 10-20 prosent av befolkningen i løpet av livet. Depresjon er en alvorlig og sammensatt lidelse som karakteriseres av emosjonelle, biologiske og kognitive kjennetegn.

– Deprimerte skårer lavere på tester av hukommelse og hemming av tankemønstre både under og etter en alvorlig depresjon, forteller psykolog og forskningsleder Åsa Hammar.

TUR I SKOG OG MARK: Hunden Walter er godt selskap i tunge stunder. Foto: Privat
TUR I SKOG OG MARK: Hunden Walter er godt selskap i tunge stunder. Foto: Privat

Tilbakefall 

Åse var borte fra arbeidslivet som journalist i 2-3 år og gikk til behandling. Da hun var friskmeldt og skulle tilbake i arbeidslivet, kom nedturen.

– Jeg sammenligner min kognitive kapasitet med en sylinder hvor det var forventet av meg selv, arbeidskolleger og sjefer at jeg skulle ha 100 prosent kapasitet.

Åse var vant til å ha høy kreativitet og var over gjennomsnittet god på å utføre mange arbeidsoppgaver raskt og effektivt.

– Tilbake i jobb merket jeg at arbeidskapasiteten var redusert fordi jeg brukte en stor del av den totale kapasiteten på å holde symptomene på sykdommen i sjakk.

Skjølberg har deltatt med innspill til forskningsprosjektet Hammar har ledet.

– Arbeidet og forventningen var ikke tilpasset den reduserte kognitive kapasiteten hennes, det ble derfor en økt belastning som i sin tur hadde negative konsekvenser for hennes mentale helse, forklarer Hammar.  

Dreper hjerneceller

Høye kortisolnivåer kan drepe hjerneceller, men det er for tidlig å si om depresjon i seg selv gir varig hukommelsesvikt og konsentrasjonsproblemer.

– Vi har ikke belegg for å si at høyt kortisolnivå gir depresjon, men vi vet at høyt kortisolnivå medvirker til konsentrasjonssvikt og hukommelsesvansker, sier Hammar.

Resultatene fra prosjektet vil hjelpe forskerne til å se nærmere på hvordan behandlingen kan bedres og hvordan færre kan unngå å falle tilbake i nye depresjoner. 

HVERDAGSLIG GLEDE: Åse sier hun finner større glede i små ting enn tidligere. Foto: Privat
HVERDAGSLIG GLEDE: Åse sier hun finner større glede i små ting enn tidligere. Foto: Privat

– Vi skal undersøke videre om oppkmerksomhetstrening og konsentrasjonsøvelser kan bidra til å holde kortisolnivået nede og forebygge nye episoder av depresjon, avslutter Åsa Hammar.

 Ikke dårligere - men annerledes

Åse har gjort bevisste valg i livet sitt etter periodene med depresjoner.

– Jeg merket at jeg brukte lengre tid på enkelte oppgaver, jeg trengte hyppigere pauser og konsentrasjonen var ikke som før sykdommen.

Hun opplevde at jobben som journalist med deadlines og høye krav skapte mer stress.

– Dette gjorde meg både usikker og trist, jeg ville bare at alt skulle være som før.

Åse valgte å endre karriere. I dag jobber hun som medforsker og har blandt annet deltatt i flere studier innen psykisk helsevern og bidratt i bøker om psykisk helse.

Det har vært viktig for Åse å ta innover seg at livet ikke blir helt som før.

– Jeg føler jeg har tilgang på langt flere gleder nå enn før, fordi jeg ikke tar ting for gitt lengre. Ingenting i meg er ødelagt, bare annerledes, avslutter Åse Skjølberg.

Du møter Åse Skjølberg og forsker Åsa Hammar i God morgen Norge, onsdag 18. februar, kl. 07.40.